oss 100 kroner!
Allerede i 2018 sa sjefen for den iranske revolusjonsgarden, Qasem Soleimani, at Iran både er rede til og i stand til å blokkere Hormuzstredet i tilfelle USA skulle utløse en krig mot landet. Det var etter at Donald Trump hadde kommet med grove trusler mot Iran. Soleimani sa at USA eventuelt kunne starte en krig mot Iran, «men det er vi som vil avslutte den.»
Over 30 prosent av verdens oljeeksport går gjennom Hormuzstredet. Blir denne eksporten blokkert, vil det sende verdensøkonomien i fritt fall. Oljeanalytikere snakker om oljepriser på 200 eller 300 dollar per fat.
Det er et prisnivå som verdensøkonomien ikke tåler, og det vil sannsynligvis få hele korthuset av gjeldspapirer og papirbaserte valutaer til å rase, skriver Pepe Escobar i artikkelen Iran Goes for «Maximum Counter-Pressure».
Det Soleimani sier er alt annet enn tomme trusler. For ham og den iranske ledelsen handler det om å forsvare sitt lands eksistens. Hvis Irans skjebne står på spill, er det ingen tvil om at både landets øverste leder og hele den politiske og militære ledelsen vil svare med de våpnene de har. Og Iran har utvilsomt styrke til å bokkere Hormuzstredet.
Iran sier de har missiler som kan senke ethvert marinefartøy i disse farvannene med full presisjon. Det vil ikke nytte for USA å «ta ut», som det heter i militærspråket, utskytingsbasene for disse missilene, for de finnes antakelig i hopetall langs hele Irans sørkyst.
Og for den sivile oljehandelen trengs det ikke engang et senket tankskip for at hele transporten stopper opp. I det øyeblikket da oljetransportørene vet at Iran vil stenge stredet, stopper de å sende sine skip inn i og ut av Hormuz. Ikke et forsikringsselskap i verden vil forsikre en eneste oljelast under slike vilkår.
Og som Escobar peker på i sin artikkel: Hvis Iran satser på å stenge stredet så vil de ikke gjøre det på noen fordekt måte. De vil gjøre det offentlig og krystallklart for all verden. Og da vil stredet være stengt, selv uten at det er abfyrt et eneste missil.
Og skulle krigens gale hunder virkelig få viljen sin, vil Iran svare assymetrisk. Saudifamiliens diktatur ville stå for fall og skulle Israel delta i et angrep på Iran, ville Hezbollah i Libanon neppe nøle med å sende et regn av missiler over Israel. Hele regionen ville være i flammer før det er gått noen få døgn.
Det finnes virkelig folk i nøkkelposisjoner i Israel, USA og Saudi-Arabia som er villige til å sende verden ut i et slikt ragnarok. Men det må også finnes mer edruelige og nøkterne militære ledere som innser at USA ikke kan gjøre dette uten å påføre seg sjøl og sine allierte ubotelige skader. Det er antakelig derfor Irans øverste leder Ayatollah Khamenei kunne stå på iransk TV og ganske enkelt si:
Det blir ingen krig. … Vi går ikke inn for krig og [USA] ønsker det heller ikke. De vet at det ikke er i deres interesse.
USA har satt i verk mange kriger som har hatt katastrofale følger, også for USA sjøl. Men det har vært mot mye svakere motstandere. I Iran har USA en motstander av en type som Washington aldri har prøvd seg på før. Og bak Iran står Russland, Kina og det meste av det asiatiske kontinentet.
En krig mot Iran kan være den krigen som setter et punktum for USA som hegemonisk supermakt.
Sjakk er et persisk spill som iranerne behersker bedre enn sine motstandere i USA. Vi spør i overskriften om det er sjakk matt i Persiabukta. Det ville det antakelig være dersom det ble krig.
Dagens situasjon minner mer om det som i sjakkspråket kalles patt, som er en stilling hvor den spilleren som skal trekke, ikke har noe lovlig trekk, samtidig som spillerens konge ikke står i sjakk. Ved patt ender partiet remis (uavgjort).
