Norske strømkunder subsidierer global storkapital med milliarder av kroner

7
Illustrasjon: Shutterstock

Stadig flere oppdager at gjenværende norsk natur er i ferd med å bli nedluset av monsterturbiner. Det er dyr, ustabil og lite kraft, og det er ikke bruk for den i Norge. Vi har overskudd av vannkraft. Protestene øker over hele landet. Dette skriver Jan Herdal Oljekrisa.no. Herdal skriver videre:

Det hele begynte med da daværende energiminister Terje Riis-Johansen (Sp) sørget for at Norge ble meldt inn i det svenske elsertifikatmarkedet fra 1. januar 2012.

Det var grønt skifte og fornybar kraft, må vite. Dette var Sps og SVs baby i den såkalte rødgrønne regjeringen. Det skal sies til statsminister Jens Stoltenbergs forsvar at han var skeptisk, men han prioriterte statsministertaburetten, som springbrett for sin videre karriere.

I årene som har gått, er saken blitt et skoleeksempel på hvordan den norske dypstaten fungerer. Ingen har rørt ved monsteret. I dag løper Frps energiministre rundt som lydige skolegutter og forsvarer en avtale som er så dårlig for Norge at den egentlig hører hjemme i en riksrett.

Men hvem skal åpne riksrett – de medskyldige? Slik fungerer konsensus. Vi har gitt opp. Misbruk av offentlige midler i inn- og utland er blitt en del av dagens (u)orden.

En utrolig bestemmelse i avtalen er at hvert land skal betale like mye, uansett hvor kraften bygges ut. Av siste statusrapport fra NVE framgår at målet på 28,4 TWh ved utgangen av 2020 praktisk talt allerede er nådd. 19,9 TWh er bygget ut i Sverige og bare 8,3 TWh i Norge.

Med en snittpris på 16 øre pr. KWh er det allerede klart at norske kraftkunder kommer til å subsidiere svenskene med mange milliarder kroner i åra som kommer. Som kunder er vi også pålagt å betale to tredeler av kostnadene for nettutbyggingen.

Videre skriver NVE at over 23 TWh er under bygging pr. april i år, av dette snaut 13 TWh i Sverige og 9,5 TWh i Norge. Det synes å ha blitt et kappløp som er kommet ut av kontroll. Selvsagt vil svenskene ha ut mest mulig av norske kraftkunder.

Alle kraftselskap i Norge er pålagt å kjøpe sertifikater tilsvarende en viss andel av sitt strømsalg. Andelen har økt kraftig, og vil fortsette å øke. Den var på rundt 5 prosent i 2013, økte til 15 prosent i fjor, og vil nå toppen, 20 prosent, i 2021.

Her er en illustrasjon fra Sintef på de såkalte «grønne sertifikatene».

Kommentar

Det er altså konstruert et helt unødvendig marked som til slutt fører til at forbrukerne får regninga. På veien dit kan ulike kapitalgrupper spekulere i de grønne sertifikatene. De grønne sertifikatene fører også til at unødvendige og miljøfientlige vindindustrianlegg får skattesubsidier av staten som forbrukerne betaler.

Blant dem som har slått til på denne gavepakken fra Solberg-regimet er Google, BlackRock og Facebook. De to første eier og kontrollerer Tellenes vindpark i Sokndal og Lund kommuner. Facebook kjøper kraftproduksjonen fra tre norske vindparker i Bjerkreim-området fra investeringsselskapet Luxcara, mens det svenske energiselskapet Vattenfall har inngått avtale om å overføre og balansere kraften.

Dette er klassekamp fra storkapitalens side under grønne faner. Miljøargumenter blir brukt for både å plyndre norsk natur mest mulig og å tyne enda mer profitt ut av forbrukerne. Det er heldigvis i gang et klasseopprør mot denne politikken. Det er kommet mest tydelig til syne i form av motstanden mot ACER og nå i det siste også opprøret mot vindindustriens rasering av natur og lokalsamfunn.

Les mer om vindkraft på steigan.no her.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. SHO says:

    Man må være klar over at det finnes en joker i systemet når det gjelder det norske strømforbruket.

    Gamle olje og gass felt opplever trykkfall. Dette er noe som fører til lavere utvinningstakt av olje og gass. Det kan feks resultere i at gasseksporten fra Norge synker og at land i EU kan komme til å oppleve gassmangel som følge av dette. For å motvirke et slikt trykkfall trengs det ekstra strøm som kan brukes til kunsting trykkstøtte og pumping for å klare å opprettholde utvinningstakten og også for å opprettholde norsk gasseksport.

    Troll-feltet fordobler nå sitt strømforbruk i løpet av noen få år fra det som tilsvarte halve Bergens strømforbruk til å bli like mye som hele Bergens strømforbruk. Vi snakker her altså om en enkelt kunde som på en enkelt lokasjon som har en kraftig økning i sitt strømforbruk i løpet av kort tid. Løsningen var å bygge den omstridte hardangerlinjen (monstermastene i Hardanger). Tilsvarende forhold gjelder også for Ormen Lange som må øke sitt strømforbruk med det som tilsvarer halve Bergens strømforbruk. Løsningen her var nye overføringslinjer inn mot Sverige og utbygging av vindkraft på Fosen halvøya og Hitra utenfor Trondheim. Og altså igjen en enkelt kunde på en enkelt lokasjon som har en kraftig økning i sitt strømforbruk over ganske kort tid. Spørsmålet er hvordan man håndeterer en slik kraftig økning i strømforbruket som dette og som skjer på en enkelt lokasjon (sted) over ganske kort tid.

    Og det finnes flere eldre olje og gass felt utenfor Vestlandskysten og også utenfor Hammerfest. En dag vil også disse olje og gass felt begynne å oppleve tiltagende trykkfall og vil også ha behov for økt strømforbruk.

    Tenk om man hadde åpnet LoVeSe for olje og gass utvinning. Så hadde det gått kanskje 30 år og så opplever man trykkfall og må skaffe mer strøm. Hvor skulle denne strømmen tas fra? Skulle den feks tas fra vindmøller på land i det samme området?

  2. Ikke nok at vi skal være EUs batteri, så skal vi være gasskammer også. Jeg lurer på om russerne har verre planer for oss?

    https://www.youtube.com/watch?v=H2f7FunDuTU
  3. SHO says:

    Hva betyr feks begrepet forpliktende internasjonalt samarbeid når det gjelder slikt som norsk gasseksport? Store deler av det norsk havområdet fikk Norge gratis i sin tid. Mulig at de andre landene i Europa forventer at dette samtidig forplikter Norge til å opprettholde norsk gasseksport på dagens nivå og deretter trappe ned denne eksport i samme takt som forbruket av gass i Europa reduseres.

  4. Det er politisk ukorrekt å bruke gassturbiner til å produsere denne strømmen. Store CO2-utslipp ville være følgene. På den annen side er dette forbruket veldig forutsigbart og slik sett lett å håndtere når infrastrukturen første er utbygd. De såkalte nye “monstermastene” i Hardanger inn mot Bergen var viktige for Bergen by også, ikke bare gassproduksjonen. Det kan også hende det er god samfunnsøkonomi, dvs. merverdi ved å spare gassen fra og brennes i gassturbiner og heller eksportere den.

    Men selvsagt, alt forbruk skal dekkes inn, og såvidt jeg husker fra NVEs beregninger er nettopp industrielt forbruk (kraftintensiv industri) hvor dette hører inn under nettopp blant de områdene hvor vi vil se en sterk økning i kraftforbruket i åra framover.

  5. SHO says:

    Ormen Lange var en subsea installasjon uten platformer og gassturbiner, all strømmen måtte komme fra land. Når det gjelder Troll kan det også være vekthensyn og plasshensyn man må ta med i vurderingen når strømforbruket skal økes (flere gassturbiner kontra strøm fra land).

  6. Johnny says:

    Norge har blitt den nye banan strøm-republikken til storkapitalen.

  7. SHO says:

    Et stort flertall av fylkespolitikerne i Trøndelag sier nei til mer vindkraft, og vil klage på alle nye konsesjonssøknader.

    Med 62 mot 15 stemmer vedtok fylkestinget i Trøndelag å si nei til forslaget fra NVE til ny nasjonal ramme for vindkraft. Bare Høyre og Fremskrittspartiet stemte imot.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere