oss 100 kroner!
Stadig flere oppdager at gjenværende norsk natur er i ferd med å bli nedluset av monsterturbiner. Det er dyr, ustabil og lite kraft, og det er ikke bruk for den i Norge. Vi har overskudd av vannkraft. Protestene øker over hele landet. Dette skriver Jan Herdal på Oljekrisa.no. Herdal skriver videre:
Det hele begynte med da daværende energiminister Terje Riis-Johansen (Sp) sørget for at Norge ble meldt inn i det svenske elsertifikatmarkedet fra 1. januar 2012.
Det var grønt skifte og fornybar kraft, må vite. Dette var Sps og SVs baby i den såkalte rødgrønne regjeringen. Det skal sies til statsminister Jens Stoltenbergs forsvar at han var skeptisk, men han prioriterte statsministertaburetten, som springbrett for sin videre karriere.
I årene som har gått, er saken blitt et skoleeksempel på hvordan den norske dypstaten fungerer. Ingen har rørt ved monsteret. I dag løper Frps energiministre rundt som lydige skolegutter og forsvarer en avtale som er så dårlig for Norge at den egentlig hører hjemme i en riksrett.
Men hvem skal åpne riksrett – de medskyldige? Slik fungerer konsensus. Vi har gitt opp. Misbruk av offentlige midler i inn- og utland er blitt en del av dagens (u)orden.
En utrolig bestemmelse i avtalen er at hvert land skal betale like mye, uansett hvor kraften bygges ut. Av siste statusrapport fra NVE framgår at målet på 28,4 TWh ved utgangen av 2020 praktisk talt allerede er nådd. 19,9 TWh er bygget ut i Sverige og bare 8,3 TWh i Norge.
Med en snittpris på 16 øre pr. KWh er det allerede klart at norske kraftkunder kommer til å subsidiere svenskene med mange milliarder kroner i åra som kommer. Som kunder er vi også pålagt å betale to tredeler av kostnadene for nettutbyggingen.
Videre skriver NVE at over 23 TWh er under bygging pr. april i år, av dette snaut 13 TWh i Sverige og 9,5 TWh i Norge. Det synes å ha blitt et kappløp som er kommet ut av kontroll. Selvsagt vil svenskene ha ut mest mulig av norske kraftkunder.
Alle kraftselskap i Norge er pålagt å kjøpe sertifikater tilsvarende en viss andel av sitt strømsalg. Andelen har økt kraftig, og vil fortsette å øke. Den var på rundt 5 prosent i 2013, økte til 15 prosent i fjor, og vil nå toppen, 20 prosent, i 2021.
Her er en illustrasjon fra Sintef på de såkalte «grønne sertifikatene».
Kommentar
Det er altså konstruert et helt unødvendig marked som til slutt fører til at forbrukerne får regninga. På veien dit kan ulike kapitalgrupper spekulere i de grønne sertifikatene. De grønne sertifikatene fører også til at unødvendige og miljøfientlige vindindustrianlegg får skattesubsidier av staten som forbrukerne betaler.
Blant dem som har slått til på denne gavepakken fra Solberg-regimet er Google, BlackRock og Facebook. De to første eier og kontrollerer Tellenes vindpark i Sokndal og Lund kommuner. Facebook kjøper kraftproduksjonen fra tre norske vindparker i Bjerkreim-området fra investeringsselskapet Luxcara, mens det svenske energiselskapet Vattenfall har inngått avtale om å overføre og balansere kraften.
Dette er klassekamp fra storkapitalens side under grønne faner. Miljøargumenter blir brukt for både å plyndre norsk natur mest mulig og å tyne enda mer profitt ut av forbrukerne. Det er heldigvis i gang et klasseopprør mot denne politikken. Det er kommet mest tydelig til syne i form av motstanden mot ACER og nå i det siste også opprøret mot vindindustriens rasering av natur og lokalsamfunn.
Les mer om vindkraft på steigan.no her.
