oss 100 kroner!
Av Øyvind Holmstad.
Skribenten Øyvind Holmstad, som er sterkt engasjert i spørsmål som angår miljø, livkvalitet og lokal bærekraft, mener at Gjøvik er tapt som en by for trivsel. I dette innlegget fra bloggen hans sier han hvorfor han mener det. Han har tidligere publisert artikkelen på sin egen blogg.
Hotell- og kraftbransjen ser ut til å ha det til felles at de ønsker å bygge ned de siste toppene av intakt natur i vårt land. Hotellkongene vil helst til topps for å synes, og er det flatt reiser de gjerne en skyskraper, slik Buchardt har gjort det med fallos-symbolet sitt innerst i Furnesfjorden. Han fikk forresten nylig tillatelse til å plassere et stort hotell på toppen av Rønvikfjellet i Bodø, som er av byens viktigste friluftsområder, på samme vis som Hovdetoppen var Gjøviks nærfriluftslivs- og villmarkstopp, byens hellige fjell. Nå er bytoppen vår, eller «dår», da vi ikke lenger vil ha noe med en slik by å gjøre, blitt til tempelhøyden for den nye hovdetroen.
For oss var det en absolutt katastrofe å se Hovdetoppen meid ned i løpet av et par høstuker, dette kom som lyn fra klar himmel. Det ville vært enklere å leve med om de hadde tatt huset vårt. Og ikke nok med at de tok Hovdetoppen, nærfriluftslivstoppen vår, noen måneder etterpå meide de også ned eventyrskogen vår etter 3-kilometeren til folkestiene i Øverbymarka. Her hvor jentene våre lærte seg å gå i ulendt terreng, hvor de gjemte seg bak kraftige furulegger og ropte bø til mamma. Kun bannerne om «miljøvennlig skogbruk» henger tilbake på stolpene for blå mann, som var vår mann.
I samme slengen tok de likeså godt med gamle, ærverdige Bondelia husmorskole, Sørbyens siste karakterbygg.
Ja, og glemte nesten Huntonstranda, hvor man kunne fått Mjøsparken, som del av Gjøviks grønne perlebånd, i aksen Huntonstranda-Hovdetoppen-Øverby, slik Zagreb har sin grønne hestesko. Men neida, bygges ned skal det, alt skal meies ned og bygges ned. For dette er jo «Byen for Miljø & Trivsel», slagordet Gjøvik kommune er freidige nok til å kjøre rundt med på bilene sine. For vår del ble imidlertid mistrivselen til slutt for stor, så dette slagordet gjelder nok dessverre ikke for vår rase, og er vel ment for de hovdetroende, tilbederne av vår nye verdensreligion, narsissismen, med den flotte, nye tempelhøyden sin, hvor den snart skal krones med et skinnende nytt UFO-hotell, et «se-på-meg-hotell» på den nye bling-bling-toppen «dår». Blottet for alt av villmarkens mystikk som her rådde, en siste lomme av det opprinnelige Gjøvik, før en masse galninger fant vegen hit til innlandshavets Sodoma.
Tenkte å få med Nils Faarlund, friluftslivskongen vår, mannen som reddet Totenåsen Skyline fra 70 monstermøller, i kampen for Hovdetoppen. Han takket nei, og har selvsagt full forståelse for at denne aldrende kjempen ikke lenger har krefter til å stå i alle kamper, samt dessuten trenger tid til å fullføre sitt nyeste bokprosjekt om økofilosofien. Denne siste av grunnleggerne av dypøkologien, sammen med Arne Næss og Sigmund K. Sætreng. Disse tre filosofene, hvorav to av dem har nær tilknytning til vår region, men som vi ikke tok på alvor. Derimot har de en stadig større skare av følgere i Nord-Amerika, hvor man i Canada ikke minst verdsetter Sætrengs arbeider.
Allikevel, selv om vår aldrende friluftslivskjempe ikke valgte å prioritere Hovdetoppen mot slutten av et langt og rikt friluftsliv, gav han meg noen gode råd, som jeg ønsker å dele med alle forkjempere av vårt lands siste topper, hvor Hovdetoppen bare er en av en lang rekke topper av galskap, i et land som endte opp som toppen av galskap.
Takk for din beretning fra Hovdetoppen! Gjøvik er jo proletariatets by ved Mjøsa. Byen ble også modell for den kommunistisk orienterte, norske arbeiderklassens fraternalisering med kapitalismen, anført av Nils Ødegaard som ordfører for Ap og direktør for mønsterbruket Hunton.
Det er nedslående og nesten utrolig hva politikere nå til dags kan få seg til å gjøre, alternativt la skje. Mye av det er det jeg kaller ‘bakromsdemokrati’ – utbredt i flertallsregjeringene i Ap etter 2. verdenskrig. Eneste måten å hamle opp mot slike metoder, er å oppdage prosjektene mens de er i emning. Det gjelder da å handle raskt. Enten (1) Terrier-i-buksebeinet-metoden, der du skriver leserbrev til opplysning for allmennheten og åpne brev til ansvarlige institusjoner, eller (2) skape en opinion, slik vi gjorde med Åsens Venner som stoppet vindkraftanlegget på Totenåsen (70 turbiner med høyde 100 m og vinge-fang 112 m, 50 km veganlegg, riksvegbredde). – Nils Faarlund
Vil legge til et moment til, i et håp om noen seire i kampen for de siste toppene i vårt land, hvor Hovdetoppen kun er toppen av isfjellet. Det er viktig å ha en maskot! Totenåsen hadde sin maskot, en samlende figur, og dette var Nils Faarlund. Derfor kan hamarsingene nå nyte Totenåsen Skyline i kveldssola med et glass rødvin til, velsignet fri for monstermøller. Mulig vi slutter oss til dem, hvis de dropper sin ekstreme skyskraper på Tjuvholmen? Denne trenger de ikke, for de har jo Totenåsen Skyline. Verdens herligste skyline, ikke engang Manhattan Skyline kommer opp mot denne! Dessverre hadde ikke Hovdetoppen noen maskot. Derfor falt den. Og slik endte Gjøvik, proletariatets by ved Mjøsa, opp som innlandshavets Sodoma. Måtte byen få sin dom!
