Midgard Vind som eies av Stadtwerke München (70%) og Trønderenergi (30%) har ingen planer om å stoppe utbygginga av vindindustri på Frøya til tross for massiv lokal motstand. Det skriver Nettavisen.
Det tyske selskapet har navnet Swm Erneuerbare Energien Norwegen G.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet besluttet 27. mai 2019 at arbeidet med vindkraftparken på Frøya må stanses midlertidig. Men departementet har ikke tatt stilling til om prosjektet skal gjennomføres eller ei. Det kan fort bli satt i gang igjen ved et annet administrativt vedtak, derfor er det viktig å vite hva dette dreier seg om. Vi gjengir derfor i helhet ei pressemelding fra Frøya. Den ble publisert for noen uker siden, men den er like aktuell i dag:
Her er noen punkter om hvorfor vi er sinte og aksjonerer:
* Lokalsamfunn ødelagt. Dette er en liten øy, folket har ingen steder å gjøre av seg. Utbyggingen skaper enormt sinne og bitterhet.* Prosjektet solgt til Stadtwerke München (eier 70 %, Trønderenergi 30 %), et kommunalt selskap i Bayern, der det ikke lenger er mulig å bygge vindkraft selv, på grunn av strenge regler for hvor nær turbinene kan ligge bebyggelse (10 ganger høyden på turbinen til nærmeste bolig). Så tyske regler ville gjort det umulig å få bygget på Frøya, der det vil komme boliger mye nærmere.
* Endret høyde på turbiner fra 130 meter til 180 meter (korriger meg hvis tallene ikke er nøyaktige). Høyeste punkt på øya er 76 meter.
* Naturvernmessig katastrofe. Dette er en fugleøy, i et område der Hitra, Smøla og Fosen allerede er tatt. Havørn, Hubro og visse rypejeger (Lirype) vil ikke ha noen steder å gjøre av seg.
* Helt horribel konsesjonsprosess. Selv i norsk målestokk. Folkeavstemning tilbake i 2005, knapt flertall for vindkraft, noen titalls stemmer i overvekt, men for et anlegg og med betingelser helt annerledes enn hva det gjelder i dag. De negative konsekvensene var ikke kjent. Heller ikke at det skulle bli solgt utenlands, både kraften og selskapet.
* Salg av norsk natur og naturressurser på fellesskapets regning, men til investorenes fortjeneste. Vinden i Norge er en naturressurs. Vinden på Frøya tilhører Frøya. Nå skal den stjeles, kraften fra den skal fraktes til Tyskland, fortjenesten går til Trønderenergi og Stadtwerke München. Les dette på ny.
* Stadtwerke München bruker denne utbyggingen som en del av strategien å kunne smykke seg med tittelen «økostrømby» i 2025. Ganske grelt, når man tenker på hva de gjør.
* Bagateller tilbake til lokalsamfunnet. Det er ingen arbeidsplasser (arbeidsplasser var et argument i folkeavstemningen i 2005). Turbinene er helautomatiske. Det er snakk om en vedlikeholdsarbeider på Hitra, som også skal se etter Frøya.
* Ingen inntekter å snakke om, heller utgifter. Tallene jeg har er 11 millioner i en engangssum, siden 2 millioner i året. Der vil ikke engang oppveie verditapet av boliger på øyen, som nå kan smykke seg av å være et stille friluftsområde, blir et støyende industriområde. I tillegg kommer grønne subsidiere og alt det andre vi vanlige borgere må subsidiere vindkraften med.
* Bagateller også i kraftproduksjon. De 14 turbinene som ødelegger så enormt vil ha installert effekt på 60 MW, med forventet årlig produksjon på 201,8 GWh i følge Trønderenergi sine sider om prosjektet (for øvrig et interessant tall, med desimal og greier, all den tid Vardafjell i Sandnes først hadde 30 MW effekt og cirka 90 GWh årlig produksjon, halvparten av effekten, altså, men under halvparten av produksjonen, hm…). Det er for å legge godviljen til nok til cirka 10 000 boliger, et lite distrikt av Hamburg, eller en del av et sånt lite distrikt, ingenting, for enorme ødeleggelser.
* Svært provoserende oppførsel av Trønderenergi, og maktapparatet de har med seg. De bryter all anstendighet. Da anleggsarbeidet blir forsinket, og ikke kommer i gang innen fristen, truer de med søksmål på 400 millioner kroner. Les om igjen hvilke summer de har tenkt å legge igjen på øyen. Les om igjen søksmålet. Nå om dagen er trusselen cirka 10 millioner, temmelig nøyaktig den engangssummen, som de da kanskje vil holde tilbake, på grunn av «forsinkelser». Den folkelige motstanden – raseriet, fortvilelsen, gråten – kaller Trønderenergi «Fartsdumper» i en Twittermelding,
* Kjennskap og vennskap. Det er påvist bindinger både her og der. Tord Lien var samfunnskontrakt og informasjonsdirektør i Trønderenergi, før han ble Olje og industriminister, med ansvar for vindkraft. Tormod Eggan var saksbehandler i NVE, fulgte opp saker i Midt-Norge, før han nå er ansatt i Trønderenergi, med vindkraft. Frank Jensen er fylkesmann, og den som endelig «godkjente» utbyggingen av anlegget i et famøst vedtak, nå i mai. Han og nåværende kommunikasjonsdirektør Bengt Eidem i Trønderenergi jobbet tidligere sammen i Røa kommunikasjonsbyrå, et kommunikasjonsbyrå som går igjen i flere saker, og Eidem og Jensen er Facebook-venner. Jeg kaller ikke dette ulovlig, men dere ser selv, det er guffent. Vi har denne «noen har snakket med noen», «noen kjenner hverandre», og så ser vi at de mektige har vist hele tiden hvordan det vil gå. Anleggsmaskinene er bestilt, til og med ekstra politi er bestilt, til Hitra, i påsken, og ut over sommeren,
Og så videre, og så videre, og så videre. Gå bare Inn og sjekk hva Frøya kommune selv skriver om saken, eller følg med på aksjonistenes side, grav litt selv. Det er ikke demokratiske prosesser dette. Det er ikke hensyn, hverken til liv eller helse, hverken til dyr eller mennesker. Det er forferdelige ødeleggelser. For forferdelig lite.
Kommentar:
Denne saka viser hvordan myndighetene i kompaniskap med storkapitalen setter hensynet til bæde miljø og demokrati til side bare ved å vise til «klima» eller «fornybar energi». Diktatur med «grønne» argumenter er blitt den nye metoden. Da kan man rasere hva som helst av norsk natur, overkjøre et lokalsamfunn, påføre sårbar natur hvilke skader som helst, uansett om så fire av fem velgere stemmer imot det, slik det har skjedd på Frøya.