oss 100 kroner!
Det norske jernbanenettet er i ferd med å bli privatisert. Det samme er kraftbransjen. Er tida kommet for at de også vil privatisere vannsystemene våre?
Spørsmålet reiser seg etter vannskandalen i Askøy kommune der det kommunale drikkevannet er blitt forurenset av tarmbakterien E. coli. Avisa VG skriver:
Omtrent 2000 personer i Askøy er syke. Haukeland sykehus har påvist bakterien Campylobaktor hos flere. Nye prøveresultater fra sykehuset tirsdag bekrefter at bakteriene hos de smittede kommer fra samme kilde. Dette ses i sammenheng med det forurensede vannet.
En ettåring døde forrige onsdag på Askøy. Kommunen har bekreftet at det blir undersøkt om dødsfallet har sammenheng med drikkevannet. Politiet i Vest har begjært obduksjon og venter på prøvesvar fra Gades institutt. Det hadde ikke kommet da VG var i kontakt med Vest politidistrikt tirsdag morgen.
Grunnen til at denne alvorlige, men foreløpig isolerte, episoden reiser spørsmålet om privatisering er at den er toppen av et isfjell. Det er et enormt etterslep når det gjelder vedlikehold og oppgradering av vannsystemene i Norge. I en rapport fra interesseorganisasjonen for vannbransjen, Norsk Vann, heter det:
Samfunnet er avhengig av gode vann- og avløpstjenester. En ny Norsk Vann rapport viser at det er behov for å investere over 280 milliarder kroner i de kommunalt eide vann- og avløpsanleggene frem til 2040, for å kunne sikre fortsatt rent vann i springen og i naturen. 56 prosent av investeringsbehovet gjelder vannforsyningen og 44 prosent avløpshåndteringen.
Det handler mye om gamle rør, både i vannforsyning og i avløp og kloakk. Mange renseanlegg er også overmodne for utskifting eller oppgradering.
Det blir et stort samfunnsmessig løft å gjennomføre disse oppgraderingene. Norsk Vann anslår at gebyrene må økes med fire prosent ut over vanlig prisstigning for å begynne å ta igjen etterslepet. På den andre sida vil det være samfunnsmessig lønnsomt å gjøre det. Ved å erstatte gamle vannrør som lekker, vil man få beholde mye mer av det reine vannet og ved å skifte ut dårlige avløps- og kloakksystemer vil man investere langsiktig i folkehelsa.
Men det enorme etterslepet og skandaler som den i Askøy lager også en åpning for dem som vil privatisere det norske vannsystemet.
EU lurer bokstavelig talt i vannskorpa
I EUs tjenestedirektiv ligger det en udetonert bombe. Direktivet handler om privatisering og inkluderer bransjer som post, elektrisitet, avfallshåndtering og vannforsyning. Det var stor motstand mot tjenestedirektivet da det kom, og noen av de mest ekstreme delene av det ble lagt på is. Men kravet om privatisering av vannsystemene ble ikke tatt ut.
Nå er det tegn som tyder på at Kommisjonen rører på seg igjen og vil tvinge medlemslandene (inkludert det betalende æresmedlemmet Norge) til å begynne med konkurranseutsetting også når det gjelder vannforsyning. Kommisjonen vil også gi seg sjøl myndighet til å overstyre beslutninger som er tatt i medlemslandene (og vasallstatene).
De akkumulerte unnlatelsessyndene som har ført til den sørgelige tilstanden i norsk vannforsyning har skapt så store investeringsbehov at dette sammen med et par Askøy-skandaler til vil gjøre det mulig å piske opp en opinion for å «slippe til private investorer». Statsminister Solberg avviser kategorisk at staten skal ta noe av ansvaret for å løse problemet. Og samtidig legges det ned forbud mot at Oljefondet kan brukes til investeringer i infrastruktur i Norge. Dermed settes fattige norske kommuner i en tvangssituasjon der de kan «bli nødt til» å godta privatisering. Erna Solberg fikk nylig fornyet tillit i FN når det gjelder å lede arbeidet med FNs «bærekraftmål». Og hennes mantra for dette arbeidet er ingen hemmelighet:
– Tjen penger på å gjøre vår verden bærekraftig! Dette var oppfordringen fra statsminister Erna Solberg til forsamlingen under lanseringen av Global Opportunity Report 1. februar 2018.
Erna Solberg er satt på av FN for å drive organisasjonens internasjonale agenda for «privat-offentlig samarbeid», som jo ikke betyr noe annet enn privatisering av offentlige tjenester. Blant de selskapene som deltar i FNs program for privat-offentlig samarbeid innen vannforsyning er Coca Cola. Og de er slett ikke alene, for å si det forsiktig. FNs plan er integrert med Verdensbankens 2030-strategi. Der har de etablert 2030 Water Resources Group, og medlemslista der ser slik ut:
Coca Cola, Dow Chemicals (husk Vietnam), Nestlé, Pepsico og World Economic Forum – hva kan gå galt?
De norske vannsystemene er en ressurs på linje med oljen og fiskeriene. Gjett om mange de multinasjonale selskapene sikler etter å sikre seg kontrollen over dem! Og gjett om Erna Solberg kommer til å holde døra vidåpen for dem!
En sak for valgkampen i år?
