Brussel beruset av makt: Sensur kalles nå faktasjekk

5
Fra presentasjonen av EUs handlingsplan mot "desinformasjon". Foto: EU-kommisjonen.

Av Hannes Hofbauer.

Alle som leser dokumentet framlagt av EU-kommisjonen den 14. juni 2019, «Rapport om gjennomføringen av handlingsplanen mot desinformasjon,» vil skremt kunne fastslå at arbeidet med å bygge en EU-sensurmyndighet i stor grad er ferdig. Deretter, sier det litt dulgte budskapet, skal formidling av informasjon som Brussel vurderer som feil og farlig straffes med sanksjoner, inkludert reiseforbud og sperring av kontoer.

Denne artikkelen av Hannes Hofbauer ble opprinnelig publisert på NachDenkseiten. Oversatt til norsk og publisert av Midt i fleisen.


I EU-kommisjonens dokument, som forøvrig også EUs utenrikspolitiske spydspiss Federica Mogherini er ansvarlig for, defineres begrepet «desinformasjon» som «en framgangsmåte som har som mål å distrahere og splitte, å så tvil ved bruk av forvrengning og forfalskning av fakta, for å forvirre folk og svekke deres tillit til institusjoner og etablerte politiske prosesser.» I søkelyset her er ikke de store opinionsdannende mediekonsernene som dag inn dag ut distraherer fra fakta og fordreier sannheter – men som gjør det for å stabilisere de eksisterende maktforholdene. Som spredere av desinformasjon som skal bekjempes, regnes enhver som sår tvil om maktforhold og undergraver slike institusjoner.

I kampen for å stabilisere dette (kapital)herredømmet, sprøytes det inn millioner. Hensikten er, som de skriver, «å lage en koordinert tilnærming som er helt i overensstemmelse med våre europeiske verdier og grunnleggende rettigheter.» Myndigheten som skal være en «arbeidsgruppe for strategisk kommunikasjon» skal overvåke, ved hjelp av såkalte faktasjekkere, om de sanne, de europeiske, verdiene overholdes.

Slik illustrerer EU-kommisjonen sitt system for sensur. Det skal skapes et integrert system der privat sektor, NGOer, forskere og myndigheter skal samarbeide tett om den politiske sensuren.

I forkant av valget til Europaparlamentet, lyktes det Kommisjonen å fravriste internett-gigantene Google, Facebook, Twitter og – noe senere – Microsoft, et «frivillig regelverk for å bekjempe desinformasjon». Det skjedde innen rammen av samarbeidsavtaler, og i tilfelle resultatene var utilfredsstillende ved utgangen av 2019, med trusler om å gå rettens vei.

Det EU-eide tidlige varslingssystemet for å oppdage falsk informasjon skal også styrke samarbeidet med organisasjonene i den globale vestlige økonomiske og militære strukturen, «internasjonale partnere som G7 og NATO».

Fienden er – som vanlig – i øst

Som en del av Arbeidsgruppen for strategisk kommunikasjon har «Strategisk kommunikasjonsteam Øst» [East Stratcom] vært i drift siden mars 2015, da det gjaldt å etablere et vestlig hegemoni over hva som ble sagt om Ukraina-krisen. De forstyrrende bildene av høyreradikale stormtropper på Kievs Maidan-plass, som brukte brannbomber (og senere skytevåpen) mot ordensmakten, måtte skildres som en lengsel etter demokrati og frihet. Dette var ikke en lett oppgave, gitt at rapporter fra russiske medier på engelsk, tysk, fransk og spansk fortalte noe annet enn denne fortellingen. Begynnelsen til den EU-europeiske sensurmyndigheten har dermed sine røtter i Ukraina-krisen i 2014.

Et eksempel på EU-sensur. Hvis man søker på Google og finner artikkelen med tittelen «There was never any «Velvet Revolution» …» får man først opp denne plakaten med hilsen EU vs Disinfo.

Siden da har nesten alle EU-land implementert innsatsgrupper (org: Einsatzkommandos) som har til oppgave å observere og bekjempe hovedsakelig russiske medier. Mot slutten av 2015 økte EU sitt tempo, da Europaparlamentet med et flertall vedtok å gir arbeidsgruppen en fri hånd og flere ressurser. Pressemeldingen sa: «Propaganda-trykk på EU fra Russland og islamske terrorister vokser. Dette trykket tar sikte på å torpedere sannheten, spre frykt, skape tvil og splitte EU fra hverandre.» For å bekjempe dette, burde arbeidsgruppen, som allerede var opprettet, brukes i langt større omfang, «for å investere i årvåkenhet og utdanning.» Bare ett år senere fordoblet Frankrikes president Macron kjøret, med ideen om å kriminalisere spredning av falske nyheter. Det er ennå ikke kommet så langt, men et overvåkningssystem har blitt opprettet i hele EU siden oktober 2018, og siden mars 2019 er det installert et «tidlig varslingssystem».

Arbeidsgruppens datainnsamlere ser en «vedvarende og sterk desinformasjons-aktivitet fra russiske kilder», som angitt på side 3 i kommisjonens rapport. Temaene som de mener spres desinformasjon om er spesielt de som setter «spørsmålstegn ved Unionens demokratiske legitimitet og debatter om migrasjon og suverenitet», det vil si Brussels største svakheter. Faktasjekkerne har gjort det til sin oppgave å tilsløre dem. Ifølge egen statistikk, har de siden begynnelsen av 2019 (fram til midten av juni) funnet 998 «tilfeller av desinformasjon», som er dobbelt så mye som i samme periode året før.

I tillegg til jakten på sannheten, har EU-senuristene gjort det til sin oppgave å kontrollere reklame-plasseringer på elektroniske plattformer, og om nødvendig fjerne dem. Dette gjelder sleipe klikkagn-triks, men også politisk upopulære medier. I kommisjonens rapport står det deretter som følger: «Alle tre elektroniske plattformer (Facebook Google, Twitter) trappet opp sin innsats for å øke gjennomsiktigheten i politiske annonser»; og deretter «Facebook har faktisk, i motsetning til Google og Twitter, utvidet åpenhet om spørsmål knyttet denne type reklame, men det er tvil om effektiviteten.» Temaer som sjekkes er innvandring, politiske verdier, sivile og sosiale rettigheter, samt utenriks- og sikkerhetspolitikk. De store amerikanske internett-selskapene har begynt å ganske enkelt forby annonsører som ikke passer dem (eller EU),og stenge deres kontoer. RT og Sputnik allerede gjort denne erfaringen med Twitter i slutten av oktober 2017.

NATO er et fredsoppdrag. Punktum.

Om ikke noe annet, så er de ihvertfall grundige. EU-kommisjonen dokumenterer hvert enkelte «tilfelle av desinformasjon». I omhyggelig detalj forklares den påståtte usannheten som mediet har spredd, samt konklusjonen av «fakta-sjekken». En gjennomgang av «EU vs disinfo» viser veldig tydelig hva «EUs handlingsplan mot desinformasjon» handler om: håndhevelse av Brussel syn på politikk, økonomi og samfunn. Et av faktasjekkernes fokusområder er «den russiske nasjon». Når for eksempel den tyske versjonen av «Sputnik» den 7. juni 2019 skriver følgende: «Russlands president Vladimir Putin har avvist spekulasjoner om en mulig forening av Russland og Hviterussland. Dette kan ikke skje, ifølge Putin. Det kan ikke være snakk om om en union mellom de to landene. ‘Jeg skal fortelle deg hvorfor. Fordi historien har utviklet seg slik med vårt felles folk – og jeg mener hviterussere, russere og ukrainere er ett og samme folk – at det ble dannet ulike stater’ sa Putin på Det internasjonale økonomiske forumet i St. Petersburg.» Fra dette ene Putin-sitatet tar EUs faktasjekkere delsetningen ‘jeg mener hviterussere, russere og ukrainere er ett og samme folk’ og skriker desinformasjon! De kaller den russiske presidenten synspunkt for en «pro-Kreml fortelling» som gjenspeiler en «imperial irredentisme-ideologi.» Dermed delegitimerer de det russiske synspunket på kulturelle og geopolitiske forhold og understreker sin egen posisjon som det eneste legitime synet. Dette samsvarer med den økonomiske frammarsjen av EU og NATOs militære utvidelse østover, og dermed ideen om en integrasjon vestover som skal skje parallelt med en oppløsning i øst.

Dagen før, den 6. juni 2019, da TV-stasjonen «RT.deutsch» anklaget Berlin for å drive en kampanje for å diskreditere russiske medier, ropte arbeidsgruppens sensorer: Desinformasjon! Som bevis, presenterte de et sitat fra regjeringstalsmann Steffen Seibert, som hadde svart på den russiske beskyldningen: «Alle som fremsetter slike absurde påstander vet lite om Tyskland og våre ideer om pressefrihet.» Virkelig. Slik ser informasjonen som brukes som bevis i kampen mot desinformasjon ut.

Og to ytterligere harde faktakontroller fra Brussel, som avslørte påstått russisk desinformasjon, viser hvor reisen går med ytringsfrihet. Begge handler om NATO. Den 5. juni 2019 skrev sputniknews.org om «NATOs folkerettsstridige krig mot Den føderale republikken Jugoslavia i mars 1999″. EUs sannhets-avdeling reagerte med: Desinformasjon! … og forklarte i en lang utlegning at «hovedårsaken til NATO-kampanjen var å stoppe volden og undertrykkelsen og tvinge Milosevic til å trekke tilbake politiet og paramilitære styrker.» Og en uke senere, 10. juni 2019, da den italienske utgaven av Sputnik sa at NATO med sin militære ekspansjon satte systemet av global sikkerhet i fare, var sannhetssøkerne igjen på pletten for å rope: Desinformasjon!


Med velvillig tillatelse fra NachDenkseiten. Hannes Hofbauer er en østerrisk forfatter og forlegger. Hans siste bok er Fiendebilde Russland. Historien om en demonisering.(ikke oversatt).

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. SHO says:

    Hvordan har det forresten gått med Fredrik Solvang og NRK-programmet debatten? Sist han ledet debatten på NRK førte det til at sjefen for mattilsynet måtte gå av. Deretter har det vært lite å se til Fredrik Solvang. Har den norske faktasjekken gjort jobben sin og satt Fredrik Solvang og debatt-programmet på sidelinjen?

  2. runeulv says:

    Morsomt å se hva jeg har sagt før, at EU og USA tapte informasjonskrigen om Majdan, og at hjemmegrodde vestlige dissidenter har blitt kalt for russere etter dette.

    Når de hjemmegrodde dissidentene fikk gjennom Brexit og fikk Trump valgt, så var det nok, da ingen av de vestlige elitene mener det er demokrati om de ikke får bestemme. Om de sensurerer folket og bruker sosial straff som tap av jobben, så lever vi fremdeles i det frie Vesten, da elitene er fri når folket ikke har noen stemme.

    Tør jeg minne om at kommunistene i Øst-Europa lot deg få beholde en drittjobb, og de hang ikke ut dissidenter på forsiden av regimemedia. Ikke var overvåkningen så total som vi lever med i dag, og det var ikke nødvendig med et atomisert samfunn hvor folk var redde for å si hva de mener til hverandre, selv om de heller ikke var fri til å si ting offentlig.

  3. Halvor says:

    28 mai var det partilederdebatt med Fredrik Solvang på NRK. På slutten av programmet opplyste Solvang at Debatten-sesongen var slutt og at Debatten kommer tilbake etter sommerferien. Det er foreløpig ingen indikasjoner på at noen har satt Solvang på sidelinja.

  4. SHO says:

    Takk for opplysning. Håper at han får holde på i samme stil til høsten.

  5. 1984, George Orwell, Sannhetsministeriet.
    Det er til å få frysninger av.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere