oss 100 kroner!
Den daværende fungerende forsvarsministeren i USA, Patrick Shanahan, skrev 6. juni 2019 et brev til sin tyrkiske motpart Hulusi Akar der han truet med å avbryte det militære samarbeidet med Tyrkia, spesielt på grunn av F-35-kampanjen, og å straffe Tyrkia gjennom et bredt spekter av sanksjoner.
Shanahan skrev: «Dersom Tyrkia anskaffer S-400 vil våre to land måtte utvikle en plan for å få avsluttet Tyrkias deltakelse i F-35-programmet.» Han la til: «Mens vi bestreber oss på å opprettholde det verdifulle forholdet mellom oss, vil Tyrkia imidlertid ikke motta F-35 dersom Tyrkia opprettholder S-400-kjøpet.» Shanahan truet også med å ekskludere Tyrkia fra et Brüssel-møte om F-35, og med å kansellere opplæringen av tyrkiske F-35-piloter i Amerika.
Tyrkias utenriksminister Mevlüt Çavuşoğlu har tatt avstand fra USAs sanksjonsplaner og sagt at de ikke vil påvirke Tyrkias holdning.
Uansett hva dere vedtar om sanksjoner, uansett hvilke uttalelser USA kommer med, så har vi allerede kjøpt S-400. Det er ikke mulig for oss å avslutte dette kjøpet.
Çavuşoğlu sa også at F-35 og S-400 ikke kan blandes sammen. Tyrkia er en partner i F-35-programmet og har ytt store bidrag, sa han. Alle beslutninger må treffes gjennom konsensus. Han sa også at det ikke finnes noen NATO-garanti mot et eventuelt angrep på Tyrkia og at NATOs kapasitet bare dekket 30 prosent av landområdet. Resten må Tyrkia sørge for sjøl.
Patrick Shanahan sa at dersom ikke Tyrkia avbryter kjøpet av S-400 vil Tyrkias deltakelse i F-35-programmet bli avsluttet innen 31. juli 2019.
Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan sier at han ikke tror det blir noen sanksjoner. Han mener at president Donald Trump ikke vil tillate det. Men Erdoğan er svekket etter det politiske nederlaget ved omvalget i Istanbul, så det kan godt hende at hans fiender i Washington mener at tida er inne til å øke presset.
Som om ikke det var nok, så øker også spenningen mellom EU og Tyrkia. EU-kommisjonen forbereder sanksjoner mot landet på grunn av striden om boring etter olje og gass utenfor Kypros. Republikken Kypros er medlem av EU, mens Tyrkia er alene om å anerkjenne den selverklærte republikken Nord-Kypros.
Det pågår et kappløp om olje- og gassressursene på kontinentalsokkelen til Kypros, et kappløp der også Israel deltar. Fra USAs side er selskapet Noble Energy anføreren, et selskap der de tre vanlige mistenkte, Vanguard, BlackRock og State Street er blant de største eierne. Og naturligvis også det norske Oljefondet.
Skjerpinga av konflikten mellom på den ene sida USA og Tyrkia og på den andre sida EU og Tyrkia skjer samtidig med at det hamres på krigstrommene mot Iran. Som en motvekt mot disse konfliktene etableres det stadig sterkere forbindelser på den asiatiske kontinentet. India ser for eksempel på Tyrkias steile holdning når det gjelder s-400 som en støtte til sin egen posisjon.
Med så sterke konflikter vestover har ikke Tyrkia så mange alternativer. Landet kan ikke samtidig skjerpe konfliktene med Russland og Iran. Dette vil naturligvis påvirke det store geopolitiske spillet i hele regionen.
