Uforsvarlig fiske

0
Fiskeriminister Harald T. Nesvik åpner for et uforsvarlig fiske og prøver å vri seg unna kritikken. Portrett: Stortinget. Bakgrunnsbilde: Raudåte eller Calanus finmarchicus. Kilde: Arthropoda.

Av Frode Bygdnes.

Fiskeriministeren har fått kritikk fra mange hold fordi han har tillatt høsting på raudåta. Nå er det kommet svar fra ham i Klassekampen 3.mai og i Harstad Tidende 4.mai. Det er samme svar der bare navnet på kritikeren er skifter ut. Harald T. Nesvik unngår å svare på innvendingene som reises.

Fiskeriministeren forsøker heller å avspore debatten om raudåta når han drar fram behovet for raudåte til kosttilskudd, legemiddel, matvaretilsetninger og kosmetikk. Til det formålet er tidligere forsøkskvote på 1000 tonn raudåte nok. Jeg ser ikke for meg at apotekene skal kunne omsette tusener av tonn kosttilskudd.

Les:Regjeringas kortsiktige fiskeripolitikk

Totalkvoten på 254 000 tonn er satt ene og alene for oppdrettsnæringas behov for spesialfôr.  Det er i vekt mer enn ¾-deler av den totale norske torskekvoten. Mengden av raudåte henger sammen med regjeringas målsetting om fordobling av oppdrettsnæringa sin produksjon. Regjeringa er inne på en kurs som ofrer villfisken til fordel for industriell produksjon av sjømat. Argumentet om kosttilskudd er bare for å slippe unna debatten om oppdrettsnæringa er bærekraftig. For argumentasjonen om å høste på et lavere nivå, forklares med at fiske på andre arter har nådd det optimale uttaket. Det er ikke et naturlig grunnlag for å øke produksjonen i oppdrettsanleggene uten at det går ut over naturens egen produksjon.

Fiskeriministeren mener at han har nok kunnskap om raudåta. Da bør han ikke la være å forklare hvorfor raudåta har gått tilbake. Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) mener at mengden dyreplankton i Norskehavet er redusert med 34 % etter 2003. Det er to sannsynlige forklaringer på det. Det ene er uforsvarlig utslipp av lusemiddel fra oppdrettsanleggene. Lusemiddelet angriper skallet til dyreplankton. Den andre forklaringa kan være surere hav, altså mer CO2 i havet. Her er Havforskningsinstituttet svar skyldig og bør komme med forskningstall før en åpner for konvensjonelt fiske på raudåta. Det fiskeriministeren nå gjør med å skyve Havforskningsinstituttet foran seg, er uforsvarlig.

Likevel reagerer jeg mest på at fiskeriministeren ikke svarer på bifangstproblemet. Raudåta dukker opp fra dypet på våren når yngelen for bl.a. toskelarvene driver nordover med Golfstrømmen. Det skal altså fiskes med 2 til 3 millimeter maskevidde der en hel årsklasse skrei blir klekt ut. Forskerne har tidligere bommet på forvaltninga med å telle kvotene i vekt og ikke i individ. Det er antall fisk som betyr noe for å bevare bestanden. Da yngelen er mer sårbar enn voksen fisk, må en regne med at ikke bare den yngelen som tas opp, dør. Alt trålen kommer borti, alt som spyles på havet for å gjøre redskapen rein, alt dette er belastende for bestanden.

I verste fall mistenker jeg at det konvensjonelle fisket på raudåta ikke vil ha interesse av å skille yngelen og raudåta. For yngelen vil være like godt fôr for oppdrettsnæringa. Her åpner fiskeriministeren for at bukken skal passe havresekken. Ikke blir det noe likere at det skal være selskaper «som ikke fyller aktivitetskravet i deltakerloven», som skal få høstingstillatelsen. Aktive fiskere ville nok kunne vise et større ansvar for fiskeressursene. Med dette fisket står vi ovenfor den største trusselen noensinne for skreien og andre villfisk-arter. Når vi ser konsekvensene av dette, har vi vel en ny fiskeriminister eller at den ministerposten er blitt overflødig.

Frode Bygdnes


Andre artikler av Frode Bygdnes på steigan.no, se her.

Blant dem som anbefaler steigan.no er:

Du trenger den uavhengige og kritiske journalistikken, klikk her for å være med på å styrke den, eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

Forrige artikkelFacebook trapper opp sensuren
Neste artikkelIsraels bombing av Gaza – minst 24 palestinere drept