oss 100 kroner!
Av Odd Handegård.
Norsk kraftproduksjon og kraftforvaltning er inne i en betydelig omorganisering. Kampen spisser seg til og utfallet er usikkert. Myndighetenes mål er som kjent å selge en vesentlig del av vår fornybare kraft til Europa, og å la den ustabile og varierende delen av den vindkrafta som planlegges, forsyne norske forbrukere med strøm til skyhøye priser.
Hittil har argumentet vært at vi av hensyn til «klimaet» må sende halvparten av vår vannkraft til Europa for å bidra til reduserte klimagassutslipp. Men ettersom det nå er dokumentert at norsk fornybar kraft til EU bare utgjør promiller av behovet for energi i EU, og ettersom norsk fornybar kraft bare kommer på toppen av en økende fossilbruk i EU, har den norske «kraft- og klimaeliten» kommet til at argumentasjonen – av taktiske og strategiske grunner – må endres noe. I stedet for ensidig å kjøre på løgnen om «Norge som batteri for Europa», er det nå tendenser til at det er i NORGE klimaendringene skal bekjempes. – Egentlig ganske sleipt, fordi kabelbyggingen pågår for fullt, og vannkraft som kunne ha vært brukt i Norge, planlegges eksportert til EU. Strategien er altså et sammensurium av selvmotsigelser – som jeg skal utdype nedenfor.
Ettersom veldig mye av vår vannkraft snart skal eksporteres, må det planlagte norske kraftunderskuddet angivelig dekkes av vindkraft – i en fei: https://www.dn.no/…/havvind-kan-ikke-lose-behove…/2-1-579619 Man kan heller ikke vente på den illusjonen stadig flere later som om de tror på, nemlig «flytende» havvind. Vi må satse på «landvind» STRAKS.
Nå er det slik at nesten 70 % av det norske kraftforbruket allerede er fornybart. Altså ufattelig mye mer enn situasjonen i de fleste andre land (selv om mange i miljøbevegelsen hevder at vår bruk av fornybar energi «bare er 50 % » – det er mer enn usant). De resterende 30 % med fossil energi brukes hovedsakelig i tre sektorer: 1. Transport (52 TWh). 2. Industri (105 TWh) og 3. Olje- og gassvirksomhet (73 TWh). Landbruk og fiske bruker forholdsvis lite energi (5 TWh – halvparten elektrisitet) – overraskende for mange? La oss kort se på de tre viktigste sektorene:
1. Transportsektoren fordeler sitt fossilforbruk slik: Personbiler ca. 20 TWh. Varebiler 6 TWh. Lastebiler/tungtransport: 9 TWh. Busser: 2 TWh. Tog: 1 TWh. Fly: 4 TWh. Alle fartøy i Norge: 10 TWh (inkl. fiskeri og havbruk). Altså samlet for hele sektoren: 52 TWh. – Det interessante her er at elektrisitet er vesentlig mer effektiv enn fossil energi, slik at f.eks. privatbilenes energiforbruk vil reduseres fra 20 til under 7 TWh om alle privatbiler blir elektrifisert (selv når ingen flere bruker sykkel eller kollektivt). Mye av den fossile energien som skal erstattes, kan ikke erstattes av elektrisitet, man må bruke andre energiformer, som biodrivstoff, hydrogen m.m.
2. Industrien: Samlet bruker norsk industri nå 48 TWh fossil energi, mest i «jernholdig metallindustri» (9 smelteverk) – resten 50 % fornybar energi. Energitallene for industrien er imidlertid litt misvisende fordi halvparten av den fossile energien (28 TWh) inngår som råvare i de produktene som lages – de enkleste eksemplene er plastartikler og asfalt som ikke kan erstattes av fornybar energi. Industrien kan derfor ikke i særlig grad erstatte med elektrisitet den fossile energien som brukes – industrien i Norge er allerede langt på vei elektrifisert. Det meste som kan brukes som erstatning, er andre energiformer enn elektrisitet. Man bør ellers være klar over at norsk industri gjør en kjempejobb for klimaet, fordi så mye fornybar norsk energi brukes til industrielle prosesser. Alternativt måtte produksjonen av aluminium, zink, ferrosilisium, jern og mange kjemiske produkter, blitt produsert i land med 100 % fossil energi.
3. Olje- og gassektoren: Sektoren bruker i dag totalt 73 TWh, derav 65 TWh på sokkelen – av dette er 8 TWh strøm fra land. Som omtalt flere ganger tidligere har det liten hensikt å elektrifisere sokkelen, dels pga kostnadene og dels fordi den gassen man vil spare på å elektrifisere kompressorer og pumper ellers vil bli eksportert sammen med annen gass. Og gass brukt i Tyskland slipper ut nøyaktig like mange tonn klimagasser som i Nordsjøen. Så vinningen går til de grader opp i spinningen.
Konklusjon: Denne gjennomgangen viser hvordan falskneriet i propagandaen for å snu norsk kraftsektor på hodet er organisert. Norge skal sende halvparten av vår vannkraft til EU (batterimodellen), og samtidig full-elektrifisere norsk transportsektor og norsk industri. Det siste målet har ingenting med virkeligheten å gjøre. Privatbilene, de mindre varebilene og deler av ferjebruken kan elektrifiseres (det trengs maks 10 TWh til dette), resten av transportsektoren må bruke fossil energi i kombinasjon med biodiesel og hydogen m.m. Industrien kan i prinsippet erstatte 20 TWh, men lite av dette kan dekkes av elektrisitet. Et anslag som er like godt som andre anslag, er at Norge trenger max 15 TWh for å «full-elektrifisere» Norge, uten at man raserer norsk natur.
Vårt vannkraftoverskudd er på nesten 10 TWh – resten av krafta bør komme fra energieffektivisering, modenisering av eksisterene kraftverk, varmepumper, (tvilsom) bioenergi osv. I alle fall trenger vi ikke vindkraft, verken på land eller til havs. Det er bortkastede penger for de som må betale for omorganiseringen av kraftbransjen – deg og meg.
Andre artikler av Odd Handegård på steigan.no finner du her.
Vil du bli en av støttespillerne? Klikk her eller bruk konto 9001 30 89050 eller Vipps: 116916
