Kraftlureriet fornyer seg

8
Vindkraftverk er unødvendige i Norge og gjør ubotelig skade på naturen. Her et vindkraftverk i Havøysund. Foto: Shutterstock.
Odd Handegård

Av Odd Handegård.

Norsk kraftproduksjon og kraftforvaltning er inne i en betydelig omorganisering. Kampen spisser seg til og utfallet er usikkert. Myndighetenes mål er som kjent å selge en vesentlig del av vår fornybare kraft til Europa, og å la den ustabile og varierende delen av den vindkrafta som planlegges, forsyne norske forbrukere med strøm til skyhøye priser.

Hittil har argumentet vært at vi av hensyn til «klimaet» må sende halvparten av vår vannkraft til Europa for å bidra til reduserte klimagassutslipp. Men ettersom det nå er dokumentert at norsk fornybar kraft til EU bare utgjør promiller av behovet for energi i EU, og ettersom norsk fornybar kraft bare kommer på toppen av en økende fossilbruk i EU, har den norske «kraft- og klimaeliten» kommet til at argumentasjonen – av taktiske og strategiske grunner – må endres noe. I stedet for ensidig å kjøre på løgnen om «Norge som batteri for Europa», er det nå tendenser til at det er i NORGE klimaendringene skal bekjempes. – Egentlig ganske sleipt, fordi kabelbyggingen pågår for fullt, og vannkraft som kunne ha vært brukt i Norge, planlegges eksportert til EU. Strategien er altså et sammensurium av selvmotsigelser – som jeg skal utdype nedenfor.

Ettersom veldig mye av vår vannkraft snart skal eksporteres, må det planlagte norske kraftunderskuddet angivelig dekkes av vindkraft – i en fei: https://www.dn.no/…/havvind-kan-ikke-lose-behove…/2-1-579619 Man kan heller ikke vente på den illusjonen stadig flere later som om de tror på, nemlig «flytende» havvind. Vi må satse på «landvind» STRAKS.

Nå er det slik at nesten 70 % av det norske kraftforbruket allerede er fornybart. Altså ufattelig mye mer enn situasjonen i de fleste andre land (selv om mange i miljøbevegelsen hevder at vår bruk av fornybar energi «bare er 50 % » – det er mer enn usant). De resterende 30 % med fossil energi brukes hovedsakelig i tre sektorer: 1. Transport (52 TWh). 2. Industri (105 TWh) og 3. Olje- og gassvirksomhet (73 TWh). Landbruk og fiske bruker forholdsvis lite energi (5 TWh – halvparten elektrisitet) – overraskende for mange? La oss kort se på de tre viktigste sektorene:

1. Transportsektoren fordeler sitt fossilforbruk slik: Personbiler ca. 20 TWh. Varebiler 6 TWh. Lastebiler/tungtransport: 9 TWh. Busser: 2 TWh. Tog: 1 TWh. Fly: 4 TWh. Alle fartøy i Norge: 10 TWh (inkl. fiskeri og havbruk). Altså samlet for hele sektoren: 52 TWh. – Det interessante her er at elektrisitet er vesentlig mer effektiv enn fossil energi, slik at f.eks. privatbilenes energiforbruk vil reduseres fra 20 til under 7 TWh om alle privatbiler blir elektrifisert (selv når ingen flere bruker sykkel eller kollektivt). Mye av den fossile energien som skal erstattes, kan ikke erstattes av elektrisitet, man må bruke andre energiformer, som biodrivstoff, hydrogen m.m.

2. Industrien: Samlet bruker norsk industri nå 48 TWh fossil energi, mest i «jernholdig metallindustri» (9 smelteverk) – resten 50 % fornybar energi. Energitallene for industrien er imidlertid litt misvisende fordi halvparten av den fossile energien (28 TWh) inngår som råvare i de produktene som lages – de enkleste eksemplene er plastartikler og asfalt som ikke kan erstattes av fornybar energi. Industrien kan derfor ikke i særlig grad erstatte med elektrisitet den fossile energien som brukes – industrien i Norge er allerede langt på vei elektrifisert. Det meste som kan brukes som erstatning, er andre energiformer enn elektrisitet. Man bør ellers være klar over at norsk industri gjør en kjempejobb for klimaet, fordi så mye fornybar norsk energi brukes til industrielle prosesser. Alternativt måtte produksjonen av aluminium, zink, ferrosilisium, jern og mange kjemiske produkter, blitt produsert i land med 100 % fossil energi.

3. Olje- og gassektoren: Sektoren bruker i dag totalt 73 TWh, derav 65 TWh på sokkelen – av dette er 8 TWh strøm fra land. Som omtalt flere ganger tidligere har det liten hensikt å elektrifisere sokkelen, dels pga kostnadene og dels fordi den gassen man vil spare på å elektrifisere kompressorer og pumper ellers vil bli eksportert sammen med annen gass. Og gass brukt i Tyskland slipper ut nøyaktig like mange tonn klimagasser som i Nordsjøen. Så vinningen går til de grader opp i spinningen.

Konklusjon: Denne gjennomgangen viser hvordan falskneriet i propagandaen for å snu norsk kraftsektor på hodet er organisert. Norge skal sende halvparten av vår vannkraft til EU (batterimodellen), og samtidig full-elektrifisere norsk transportsektor og norsk industri. Det siste målet har ingenting med virkeligheten å gjøre. Privatbilene, de mindre varebilene og deler av ferjebruken kan elektrifiseres (det trengs maks 10 TWh til dette), resten av transportsektoren må bruke fossil energi i kombinasjon med biodiesel og hydogen m.m. Industrien kan i prinsippet erstatte 20 TWh, men lite av dette kan dekkes av elektrisitet. Et anslag som er like godt som andre anslag, er at Norge trenger max 15 TWh for å «full-elektrifisere» Norge, uten at man raserer norsk natur.

Vårt vannkraftoverskudd er på nesten 10 TWh – resten av krafta bør komme fra energieffektivisering, modenisering av eksisterene kraftverk, varmepumper, (tvilsom) bioenergi osv. I alle fall trenger vi ikke vindkraft, verken på land eller til havs. Det er bortkastede penger for de som må betale for omorganiseringen av kraftbransjen – deg og meg.


Andre artikler av Odd Handegård på steigan.no finner du her.


Vil du bli en av støttespillerne? Klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. En veldig bra analyse fra deg Odd, men jeg har noen kommentarer:

    Du skriver: «Som omtalt flere ganger tidligere har det liten hensikt å elektrifisere sokkelen, dels pga kostnadene og dels fordi den gassen man vil spare på å elektrifisere kompressorer og pumper ellers vil bli eksportert sammen med annen gass. Og gass brukt i Tyskland slipper ut nøyaktig like mange tonn klimagasser som i Nordsjøen.»

    Slik du fremstiller dette er det den rene idioti. Poenget her er imidlertid at landbaserte gasskraftverk oppnår høyere virkningsgrad enn de kraftverk man får plass til på en plattform. På sokkelen har gasskraft en virkningsgrad på 30-35 prosent mot inntil 60 prosent på land. https://www.tu.no/artikler/her-kan-gassen-brennes-med-bedre-virkningsgrad-enn-pa-sokkelen/225669

    Jeg tror likevel at du har rett i at det er en dårlig løsning å føre landbasert strøm ut til plattformene. Her burde det ligge til rette for å utnytte turbiner til havs.

    Du skriver videre «Et anslag som er like godt som andre anslag, er at Norge trenger max 15 TWh for å «full-elektrifisere» Norge, uten at man raserer norsk natur»

    Det du unnlater å nevne her er hvordan man skal produsere det hydrogenet som du sier kan være et alternativ for en del av transportsektoren. Dersom det skal fremstilles ved elektrolyse trengs masse kraft.

    For det tredje bør vi spørre oss om det ikke er riktig å utnytte vårt enorme vindkraftpotesial til eksport. Dette kan begrunnes både ut fra rene økonomiske interesser, og man kan også argumentere ut fra tanken om solidaritet med nasjoner uten de muligheter for fornybar energiproduksjon som vi har.

    Jeg er enig i at landbasert vindkraft gir for stor miljøbelastning, men havvind gir små miljømessige ulemper. Havvind er stort sett et kostnadsspørsmål, og er det noe man kan være rimelig sikker på så er det at kostnadene faller ved industriell masseproduksjon som det kan være utsikter til angående vindmøller til havs.

  2. SHO says:

    Flere gamle norske oljefelt og gassfelt opplever nå trykkfall. For å motvirke dette trengs det økt pumping etc for å opprettholde trykket i feltene slik at ikke olje/gass utvinningen synker.

    Troll-feltet har av denne grunn økt sitt strømforbruk fra det som tilsvarte halve Bergens strømforbruk til å tilsvare hele Bergens strømforbruk (og det var derfor det ble bygget monstermaster i Hardanger noe som hastet pga tiltagende trykkfall). Jeg vet ikke om det hadde vært mulig å kunne fordoble strømforbruket til Troll bare vhja gassturbiner på sokkelen.

    Tilsvarende gjelder også for Ormen Lange feltet som også opplever trykkfall, her må også strømforbruket øke med omtrent en halv Bergen for å opprettholde trykket. Men Ormen Lange er en såkalt subsea installasjon og har altså ikke gassturbiner, men må hente all sin strøm fra land. Mulig at dette forklarer den store satsingen på landbasert vindkraft som vi nå ser i Midt-Norge og Trøndelag.

    Det finnes flere problemer med havvind. Hvis dette lykkes vil det kunne bli produsert enorme mengder med strøm fra norsk sektor. Men kobles disse vindturbiner til strømnettet på fastlandet kan vi nok si farvel til all kraftkrevende industri i Norge og moderate strømpriser i Norge vil forsvinne. Norge risikerer å bli en ren energi-koloni i Europa.

    Et annet problem med havvind er ustabil strømproduksjon, hvem skal levere strøm til Europa når det ikke blåser i norsk sektor? Det er mulig at denne strømmen primært må brukes til fremstilling av hydrogen. Og havvind må ikke kobles til strømnettet på fastlandet, men må være et helt eget prisområdet med strømkabler kun til utlandet. Det gjenstår å se om strømprisen fra havvind vil bli for høy for et industrisamfunn. Man skal ikke se bort fra at den stagnasjon som tysk industri nå opplever bla skyldes høye priser på olje og strøm (når det feks gjelder olje så ser det ut som en oljepris på over 90 dollar fører til stagnasjon i hele vestlig realøkonomi).

  3. Hvem er Tom?

    Men den skal jo transporteres også, og det virker nå ganske hånåt å dra den på land, for å sende den ut igjen? Særlig når en vet hvor dårlig energi går i kabel.

  4. Kan jeg aldri tenke meg - men det kan jo overbevise noen. Her er alle triks tillatt. Dette er Enron-territorium.

  5. INK says:

    Takk til Odd Handegård som nok en gang avslører en kynisk kraftpolitikk som vil gå sterkt ut over både befolkningen (som må betale kalaset), norsk industri og miljøet.

    Hvis planen er at norsk vannkraft med tiden også skal privatiseres, er det intet mindre enn et ran.

  6. Takker for tips AnneBrit, rettet nå fra Tom til Odd.

    Du har rett i at forskjellen ikke blir så stor når man tar transmisjonstapet med i regnestykket. Energimessig går det fremdeles i pluss, men som jeg skriver, så tror jeg ikke det er et særlig godt tiltak.

  7. Jeg heller nå til den oppfatning at det meste av det vi driver med er ulønnsomt, om vi hadde faktorert inn alle reelle kostnader. Jeg mener det beste miljøtiltaket er å gjøre mindre, og tenke mer.

  8. Apropos oljepris og om havvind vil bli for dyrt. Havvind er ustabil og den er dyr som du sier. Det er utvilsomt også en korrelasjon mellom oljepris og økonomi. I det hele tatt står vi overfor noe helt nytt siden den industrielle revolusjonen begynte. Da vi gikk bort fra bioenergi (tremasse) som den viktigste energikilden og over til kull begynte Europas skoger å vokse igjen. Kull inneholder langt mer energi per vektenhet enn bio og gjorde langtransport økonomisk mulig. Så kom olja og reddet hvalene i havet fra utryddelse fordi hvalolja brukt til belysning ble erstattet av parafin. Det viktigste var at vi gikk vekk fra vind og kull (damp) som drivmiddel på havene og over til olje som har en høyere energitetthet. Etterhvert i “petroleumsalderen” begynte vi å bruke naturgass og enda seinere atomkraft. Vannkraften blei også viktig, vann har ca. 800 x høyere massetetthet enn luft.

    Vi har altså hele tida gått fra energikilder med lavere energitetthet til høyere. Nå vil man bryte dette mønsteret og la energikilder med lav masse- og energitetthet dominere som vind og sol. Dette blir ekstremt eksperimentelt og spørsmålet blir om vi vil klare å drive moderne industrisamfunn på den måten til en pris som er overkommelig. Sagt med andre ord, vil vår levestandard gå ned, opp eller forbli den samme?

    Det er også verdt å merke seg at når nye energikilder med høyere energitetthet har blitt introdusert har de aldri erstattet de “gamle”, bare kommet som et tillegg. Vi har ikke sluttet å bruke bioenergi som var vår viktigste og mest opprinnelige energikilde, tvert om mer enn noen gang. Jeg snakker ofte om Tyskland fordi det er den viktigste driveren i Europa for energi og økonomi. Når vi vet at kun 3,2% av Tysklands totale primærenergibruk ble dekket av 30000 vindmøller i fjor slik som Oljekrisa.no nylig viste til må det stilles spørsmål om det har noen hensikt uansett om man tror på menneskeskapte klimaendringer eller ei.

    Disse ungene som protesterer i skolene burde selv få lære hva konsekvensene av politikken kan bli. Tenk om de kunne ha smarttelefoner med et solpanel på baksiden uten mulighet til annen lading. Det ville bli førstehånds erfaring med å bruke energi fornuftig og begrenset og ikke ta alt som en selvfølge.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere