Kinas «silkeveibelte» vinner Europa land for land

2
Bildet av den kinesiske muren pryder nettsidene til BRI-forumet i Beijing, men det er ikke murer men tvert i mot veier, bruer og havner Kina bygger langs den nye silkeveien.

Kinas statsminister Li Keqiang var i Kroatia 10. april 2019 for å være tilstede under åpninga av den kinesiskbygde Pelješac-brua som forbinder det nordlige Kroatia med den sørlige enklaven. Kroatia får dermed en fastlandsforbindelse utenom den forbindelsen via Bosnia Herzegovina som er brukt til nå.

Dagen etter kunne Kinas statsminister ønske Hellas velkommen i det viktige 16+1 forumet, som er Kina pluss 16 øst- og sentraleuropeiske land. Den greske statsministeren Alexis Tsipras sa at dette var et svært viktig øyeblikk i global og regional utvikling. Hellas har fra før av et nært samarbeid direkte med Kina, ikke minst gjennom at Kina har leid havna i Pireus som et viktig ledd i «silekveibeltet», men det er først nå landet kan regne seg som et av de 17+1-landene.

Fra før av er Albania, Bosnia og Herzegovina, Bulgaria, Kroatia, Estland, Ungarn, Latvia, Litauen, Makedonia, Montenegro, Polen, Romania, Serbia, Slovakia, Slovenia og Tsjekkia med i 16+1.

Dette skjer kort etter at Italia som det første av G7-landene vedtok å sluttet seg til Belt and Road Initiative, som det offisielt heter. Serbia gjorde det klart at de vil forsterke sitt samarbeid med Kina gjennom BRI til tross for at dette møtes med skepsis og kritikk fra EU, sa visestatsminister i Serbia, Ivica Dacic, til mediene. Serbia har inngått kontrakter med kinesiske partnere til en verdi av over 5,6 milliarder dollar. Dette omfatter et stort motorveiprosjekt som forbinder Serbia med havet via havnebyen Bar i Montenegro. Dette prosjektet er omdiskutert i Montenegro og i Brussel fordi det øker landets gjeld betydelig og noen ser det som ei gjeldsfelle. Men regjeringene i Serbia og Montenegro venter seg mye av prosjektet.

Slik plukker Kina opp det ene europeiske landet etter det andre ombord i sitt BRI-prosjekt, uansett hva EU-ledelsen i Brussel eller USAs regjering måtte mene.

Alt dette er oppspill til det store forumet for BRI som arrangeres i Beijing i slutten av april 2019.

Mens Storbritannia er i politisk kaos på grunn av sin ekstremt dårlige behandling av Brexit, sender Kina ut lokketoner til britene. Kinas ambassadør til London Liu Xiaoming skrev nylig en artikkel i Evening Standard der han viste til hvor mye Storbritannia har å vinne på å inngå et tettere samarbeid med Kina gjennom BRI. Og britene er fristet. Storbritannia har oppnevnt en spesialutsending til BRI og vil delta som observatør sammen med 100 andre land på konferansen i Beijing. Luxemburg har undertegnet et Memorandum of understanding med Kina om BRI og fyrstedømmet Monaco slutter seg entusiastisk til.

Det later til at BRI er en fristelse som er helt uimotståelig også for EU-land og USAs allierte. Skritt for skritt, avtale for avtale arbeider BRI seg vestover og det er lite Washington og Brussel kan gjøre for å hindre det. Men det gjøres forsøk på å skape en motvekt. Et slikt tiltak fra USAs side er å ruste opp trepartssamarbeidet mellom USA, Canada og EU. Et annet tiltak – der USA oppsiktsvekkende nok ikke er med – er den såkalte Alliance for Multilateralism som Canada, Frankrike og Tyskland har tatt initiativet til.

Ingenting tyder på at dette vil være så mye som en hump i silkeveien. 124 land og 29 internasjonale organisasjoner har meldt seg på til konferansen i Beijing.


Blant dem som støtter steigan.no er:

Vil du bli en av støttespillerne? Klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916


KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. SHO says:

    Da Spania ble medlem av EU iverksatte EU tiltak for å sikre at bla spansk bil-industri overlevde EU-medlemskapet. Da østutvidelsen kom ble det ikke gjort tilsvarende tiltak i Øst-Europa, det ble ikke gjennomført tiltak for å re-industrialisere Øst-Europa (men heller å av-industrialisere Øst-Europa). Øst-Europa ble et arbeidskrafts-område for Vest-Europa hvor man kunne hente billig arbeidskraft fra (brain-drain i øst og sosial dumping i vest). Det var også et område som vestlig storkapital kunne utnytte, Øst-Europa ble som et slags Lebensraum for tysk storkapital. Og nå er altså EU overrasket over at Øst-Europa ikke lenger vil innta en slik underdaning rolle i Europa. Det Kina driver med minner mer om Mashallhjelp mens det EU driver med ligner mer på en form for (indre) kolonialisme.

  2. AnneBrit says:

    Tilfeldig? Neppe. Spørsmålet er hva slags herre Kina kommer til å bli.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere