CIA-dokumenter viser: Europeiske ledere ville ha «Operation Condor» til Europa

0
Operation Condor i CIA-dokumenter. Skjermdump fra TeleSUR

CIA i USA har nylig deklassifisert et stort antall dokumenter som har vært hemmelige til nå. Bare for Argentina dreier det seg om 43.472 sider fordelr på 5.596 dokumenter.

Disse dokumentene viser blant annet at representanter for etterretningstjenestene i Storbritannia, Frankrike og Vest-Tyskland ønsket å opprette en europeisk variant av det beryktede programmet «Operation Condor».

Operation Condor var en kampanje av statlig terrorisme som ble utviklet av CIA for å ramme mistenkte venstreorienterte og deres «sym i Latin-Amerika. De ble utsatt for tortur, «forsvinninger» og brutale mord, og det dreide seg om rundt 60.000 ofre. En halv million mennesker ble fengslet, gjerne uten lov og dom. Omlag halvparten av drapene skjedde i Argentina.

Det aktuelle dokumentet som ble publisert 12. april 2019 sier:

Representanter for vesttysk, fransk og britisk etterretningstjeneste hadde besøkt Condor-organisasjonssekretariatet i Buenos Aires i september måned 1977 for å diskutere metoder for etablering av en anti-subversion-organisasjon som ligner Condor «på grunn av deres oppfatning at» terrorismen / den subversive trusselen hadde nådd slike farlige nivåer i Europa. «

De europeiske representantenesa at de følte behov for å samle «sine etterretningsressurser i en samarbeidsorganisasjon av typen Condor». Dokumentet ble forfattet i 1978, to år etter at Operation Condor hadde rettet seg mot latinamerikanere som levde i eksil i Europa. Andre dokumenter som ble offentliggjort samtidig drøfter en beslutning fra Condor-landene om å sende en militær avdeling for å gjennomføre fysiske angrep mot latinamerikanere i eksil og deres støttespillere i Frankrike.

USA sørget for trening, finansiering og væpning av Operation Condor og europeiske nasjoner bidro også med betydelige mengder våpen. USA og deres vestlige vasaller var fullstendig klare over hva disse våpnene og disse systemene ble brukt til.

Så når etterretningsorganisasjonene i Storbritannia, Frankrike og Vest-Tyskland gikk inn for å bringe Condor til Europa, så viste de godt hva de gjorde, skriver Whitney Webb MintPress.

Minnedemonstrasjon i Cordoba, Argentina mot Operation Condor og for ofrene dens. Shutterstock.

De hemmelige dokumentene og deres henvisning til ønsket om å bringe Operation Condor er også omtalt i avisa The Guardian. Men i tråd med at denne avisa er blitt ei regimetro avis, toner den ned betydninga av Operation Condor. The Guardian skriver at «minst 100 mennesker i Argentina» ble drept som følge av Operation Condor, mens det i realiteten dreide seg om rundt 30.000.

Se også en videopresentasjon her.

Vi har her altså enda et tilfelle av at en konspirasjonsteori er blitt bekreftet av dem som sto for konspirasjonen. Et lite antall av de ansvarlige i Latin-Amerika er blitt dømt for sine handlinger i Operation Condor. Men de ansvarlige bakmennene og deres europeiske partnere er aldri blitt dømt.

Og oppfølgingsspørsmålene er opplagte: Hvordan står det til med slike planer i dag? Er det noen grunn til å tro at de ikke finnes?

Vil du bli en av støttespillerne? Klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

Forrige artikkelTyske forskere: – Elbiler fører ikke til lavere CO2-utslipp i Tyskland
Neste artikkelKaos efter kriget som inte får nämnas – 9 punkter om striderna i Libyen
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).