PST løy om mobilovervåking

0
Ved å opprette falske basestasjoner klarte politiet å hente data fra enkeltpersoners mobiltelefoner. Illustrasjonsfoto: Shutterstock. Innfelt illustrasjon fra EFF.

Politiet trente på overvåking – lagret mobildata i ett år uten lov, dette skriver NTB på bakgrunn av en artikkel i Aftenposten (bak betalingsmur). Mobildata til tilfeldige brukere ble lagret i ett år uten lov etter at politiet satte opp falske baser for å øve på overvåking i Oslo.

Denne saka bla langt på vei avslørt av Aftenposten i 2014. Vi skrev den gangen:

Aftenposten har gjort et eksemplarisk journalistisk arbeid med avsløring av mobilovervåking i Oslo. Med forholdsvis enkle midler har de avslørt at falske basestasjoner er plassert rundt sentrale bygninger i Oslo der de er i stand til å suge data fra mobiltelefonene i nærheten. Når PST-sjefen gir inntrykk av at hun ikke ante noe om dette, sier hun enten at etaten er komplett udugelig – eller hun juger.

Faksimile av vår artikkel fra 2014. Det viser seg nå at vår antakelse var riktig. PST-sjefen løy.

Aftenposten klarte å vise følgende:

Målingene avslører at hemmelige, falske basestasjoner, såkalte IMSI-catchere, med svært høy sannsynlighet er i bruk rundt flere sentrale bygninger i hovedstaden, deriblant regjeringskontorer og Stortinget.

Det avanserte spionutstyret kan overvåke bevegelsene til statsråder, politikere, embetsmenn og vanlige mennesker i området.

Hva sa PST-sjefen til dette?

PST-sjef Benedicte Bjørnland sa til Aftenposten den gangen at det er svært vanskelig å få avdekket utstyret kan ha blitt brukt til å overvåke mobiltelefoner i Oslo sentrum. Hun hevder også at opplysninger om mobilspionasje ikke var kjent for sikkerhetstjenesten tidligere, og sier mobile basestasjoner er vanskelig å avdekke.

Nå innrømmer politiet at de sto bak

Aftenposten har nå fått innsyn i dokumenter som viser at det var politiet sjøl som hadde satt opp de falske basestasjonene og har lagret mobildata fra tilfeldige mobilbrukere.

Gjennom å skru opp signalstyrken lokkes mobiltelefoner i nærheten til å koble seg til den falske basestasjonen. Data har deretter blitt lagret. En slik overvåking skal etter straffeloven kun skje når politiet har grunn til å mistenke alvorlig kriminalitet.

Lagringen har vært ulovlig, ifølge Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll (KK-utvalget), som på vegne av regjeringen skal kontrollere at politiet følger loven.

La oss sammenfatte:

  1. Det var politiet som sto bak de falske basestasjonene som PST-sjef Bjørnland sa at hun var fullstendig ukjent med.
  2. Dette var i strid med norsk lov.

Da avsløringa av de falske basestasjonene kom i 2014 opptrådte Bjørnland som et rådyr som plutselig ble fanget av frontlyktene til en bil. Hun framsto som paralysert. PST-sjef Benedicte Bjørnland sa til Aftenposten at det er svært vanskelig å få avdekket utstyret kan ha blitt brukt til å overvåke mobiltelefoner i Oslo sentrum. Hun hevdet også at opplysninger om mobilspionasje ikke var kjent for sikkerhetstjenesten tidligere, og sier mobile basestasjoner er vanskelig å avdekke.

Den siste uttalelsen inneholder to løgner i en og samme setning. Politiet var kjent med dette, siden det var de som hadde satt ut de falske basestasjonene, og slike basestasjoner er ikke vanskelige å avsløre. Det hadde jo Aftenposten allerede bevist ved hjelp av ganske enkelt utstyr.

Kjent metode, kjent teknologi

Bjørnland ga altså inntrykk av at hun ikke visste noenting om mobilspionasje via falske basestasjoner. Hvis det hadde vært sant, hadde det vært svært oppsiktsvekkende.

I denne artikkelen fra 2013 – Meet the machines that steal your phone’s data finnes det for eksempel en grei oversikt over hva disse boksene er for noe og hvordan de brukes. Artikkelen viser at dette er hyllevare og at den amerikanske etterretningstjeneste NSA og andre bruker den systematisk. Newsweek hadde en større artikkel om denne teknologien i juni 2014: New Eavesdropping Equipment Sucks All Data Off Your Phone. Denne artikkelen forteller også om mange tilfeller av at slikt utstyr er blitt oppdaget i USA. Det framgår også at disse IMSI-catcherne ikke bare er i stand til å avlytte samtaler, de kan suge absolutt alle data ut av mobiler og annet mobilt datautstyr og sannsynligvis også mate falske data tilbake samme vei. Electronic Frontier Foundation  (EFF)har skrevet om dette flere ganger, for eksempel i denne artikkelen fra 2012: Stingrays: The Biggest Technological Threat to Cell Phone Privacy You Don’t Know About.

Les også EFFs artikkel: Street-level surveillance.

Og det var dette politiet i Oslo trente på da de ble tatt på fersk gjerning av oppegående journalister.

Snowdens avsløring

Edward Snowden har vist oss hvor ekstremt omfattende deres globale overvåking er. De har folk i Fort Mead som sitter 24 timer i døgnet og analyserer enorme mengder metadata, og som er i stand til å gå helt ned til den enkeltes mobiltelefon eller nettbankkonto. Han forteller også at det er en oppmuntring for unge tjenestemenn at de får more seg med å se på folks nakenbilder. Han jobbet der, han vet det.

National Security Agency samler mer enn fem milliarder filer daglig fra mobiltelefoner over hele verden, skriver Washington Post, «noe som gjør det mulig for NSA å følge bevegelsene til individer – og kartlegge deres forbindelser – på måter man tidligere trodde var umulig. Dataene mates inn i en enorm database som inneholder data om posisjonene til minst hundrevis av millioner enheter.»

Washington Post har også en fin grafisk framstilling av hvordan dette utstyret brukes til å spore personer.

Vet vi sannheten nå?

Nå vet vi altså at PST-sjefen løy og at norsk politi har drevet ulovlig overvåking av folk i Norge ved hjelp av falske basestasjoner. Men er historien slutt med det? Har de sluttet med det, eller er de blitt flinkere til å skjule sine spor? Og: har de gjort dette i samarbeid med NSA eller andre etterretningsorganer i USA?

Vi vet ikke ennå svarene på dette, men siden politiet løy i 2014 er det all grunn til å mistenke dem for å ikke å si hele sannheten nå heller.

Vær med på å styrke den uavhengige og kritiske journalistikken, klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

Forrige artikkel#ActeXVI: De gule vestene fortsetter kampen
Neste artikkel‘Alle veier fører til Russland’ for hysteriet som har gått helt av hengslene i britisk media
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).