oss 100 kroner!
Av Lars Birkelund.
Som musikkelsker siden tidlig på 70-tallet har jeg erfart at den mest interessante musikken finnes utenfor mainstreamen. Det lærte jeg allerede da jeg som 12-åring skulle kjøpe min første singleplate. Jeg sjekket først Topp 10-lista som platebutikken hadde utstilt, for det var det jeg hadde hørt at man skulle gjøre når man skulle kjøpe plater.
Men jeg fant ikke noe interessant der og gikk hjem med «Purple Haze» av og med Jimi Hendrix, allerede da fem år gammel. Og det ble startskuddet på min utforskning av musikk, både som lytter og etter hvert som utøver.
Så også i politikken og i mediebransjen: de fleste, de som klumper seg i midten, er der fordi det er trygt og godt og lite utfordrende å være der. Og for sin karrieres skyld. Så de vokter seg vel for å si/gjøre noe som kan føre til at de blir upopulære. For politikerne skal helst vinne neste valg og «journalistenes» høyeste mål er å komme på TV. «Hvor ofte er du på TV» (Anette Groth til Gunnar Stavrum, Nettavisen, på et arrangement på Litteraturhuset for noen uker siden). «Alt for sjelden» (Stavrum).
Det er behagelig også for publikum, «folk flest», å være der, men hvis de hadde kvittet seg med illusjonen om at mediene våre, journalistene, er oppriktig interesserte i å komme til bunns i verdens problemer, frie til å si, skrive og granske hva som helst, så hadde de også i langt større grad nærmet seg et sant bilde av verden og Norges ofte destruktive rolle i den.
Da hadde de også oppdaget at mye av det norske medier tier om står å lese i andre lands medier. Og det er sjølsagt derfor vi trues og skremmes til ikke å bruke eksempelvis russiske medier og norske alternativmedier som Steigan, Friheten, Derimot og Midt i Fleisen. Tidskriftet Ikkevold ble faktisk dømt for å bruke stoff fra utenlandske medier i 1985. Seinere ble de frikjent av Høyesterett.
Klassekampen er desverre bare en skygge av seg sjøl, ødelagt av avhengigheten av pressestøtte fra de samme norske myndigheter som stadig deltar i forbrytelser mot andre land.
Det er viktig å forstå at de største mediene er samfunnsbevarende institusjoner. Ja, det sies, antagelig med rette, at NRK var sentral i BYGGINGEN av Norge, nasjonsbyggingen, på den måten at NRK fra radioens tidlige dager bygde samhold og «norsk» identitet mellom by og land, nord og sør osv.
Og det er da sannelig mye som er verdt å bevare, sjøl om det er uenighet om hva som er bevaringsverdig. Men det er i det minste viktig å være klar over at dette er den rollen den såkalte fjerde statsmakt faktisk har i Norge, som i andre land, og at alle lands myndigheter har behov for en viss kontroll over (de største) mediene. For de får ikke lov til å være mer enn så og så kritiske. Og når myndighetene sier stopp eller hysj adlyder mediene som regel, med unntak av de mediene jeg har nevnt. Sport, kjendiser, drapssaker og bagateller som Giskes kyssing og Sandbergs mobilbruk er de eneste sakene de bruker store ressurser på og utenrikssakene er for det meste avskrifter av andre NATO-medier.
Men disse medienes hegemoni, monopolet de så langt har hatt på å bestemme hva vi skal snakke om og hva vi ikke skal snakke om, er i ferd med å brytes opp. Og det er blant de forhold som gjør at det er spennende å leve i disse tider. Inntil videre later det til at flertallet i Norge tror at NRK, TV 2, Aftenposten, VG osv er «real news». Men hva skjer når flertallet snur? Da kan det bli raseri og opptøyer også i Norge. Og først da vil det gå opp et lys for politikerne.
Hvis du har lest så langt øyner du allerede hvilke fordeler Steigan og andre alternativmedier har.
1. De er frie.
2. De kan skrive om det det brenner for og kun det om de vil. Og det man brenner for skaffer man seg kunnskap om mens MSM-journalistene gjør det de får beskjed om, ofte på autopilot med avskrift av andre MSM-medier.
3. Smådriftsfordeler med liten adminstrasjon hvor liten eller ingen tid sløses på diskusjoner om hva som skal publiseres.
Så da gjenstår å si god jul og da med denne noe pønkete julesangen. Det er heller ikke for seint å gi et Steigan-abonnement i julegave.
«But give my daddy a job ’cause he needs one
He’s got lots of mouths to feed
But if you’ve got one, I’ll have a machine gun
So I can scare all the kids down the street».
