oss 100 kroner!
Av Pepe Escobar.
Vesten klager på russisk «aggresjon», men hendelsen ser mer ut som et billig triks fra en desperat ukrainsk president og de konservative i USA for å undergrave Trumps neste møte med Putin.
Da den ukrainske marinen sendte en taubåt og to små kanonbåter for å trenge gjennom Kertsjstredet til Azovhavet visste de på forhånd at den russiske responsen ville være kjapp og kompromissløs.
Denne artikkelen av Pepe Escobar ble først publisert i Asia Times.
Tross alt entret Kiev farvann som Russland har tatt over med militærskip, uten å erklære sine intensjoner.
Intensjonen var alikevel tydelig, å øke spenningen i militariseringen av Azovhavet. Kertsjstredet binder sammen Azovhavet og Svartehavet. For å nå Mariupol, en nøkkelby i Azovhavet som er veldig nærme den farlige linjen mellom Ukrainas hær og pro-russiske militser i Donbass, må den ukrainske marinen gjennom Kertsjstredet.
Siden Russland gjentok kontrollen over Krim gjennom et folkevalg i 2014 er vannet rundt stredet de facto russisk territorium.
Kiev erklærte i sommer at de vil bygge en marinebase i Azovhavet ved utgangen av 2018. Det kan ikke Moskva akseptere. Kiev kan tillates handelstilgang til Mariupol, som forøvrig også har nære handelsforbindelser til Folkerepublikken Donetsk, men man kan bare glemme å få militær tilgang.
Og mest av alt, glem tanken om å tillate en ukrainsk militærflåte i havna i Berdyansk som kan være i stand til å sabotere den meget suksessrike, russiskbygde Krimbrua.
Som forventet klager vestlig media igjen over «russisk aggresjon», gaven som fortsetter å gi. Eller de klandrer Russland for deres overreaksjon, uten å nevne faktumet at Ukrainas ekskursjon var med militærskip, ikke fiskebåter. Den russiske responsen var synlig og resolutt da de fryktinngytende Ka-52 «Alligator» angrepshelikoptrene kom raskt til åstedet.
Washington og Brussel kjøpte Kievs «russisk aggresjon»-hysteri ukritisk, det samme gjorde FNs sikkerhetsråd, som heller fokuserte på å anklage Moskva for å annektere Krim i 2014 fremfor å snakke om hendelsen i Kertsjstredet.
Hovedpoenget som Sikkerhetsrådet unngikk er at hendelsen i Kertsjstredet viser Kievs skandaløse brudd på paragraf 7, 19 og 21 av FNs Havrettskonvensjon.
Russiske hav
Det hendte seg at jeg var i Istanbul, midt i grundige undersøkelser av geopolitikken rundt Svartehavet, da hendelsen i Kertsjstredet skjedde.
For øyeblikket er det viktig å understreke hva ledende russiske analytikere nøye har påpekt. De jeg snakker med i Istanbul er kanskje ikke enige, men i praksis er Kertsjstredet, Azovhavet og Svartehavet, militært sett russiske hav.
I bestefall kan Svartehavet kanskje utvikle seg til å bli et russisk-tyrkisk samarbeid hvis Erdogan spiller sine kort riktig.
Russland er i stand til å håndtere alt som trenger inn i Kertsjstredet, Azovhavet og Svartehavet på sekunder til noen få minutter. Alle fartøyer som befinner seg i Svartehavet blir fulgt nøye døgnet rundt. Moskva vet det. Kiev vet det. NATO vet det. Og viktigst, Pentagon vet det.
Alikevel insisterer Kiev, «oppmuntret» av Washington, på å militarisere Azovhavet. Misinformerte amerikanske krigshauker, utdannet ved US Army War College argumenterer til og med for at NATO burdte gå inn i Azovhavet, noe som vil oppfattes som en provoserende handling for Moskvas del. Atlantic Council som mer eller mindre er et talerør for den mektige amerikanske våpenindustrien er også for militariseringen.
Et hvert forsøk på å forandre den nåværende ustabile situasjonen kan føre til at Moskva kjapt setter opp en sjøblokade og annekterer Mariupol til Folkerepublikken Donetsk, som de uansett har sterke industrielle forbindelser til.
Kreml ser på dette som siste utvei. Moskva ønsker det definivt ikke. Det er dog ikke lurt å tirre Bjørnen.
Billige triks
Rostislav Ischchenko, antakeligvis den skarpeste observatøren av forholdet mellom Russland og Ukraina, skriver i en artikkel i forkant av hendelsen i Kertsjstredet at «Ukraina selv annerkjente Russlands rett til å innføre restriksjoner på flyttingen av skip og fartøy gjennom Kertsjstredet ved å følge disse reglene i sommer.»
Etter den amerikanske dypstatens enorme investeringer før protestene på Maidan i Kiev i 2014, som tok Ukraina vekk fra russisk innflytelse, kan et mulig vennlig forhold mellom Trumpadministrasjonen og Kreml, med Russland i kontroll over Krim og et pro-russisk Donbass, kun ses som en rød linje amerikanerne ikke vil krysse.
Derfor blir den billige provokasjonen i Kertsjstredet, med alle de røde flaggene til en amerikansk tenketankkonspirasjon, automatisk tolket som «russisk aggresjon», uavhengig av hva som er fakta. Slike taktikker er sannelig gode å ha når det gjelder å avspore det kommende G20-møtet mellom Trump og Putin i Buenos Aires den kommende helga.
I mellomtiden er kaos normen i Ukraina. President Petro Poroshenko er skadeskutt. Hryvnjaen er en elendig valuta. Kievs rentebetalinger er på sitt høyeste etter et salg av statsobligasjoner i 2018. Denne ødelagte staten har vært under reform i regi av det Internasjonale Pengefondet siden 2015 uten noen særlige håp for fremtiden.
Poroshenkos oppslutning er så vidt over 8%. Hans sjanser for gjenvalg er lik null, hvis vi kan stole på målingene. Da er det ikke så rart at han brukte hendelsen i Kertsjstredet til å erklære unntakstilstand, som trådte i kraft fra onsdag 26. november og har en varighet på 30 dager med høy sannsynlighet for utvidelse. Poroshenko vil kunne kontrollere media og øke sjansen sin til å rigge valget.
Men USA vil ikke sove noe dårligere hvis de mister Poroshenko i lys av hva som har skjedd. Ukrainere vil ikke risikere sine liv for hans overlevelse. En av kaptainene i Kertsjstredet overga sin båt frivillig til Russerne. Da russiske Su-25 og Ka-52 begynte å patruljere luftrommet over Kertsjstredet rømte Ukrainske fortsterkningen umiddelbart.
En desperat Poroshenko kan fortsatt sette i gang provokasjoner, men det beste han kan håpe på er at NATO forsøker å modernisere den kollapsende Ukrainske marinen – noe som vil ta år, og helt uten suksessgaranti.
For øyeblikket, glem all retorikken og snakket om en NATO-ekskursjon til Svartehavet. Kall det stillheten før den kommende stormen.
