Nå er det mulig å kjøpe steigan.no-produkter

574

Mot Dag AS har opprettet en egen butikk på Spreadshirt der det er mulig å bestille forskjellige produkter med logoen til steigan.no på.

https://shop.spreadshirt.no/mot-dag-as

Her er noen eksempler:

T-skjorte dame
T-skjorte herre

Frakt kommer i tillegg til oppgitte pris. Siden varene sendes fra utlandet er det kun toll- og avgiftsfritak dersom verdien på varen pluss frakt ikke overstiger kroner 350.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. aford says:

    KDs spørgekasse - leserundersøkelse

    Det er mulig det ikke finnes grenser for engasjement og entusiasme blant folk på den lipstick-skarlagensrøde politiske venstreside, og tankene går nå – som de relativt ofte gjør for vår del – spesielt til kvinnfolk. Men altså:

    Kjolebrukere av alle kjønn, hva synes man egentlig om denne vovede, lille mot couture-kreasjonen fra Motdaghuset Steigan & Austboe?

    Vi har i Kommentariatets Diktatur forgjeves forsøkt å få en diktatorisk kommentar fra vår motredaksjon, men denne er dessverre for tiden relativt indisponert (grisefylla) og hundre prosent forpliktet i turbulente, interne meningsutvekslinger om hvilken trend som er mest egnet som inspirasjon for et tidsriktig og kult konfirmasjonsantrekk for jenter våren 2019; junkie-looken, med moteriktige, vannfaste blåmerker og naturtro, infiserte sprøytestikk i halsområdet? Eller born to be porn/ make me a star-pedo candy girl style med musefletter og snørekorsett for å klemme puppene inn til str. 7 år?

    Vi forstår selvfølgelig at motredaksjonen ikke har annet valg enn å prioritere utredningen av dette presserende, men meget vanskelige spørsmålet, for helst å kunne legge frem en entydig konklusjon innen utgangen av mars neste år, formodentlig til avgjørende motekonsulterende hjelp for vårens konfirmanter – og ikke minst deres mødre, for hvem det jo gjerne er aller viktigst at jentungen ser bra ut. Skal man leve vikarierende gjennom sine døtre, så skal da i hvert fall disse se ut som om de har hatt det litt artig på festen. Makan.

    I ekspertisens fravær senker vi oss derfor i stedet sjeldent dypt ned i retning folket, lytter med påtatt interesse og skrekkblandet fryd til dets forvirrede, proletare røst og stiller det som utvilsomt er politikkens mest tabubelagte spørsmål: Og hva synes egentlig folket?

    KD er på det rene med at ikke alle har personlig erfaring med fagmessig utført meningsproduksjon, og i tråd med den egaltære ånd og den framifrå, norske tradisjonen med å konkurrere på idealtid for å slippe å finne ut hvem som er best, har vi derfor satt opp tre ferdigtenkte svaralternativer:

    1. Jau, det e’ bærre lækkert.
    2. Kun for de helt spesielle og salomonsk høystemte anledninger, type generalforsamling i Mot Dag AS, eller hvis man står på politisk stand og det ikke er så gørrsurt ute som det er nå, for kølsvarte.
    3. Oida. Her skal det jaggu hekles grytekluter, gitt.

    Folket kan sende sin stemme; sin røst, bokstavelig talt, til Motdaghusets styre innen neste generalforsamling, alternativt la den lyde over sjø og land, over skog og heisann og helt til et kommentarfelt nær seg, hvor den på en ansvarlig og trygg måte vil bli oversett og ignorert av en hel verden, tenk det.

    Hadde man nå bare hatt noe å ha på seg.

  2. ABC says:

    Hele Norske befolkningen burde kjøpe 3 st var. Det med tanke på penger kontrollerte alternativet. MSM…

    Kult at det blir litt business rundt steigan.no. Penger som forbedrer bloggen…

  3. Hatt, frakk og runde briller, takk!

  4. aford says:

    Nemlig. Strengt forbudt, så det må man i-i-ikke gjøre.

    Og selv om det selvfølgelig vil være utålelig irriterende for ekteparet Cochon D’or og alle andre gode Høirefolk å se et steigan.no-klistremerke på døra til Høires hus når de snart ankommer det som skulle være et dannet julebord, er det nok ingen norske partier et slikt merke vil avstedkomme mer iver med skrapeverktøy og løsemiddel hos for å få styggedommen vekk jo før jo heller, enn ved inngangene til de lokale Rødt-kontorene rundt om i landet. Kampa-redaksjonen vil vi ikke engang tenke på; den ville funnet det nødvendig å rive hele bygget* hvis klistremerket hadde for sterkt lim til at det lot seg fjerne.

    Så det må man heller i-i-ikke gjøre. Makan, altså.

    *Ved demontering av bygg i urbane områder tilrådes kontrollert riving fremfor bruk av sivil luftfart. KK-redaksjonen kan evt. finne mer om dette i avisen NY TID.

  5. aford says:

    Helt ærlig: Nei, dessverre. Jeg tror ikke det.

    På den annen side, ikke mange kan huske sist de hørte meg gi uttrykk for noe utpreget optimistisk grunnsyn mht. sannsynligheten for at en hvilken som helst plan eller strategi, et hvilket som helst fromt håp om å bidra til endringer eller initiativ av antatt avgjørende viktighet for menneskeheten (folk flest) og den levende klodes fremtid faktisk skal lykkes; at ting mest sannsynlig vil gå bra. Du spør m.a.o. sannsynligvis feil person, for jeg tror aldri ting går bra, eller at håpet er noe annet enn skuffelsen i fosterstadiet.

    Nå skal ikke jeg sitte her og hovere og peke på verdenshistorien og si “hva var det jeg sa”, eller “jammen så hør etter da menneske, DET GÅR IKKE BRA, det lærte vi jo til og med på barneskolen, det. Se her da! Les om igjen om hvor lystig og lovende stemning det råder i de monstrøse fotspora til Homo faenmeg u-sapiens hvis du hadde litt tungt for historie og samfunnskunnskap den gangen.”

    Jeg mener bare at det hviler et tungt bevisansvar på den som hevder at ting kan eller vil gå bra, for det strider i utgangspunktet mot all erfaring og det rådende vitenskapelige syn.

    Men altså, helt konkret i T-skjorte og mot couture-saka:

    Jeg tror at dersom bare tilstrekkelig mange hadde valset usjenert omkring i hverdagen i steigan.no-logoen, og gjerne tatt en diskusjon eller promoteringsrunde på strak arm med folk som responderer, ville det utvilsomt finnes et kritisk punkt der mange enkelttilfeller går over til å bli eksempler på en farsott, en snakkis, en klikkgenerator, et Lindmo-show. Som en hver annen pussighet som oppnår stor utbredelse på kort tid blir. Langtidseffekten av et slikt scenario kan jeg ikke spå stort om, men det vil i hvert fall selvfølgelig måtte smis godt og velorgansert mens dette jernet er varmt, skal noe kunne gis håp om noe videre langt liv i mediene og i de fragmenterte sinn som gjennomstrømmes kontinuerlig av nye og ubrukelige data, og der alt er historie før sola går ned. Om hundre millisekunder er allting glemt.

    Problemet, slik jeg tror det, er ikke at ikke trøya virker dersom den blir kjøpt og brukt. Problemet er at jeg tror ikke det vil bli noe volum over salget, og i enda mindre grad bruken. Lite stemning for reklame- og propaganda-T-skjorter generelt for tida tror jeg, medmindre vi snakker om å være gratis reklamestativ for logoene til korporasjonene, der de pranger på plaggene man har unnet seg den idiotiske luksus å betale en absurd overpris for uten at ett øre av den kommer de etterlatte etter den døde fabrikkarbeideren til gode.
    Og revvlusjonære greier, Steigan og greier … Vel, folk driver i et visst monn faktisk og leser steigan.no i smug (sic), og sympatiene kan det for en del være såpass store omkostninger ved, at folk med slike vanskelige følelser ofte er relativt selektive med når og i hvilket selskap de vil eller kan lufte dem.

    Hvis ikke den sjenansen der går over snart, og vi ikke engang tillater oss å vigle opp et middagsselskap Wam og Vennerød-style i ny og ne i frykt for FB-juryen, da er vi så parkert at ingen 200-lapp til Steigan og ingen T-skjorte innerst i skapet kan redde den røde ræva.

    Zoom inn:

    De streite T-skjortene er helt ok, og under litt andre betingelser, en litt annen vibe, ville ganske mange kunnet bruke dem. Ovenfor omtalte og omspurte “premium singlet”, som er en ermeløs, trang kjole så kort at den knapt kan bæres i annet selskap enn kjærestens, er mildt sagt vanskelig. Som personlig anarkist og estetiker kan jeg forsikre at jeg mer enn gjerne tar til orde for kjole som et høyst relevant og komfortabelt plagg, også for herrer som ikke sliter det minste med sin kjønnsidentitet. Men jeg kjenner damer, og jeg kjenner drags, og en minikjole er ikke noe du kødder til med steiganlogo hvis du skal kunne bruke den til mer enn begrunnelse for å sende kommunisten litt penger.

  6. Hammer says:

    Bra skrevet aford! Slike som deg, er det lærerikt å diskutere med. Selv er jeg ikke opptatt av det positive, det negative eller ondt og godt. Som godt oppe i årene, er jeg blitt en noen lunde brukbar materialist og målbevisst kommunist. For meg er felleskapet løsningen. Den individuelle friheten setter jeg meget stor pris på og den er nødvendig for å frigjøre den personlige skaperkraften. Men så lenge vi lever i et klassesamfunn, ser jeg også nødvendigheten av styring (av og til med tvang), for å pense utviklingen i riktig retning (vi mennesker er ikke rasjonelle av natur). Selvfølgelig er jeg klar over, at da, kan en ganske raskt får nye maktpersoner inn som kjører sitt eget løp, men den muligheten tar jeg. Alternativet er å la humla suse, la kapitalen få fritt spillerom til å brenne av hele livsgrunnlaget. Mennesket har egenskapen som art, til å bli rasende og aggressivt. En egenskap som er nødvendig for å overleve og som kan, hvis den blir styrt, skape store forandringer i samfunnsutviklingen. Du påpeker at Frihet betyr ansvar. Ja det betyr ansvar, men ikke bare for seg selv, men også ovenfor andre. Min oppfatning er ikke så ulik din egen. Jeg har for lengst (mange år tilbake) innsett at utviklingen går i feil retning og at det kan føre til det som Marx påpekte: at klassene utsletter hverandre i krig og i dag, den løpende miljøkatastrofen. Men min ryggmarksrefleks sier at så lenge det er liv i meg så vil jeg kjempe i mot. Men, på et annet nivå en salg av Steigan.no produkter. Jeg liker hjemmesiden hans og vurdere å bidra litt for å opprettholde den, til den sannsynligvis, blir stengt ned. Vel, hvis ikke noen ukjente ytre krefter skulle finne på å beholden den? Takker fortsatt for direkte og skarp tekst!

  7. aford says:

    Her må jeg bare ile til og si at det nok ikke lå så meget av en dypere personlighetsvurdering på sviktende underlag i den comboen, som den var et resultat av A) eliminasjonsmetoden; Lille My er en helt essensiell mumidøl, men kom ikke med blant de hypotetiske forslag du stilte til Geitis. Det kunne tyde på at hun var akkurat hakket i overkant “for din”, slik at du ikke ønsket hennes navn besudlet av noen av den ytre verdens varelser, og B) at det lå både kimen til litt ordlek med brukernavnet ditt sammen med en tildekket figur og en slepen diamant i dette bildet av kladden, og at jeg derfor konstruerte opp en anledning til å få det med i en replikk til deg.

    Som trøst og belønning for å ha overlevd Kladden så langt, og for tort & svie ved evt. gjenåpning og re-salting av gamle sår og traumer ved uforvarende å bli eksponert for nevnte kladd her på forumet, skal du heller få en reprise på en liten kladden-sak jeg skrev for et par år siden:


    I disse tiltagende terrortider finner vi dessverre ubeskjedent nok å måtte rippe opp i egne meritter fra livet som frivillig beskytter av offentlig ro og orden, for å kunne slå i bordet med håndfaste, selvopplevde eksempler på et stadig økende problem som våre store mediehus ikke vier nok oppmerksomhet.

    Når det gjelder mote er det jo slik at ikke alle har like utviklet og selvstendig smak, og sort er jo forsåvidt alltid et noenlunde trygt valg hvis man er i tvil. Selv følger vi litt med på moten; vi ser oss av og til over skulderen for å sjekke om den nærmer seg, men det gjør den strengt talt sjelden.

    En sub-trend har nå bredt om seg i en slik grad at det oppstår komplikasjoner i det offentlige rom. Vi nevnte sort. En ting er nå fargen. Men snittet, da? Må det også være så likt? Det blir utrolig fort misforståelser når folk har så like uniformer. Vi røsket for eksempel i aller beste mening burkaen av en islamist på Oslo City før jul i fjor. «Terrorist!» brølte vi. «Morder!» Men så viste det seg altså at det bare var en ganske alminnelig ninja. Ikke bra. Sorry for den, altså. Gode venner vi nesten ikke kan annet enn å stole på, har dessuten mer enn hintet om at vi, muligens i forbindelse med akkutte intoksikasjonstilfeller, skal ha antastet på omtrent samme måte minst ett, muligens tre-fire eldre frognerfrue-type fruentimre på vei fra begravelsen til den enes skipsreder, samt priorinnen på Sta. Katarinahjemmet (inne på cella), og én domprost med sin gamle, sorte sydvest dradd litt for langt ned i pannen en ruskeværsdag. Domprosten, commando style; uten kjolen, var for øvrig et såpass beklagelig skue at vi nok må si at vi fremdeles mener at den kjolen, den skal sitte på. Alltid. Det hjelper ikke å peke på korgutter og byens løse fugler og si «jammen, hvordan skal jeg da kunne …». Den skal sitte på. Frognerfruene vil vi ikke engang snakke om.

    Men vi må finne en bedre løsning på dette her. Alle kan ikke være spøkelseskladden. Ikke samtidig. Det går ikke. Makan.


    Du mener disse kikkerne har rettigheter her, altså? De er vel i grunnen her på eget initiativ og ansvar? Hvis de mot formodning synes sendingene er for dårlige eller kjedelige, kan de vel faktisk skru av eller finne noe de liker bedre? Selv respekterer jeg nok bare én steigan.no-politietat; det er Pål sjøl, pluss Ivar og Lasse og de – kort sagt de som sitter i den andre enden av fiberoptikken og har flere og sterkere knapper å trykke på for å bestemme innholdet her enn jeg har i min ende. Og selvfølgelig kun derfor. :wink: Makt gir rett, som vi vet. Og sånn utover det burde sikkert folk som gidder å sitte her og lese oss kakle, men uten å like det, sikkert helst unngå personlighetstester av andre årsaker også.

  8. Hei INK.
    Da vender jeg tilbake til en kommentar du skrev til meg her litt tidligere:

    “Den har fått meg til å reflektere litt over de en håndfull gangene jeg selv har snakket meg ut av truende situasjoner på øde steder o.l. gjennom årenes løp. Skjønt jeg aldri har blitt slått ned (touch wood, altså treskallen min), må jeg si at det oppigjennom er blitt viftet med mye rart foran nesen min i forsøk på å skremme (jeg tror imidlertid ikke alltid at det har vært meningen å gjøre meg noe), bl.a. rifle, schãfer, springkniv (i heis!), nunchaku, stein, (saks og papir) etc… Det har alltid gått bra, men det skyldes jo at de i de tilfellene jeg har havnet i har vært et anstendig menneske der inne et sted som det har vært mulig å få kontakt med (og det er ikke alltid gitt), og får man først kontakt med det anstendige mennesket bak galskapen, og beholder roen så langt man kan, går aggresjonen ofte over i en form for beskyttelsesbehov (man blir tilbudt springkniven i gave, for å ha noe å forsvare seg med, man blir fulgt til et mindre øde sted etc.). Men i den antagelig farligste situasjonen jeg har vært i, var det ingen (synlige) våpen involvert, og jeg endte også med å gi bort noen penger frivillig, da jeg ble spurt om det (og en klem).”

    Husker du noen detaljer fra disse situasjonene hva du sa ? Det hadde vært interessant og lærerikt å høre om du kunne skrevet litt mer om det : ) På hvilken måte du henvendte deg til disse.
    Du må ha hatt en beroligende virkning : ) Husker selv at jeg måtte slå følge i mørket med en med store pupiller, en gang jeg skulle dra hjem fra jobben, og han skulle samme vei, og ta bussen, og han forklarte at han underviste i astrofysikk på ungdomskolen. En annen gang stod det en fyr med diger kniv ved busstoppet under en meter fra der jeg sto, og så ut som han var så ruset at han ikke klarte å konsentrere seg når han leste i bussruta, og det var igrunnen fint når bussen kom, å sette seg endelig ned, rent bortsett fra at han med kniven plutselig hoppet inn og satte seg bak. Bussjåføren forklarte etterpå at det var han som gikk gratis. Ler. Man kan jo skjønne det.:heart_eyes:

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

566 flere kommentarer

Deltakere