Stor valutaavtale mellom Kina og Japan

0
Shinzo Abe og Xi jinping har undertegnet en strategisk viktig valutaavtale. Foto: Shutterstock.

Kinas sentralbank meldte 26. oktober 2018 ​​at den har undertegnet en bilateral valutaavtale med sentralbanken i Japan. Dette er en såkalt swapavtale.

Avtalen vil gjøre det mulig for de to sidene å bytte totalt 200 milliarder yuan (rundt 28,78 milliarder dollar) mot 3,4 milliarder japansk yen, og omvendt, sa People’s Bank of China (PBOC) på sin nettside.

Avtalen tar sikte på å styrke den økonomiske stabiliteten i de to landene og legge til rette for bilateral økonomisk og finansiell utveksling, sa PBOC.

Avtalen gjelder for tre år og kan forlenges med gjensidig enighet. En valutaswapavtale gir to finansinstitusjoner mulighet til å bytte ut betalinger i en valuta med tilsvarende beløp i den andre for å legge til rette for bilaterale handelsreguleringer og gi likviditetsstøtte til finansmarkedene.

Partene undertegnet også et samarbeidsnotat for et yuan-clearingsarrangement i Japan. PBOC sa at deres Tokyo-filial er blitt utpekt som clearingbank for yuan i Japan.

Tiltaket vil gjøre det lettere for selskaper og finansinstitusjoner i de to landene å gjennomføre transaksjoner over grensene med yuan som hjelpemiddel. Det vil også legge til rette for bilateral handel og investeringer, sa PBOC.

Avtalen ble inngått i forbindelse med statsminister Shinzo Abes besøkhos president Xi Jinping i Beijing, og det er første gang på sju år at de to landene gjennomfører et toppmøte. At Asias to største økonomier utvikler et valutasamarbeid på dette nivået er et tydelig signal om at de ønsker å unngå de problemene USA skaper ved hjelp av sine sanksjoner. USA har satset på å få Japan med seg i en allianse mot Kina, men det later til å ha mislykkes. I stedet er det igjen slik at USAs aggressive politikk tvinger land som har hatt store konflikter med hverandre til å samarbeide.

Samtidig har både Japan og Kina kvittet seg med en god del amerikanske statsobligasjoner, noe Russland har gått i spissen for. De to landene er fortsatt de største eierne av amerikanske lånepapirer, men det at de begge selger er nok et tegn i tida.

Stadig flere land lagerhandelsavtaler som legger opp til å handle direkte i to lands valuta eller i en kurv av valutaer og felles for disse avtalene er at de vender ryggen til dollaren. Fem lan utmerket seg med slike tiltak. Det er Russland, Kina, Tyrkia, Venezuela og Iran, med andre ord tre av de største oljeprodusentene i verden pluss Kina og Tyrkia. Også verdens nest mest folkerike land, India, vurderer å kjøpe olje uten å gå via dollar. Det går ikke lenger an å se bort fra de langsiktige konsekvensene dersom denne trenden holder seg. Dollaren er forbi middagshøyden og på god vei mot solnedgangen.

 

Forrige artikkelBle droneangrepet på Russlands base i Syria styrt fra et amerikansk militærfly?
Neste artikkelEuropaparlamentet bruker Azovhavet til en ny runde med angrep på Russland
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).