Når Norge skal forsyne Europa med vannkraft

4
Vindturbiner i Norge er og blir leverandører av ustabil kraft. Foto: Shutterstock.
Odd Handegård

Av Odd Handegård.

Kyrre Nordhagen, som åpenbart er engasjert av det selskapet som ønsker å bygge en ny kabel til Skottland (Northconnect), men som er ansatt i konsulentfirmaene NordPro AS og Xrgia AS, har i dag en artikkel i Klassekampen om kabler og vindkraft der absolutt alt er galt. Det er merkelig at KK tar inn slikt lesestoff – avisa burde egentlig henvise slike løgnhistorier til annonsesidene i bladet. Her er kommentarer til noen av punktene:

PåSTAND 1: Alcoas smelteverk i Mosjøen «vil fra 2022 få dekket mesteparten av sitt kraftbehov fra vind».

KOMMENTAR: Alle vet at det planlagte vindkraftverket på Kvaløya i Troms (som skal levere strømmen), kommer til å produsere svært lite kraft i minst halvparten av året. Når vinden ikke blåser, vil Alcoa få energien fra norsk vannkraft, som før.

PÅSTAND 2: «Kostnadene for ny vindkraft er halvert siden 2010, og er på nivå med gjennomsnitlig kraftpris i Norge».

KOMMENTAR: Jeg har aldri sett noen tør å påstå at produksjonsprisen for ustabil vindkraft er under 50 øre pr. kWh, mot under 5 øre for vannkraft. For at vindkrafta skal bli «lønnsom», trengs det «grønne» subsidier, en gunstig finansieringsordning og en strømpris vesentlig høyere enn 50 øre. Det siste kan bare oppnås dersom Norge eksporterer så mye av vannkrafta at det blir EU-priser på krafta til norske forbrukere – som altså forutsettes å skulle punge ut for at vindkrafta skal bli «lønnsom».

PÅSTAND 3: Med all den ustabile energien vi (angivelig) skal få fra varierende vind- og solkraft, trengs vannkrafta som balansekraft. Vannkraft skal først og fremst brukes når vindkrafta nærmer seg null, – her «kan det offentlige få enda bedre betalt enn vi gjør i dag».

KOMMENTAR: Slike påstander om en eventyrlig fortjeneste på norsk balansekraft, har aldri vært sannsynliggjort. Dette er en påstand som sikkert høres litt fiks ut og som det kan være lett å bli lurt av, men i realiteten er det bare tøv. Norge har som kjent bare et bitte lite overskudd på kraft (årlig gjennomsnitt 6 TWh). Dersom man skal forsyne det meste av Europa med kraft når det blåser lite, blir det lite igjen til norsk forbruk, og særdeles lite til å balansere norsk kraftforsyning om også husstandene i Norge skal over på vindkraft. Balansekraft er et sirkusnummer som ikke lar seg realisere ut over det vil allerede gjør.

PÅSTAND 4: «Norge kan derfor spille en viktig rolle i realiseringen av det europeiske lavutslippssamfunnet».

KOMMENTAR: Påstanden er nok beregnet på naive lesere av Klassekampen. Mange tror dessverre på ramme alvor fortsatt at norsk eksport av vannkraft vil kunne bety mye for reduksjonen av de globale klimagassutslippene. Realitetene er for det første at norsk vannkraft stort sett kun vil komme på toppen av den fossile energien som brukes i Europa, og for det andre at de som er bekymret for klimaet, burde kunne innse at vannkrafta gjør en mye bedre jobb i Norge enn på kontinentet.

PÅSTAND 5: Vi risikerer at det er Danmark og Nederland som vil tjene på videreeksport av den krafta vi eksporterer til disse landene. Dersom vi blir sittende på gjerdet, vil danskene stikke av med gevinsten.

KOMMENTAR: Dette argumentet illustrere hvor meningsløs debatten om kraft kan bli, når man skal overbevise eventuelle tvilere: Danmark og Nederland har relativt nylig fått kraftkabler fra Norge for å stabilisere sin egen ustabile vindkraft. Men Nordhagen forutsetter altså at Danmark og Nederland, når det kommer til stykket, dropper hensynet til eget klima, og heller finner det opportunt å selge «norsk» kraft til Skottland og England – også helt uten tanke på all energien som forsvinner i kablene under transport.

 

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. baluba says:

    Disse artikene er viktige. Flere skulle lest dem. Jeg kjenner folk som er helt i hundre når det gjelder vindkraft. De tror at dette er så stort og lønnsomt og det går ikke an å snakke fornuft med dem.

  2. Hvordan går det med dette tro ?
    Noen som vet ? Dette er fra i fjor:

    Norges Bank mener oljefondet ikke bør eie oljeaksjer


    Norges Bank mener oljefondet ikke bør eie aksjer i selskaper som utvinner olje og gass, og råder dem til å selge aksjer som tilsvarer 300 milliarder kroner.

    Miljøpartiet de grønne mener dette er noe av det klokeste som har kommet fra Norges Bank på mange år.
    – Dette viser at noen har våknet etter å ha sovet i timen
    – Vi ønsker nå at dette fører til en økt investering i fornybar energi og infrastruktur, for eksempel sol og vind.

    Yess! Det blir solcelledrevet bærekraftig og førerløs propellinnstallasjon på ryggen, som endel av agenda 21, og bakke til luft-tilbud , hvor man går i høyhastighet, og rett linje over høyhusene for de som av ulike årsaker ikke foretrekker kollektivtransport. Dette er et fantastisk tilbud ,sier en samlet og enstemmig uttalelse fra 10 ordførere,i bykommuner, etter en intern høringsrunde, det er luftig og en utmerket start på dagen, er på høyt nivå, og blir i første omgang et prøveprosjekt i sterkt trafikkerte større bykommuner, og kommer med fjernkontroll app med touchpanel på mobilen , som kun kan benyttes ved lyn og torden.
    Hvis man ikke får problemer med å huske koden ved innloggingen da .
    Har du ikke fått det med deg ?

    Man leser kanskje uansett nyhetene på mobilen,
    på vei til jobb, på en buss eller trikk likevel ? Tar en kopp kaffe i farta ?
    Dette blir nå likefullt mulig via dette prosjektet, og dette blir nå i første rekke mulig å gjøre det samtidig , i en rett linje med alle aldersgrupper. Eldre er faktisk de mest ivrige og miljøbevisste som vil hjelpe til å få CO2 nivået ned.
    Deltakerne i prøveprosjektet som er allerede blitt kontaktet om dette, gleder seg som sirkushester som skraper i sagflisen.

    Solcelledrevet bærekraftig luftlinje-utstyr blir påmontert på ryggen og med tilleggsutstyr for 44.900 kr med utløser og fallskjerm, og kommunene vurderte å kjøpe inn dette tilleggsutstyret, for en del av innbyggerne i pilotprosjektet, men Statens veivesen ikke helt så behovet for det, ved det siste tverrfaglige kommuneplanleggingsmøtet i oktober .
    Jo villere, dess mer sannsynlig.

  3. baluba says:

    Jeg har kommentert om det tidligere. Hva går det av høyt utdannede folk? Galskapen vil visst ingen ende ta?

  4. AnneBrit says:

    Spesialisering har en tendens til å snevre inn synsfeltet. Det er i grunnen det som er poenget. Særlig grelt blir det, siden vi ikke holder oss med uavhengige kontrollmekanismer lenger.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere