oss 100 kroner!
Av Odd Handegård.
Kyrre Nordhagen, som åpenbart er engasjert av det selskapet som ønsker å bygge en ny kabel til Skottland (Northconnect), men som er ansatt i konsulentfirmaene NordPro AS og Xrgia AS, har i dag en artikkel i Klassekampen om kabler og vindkraft der absolutt alt er galt. Det er merkelig at KK tar inn slikt lesestoff – avisa burde egentlig henvise slike løgnhistorier til annonsesidene i bladet. Her er kommentarer til noen av punktene:
PåSTAND 1: Alcoas smelteverk i Mosjøen «vil fra 2022 få dekket mesteparten av sitt kraftbehov fra vind».
KOMMENTAR: Alle vet at det planlagte vindkraftverket på Kvaløya i Troms (som skal levere strømmen), kommer til å produsere svært lite kraft i minst halvparten av året. Når vinden ikke blåser, vil Alcoa få energien fra norsk vannkraft, som før.
PÅSTAND 2: «Kostnadene for ny vindkraft er halvert siden 2010, og er på nivå med gjennomsnitlig kraftpris i Norge».
KOMMENTAR: Jeg har aldri sett noen tør å påstå at produksjonsprisen for ustabil vindkraft er under 50 øre pr. kWh, mot under 5 øre for vannkraft. For at vindkrafta skal bli «lønnsom», trengs det «grønne» subsidier, en gunstig finansieringsordning og en strømpris vesentlig høyere enn 50 øre. Det siste kan bare oppnås dersom Norge eksporterer så mye av vannkrafta at det blir EU-priser på krafta til norske forbrukere – som altså forutsettes å skulle punge ut for at vindkrafta skal bli «lønnsom».
PÅSTAND 3: Med all den ustabile energien vi (angivelig) skal få fra varierende vind- og solkraft, trengs vannkrafta som balansekraft. Vannkraft skal først og fremst brukes når vindkrafta nærmer seg null, – her «kan det offentlige få enda bedre betalt enn vi gjør i dag».
KOMMENTAR: Slike påstander om en eventyrlig fortjeneste på norsk balansekraft, har aldri vært sannsynliggjort. Dette er en påstand som sikkert høres litt fiks ut og som det kan være lett å bli lurt av, men i realiteten er det bare tøv. Norge har som kjent bare et bitte lite overskudd på kraft (årlig gjennomsnitt 6 TWh). Dersom man skal forsyne det meste av Europa med kraft når det blåser lite, blir det lite igjen til norsk forbruk, og særdeles lite til å balansere norsk kraftforsyning om også husstandene i Norge skal over på vindkraft. Balansekraft er et sirkusnummer som ikke lar seg realisere ut over det vil allerede gjør.
PÅSTAND 4: «Norge kan derfor spille en viktig rolle i realiseringen av det europeiske lavutslippssamfunnet».
KOMMENTAR: Påstanden er nok beregnet på naive lesere av Klassekampen. Mange tror dessverre på ramme alvor fortsatt at norsk eksport av vannkraft vil kunne bety mye for reduksjonen av de globale klimagassutslippene. Realitetene er for det første at norsk vannkraft stort sett kun vil komme på toppen av den fossile energien som brukes i Europa, og for det andre at de som er bekymret for klimaet, burde kunne innse at vannkrafta gjør en mye bedre jobb i Norge enn på kontinentet.
PÅSTAND 5: Vi risikerer at det er Danmark og Nederland som vil tjene på videreeksport av den krafta vi eksporterer til disse landene. Dersom vi blir sittende på gjerdet, vil danskene stikke av med gevinsten.
KOMMENTAR: Dette argumentet illustrere hvor meningsløs debatten om kraft kan bli, når man skal overbevise eventuelle tvilere: Danmark og Nederland har relativt nylig fått kraftkabler fra Norge for å stabilisere sin egen ustabile vindkraft. Men Nordhagen forutsetter altså at Danmark og Nederland, når det kommer til stykket, dropper hensynet til eget klima, og heller finner det opportunt å selge «norsk» kraft til Skottland og England – også helt uten tanke på all energien som forsvinner i kablene under transport.
