oss 100 kroner!
Tyrkia går mot det som kan bli en finansiell krise i full skala. Den tyrkiske valutaen lire faller som en stein og det som har vært den utløsende faktoren er USAs sanksjoner mot Tyrkia. Donald Trump har besluttet å doble tollen på import av stål og aluminium fra Tyrkia.
Lire har i 2018 falt 34 prosent mot dollar, og fallet har vært spesielt markant i juni og august. Aksjemarkedet har falt 17 prosent og regjeringas lånekostnader har økt til 18 prosent per år, skriver BBC.
Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan er mildt sagt forbannet på USA og sier at det er skammelig at en NATO-alliert blir behandlet på denne måten. Formelt dreier striden seg om at Tyrkia har satt pastor Andrew Brunson i husarrest etter en anklage om spionasje. «Vil dere virkelig bytte en pastor mot en NATO-alliert?» spurte Erdogan retorisk.
«Hvis ikke USA gir opp sin arroganse og mangel på respekt, vil Tyrkia bli tvunget til å søke venner og allierte andre steder,» sa den tyrkiske presidenten ifølge avisa Hurriyet.
Det er opplagt Kina og Russland han har i tankene, noe man helt opplagt også innser i Washington. Erdogan ringte da også Vladimir Putin 11. august for å diskutere handel og økonomisk samarbeid med den russiske presidenten.
Tyrkia og Russland har jo nå et skjebnefellesskap fordi de begge rammes av USAs sanksjoner. Så igjen oppnår USA med sin sanksjonspolitikk å forene sine motstandere. Russland er nok mer enn villig til å gjøre en handel med Tyrkia, men det vil ha en politisk kostnad. Ikke mint vil nok Putin forvente at Tyrkia samarbeider om å avslutte krigen i Syria.
Iran og Syria har et tilsvarende skjebnefellesskap, siden de også begge er ofre for USAs sanksjoner, og Tyrkia har da også gjort det klart at landet vil trosse USAs sanksjoner mot Iran og fortsette å kjøpe olje fra Iran. USA fører nå en politikk som har potensial i seg til å drive Tyrkia ut av NATO og inn i Shanghai Cooperation Organisation (SCO) og der bli en alliert av både Kina og Russland.
Bak den politiske krisa mellom Tyrkia og USA ligger også USAs beskyttelse av Fethullah Gülen, som av Tyrkia betegnes som en terrorist. Erdogan har også kritisert USA for delaktighet i kuppforsøket i 2016.
Men om USAs sanksjoner er det som har utløst krisa i Tyrkia, så er de ikke årsaken. Den økonomiske krisa i Tyrkia har bygd seg opp over lang tid. Tyrkia har et stort og økende underskudd og en raskt økende gjeld. Det løpende 12-måneders underskuddet er i 2018 på over 50 milliarder dollar og landet må på en eller annen måte skaffe seg 200 milliarder dollar til å finansiere underskudd og gjeld.
Økonomen Paul Krugman kaller krisa i Tyrkia for en klassisk valuta og gjeldskrise, «som krever et nasjonalt lederskap med kvaliteter den tyrkiske ledelsen ikke har.»
Den europeiske sentralbanken mener at den økonomiske krisa i Tyrkia utgjør en alvorlig risiko for global handel og økonomi og frykter at kursfallet på tyrkiske lire kan slå inn i europeiske banker.
