USA bygger verdens største konsulat i irakisk Kurdistan

0
Modell av USAs konsulat i Erbil, Irak. Det blir det største konsulatet i verden når det blir ferdig.

Det er ikke bare i Syria at USA spiller det kurdiske kortet. Det gjør de også i Irak, og det har pågått siden Irakkrigen i 1991. Riktignok motsatte USA seg en folkeavstemning om uavhengighet for regionen i 2017, men det betyr ikke at  USA vil gi slipp på sine posisjoner der. Tvert om. USA bygger sitt største konsulat i verden i Erbil, hovedbyen i irakisk Kurdistan, og det er ikke akkurat noe tegn på nedprioritering. USA ambassadør til Irak, Douglas Stillman, var i  Erbil i april 2018 og la ned grunnsteinen for det nye konsulatet sammen med den kurdiske lederen Nechirvan Barzani.

I talen sin sa Stillman at «den nye konsulatbygningen demonstrerer at USA vil stå sammen med folket i Iraks Kurdistan region mens de bygger en lysere framtid.»

Viktigere enn ord er at dette konsulatet blir en massiv bastion for USA i regionen. Det vil koste 600 millioner dollar og dekke 200.000 kvadratmeter. Irakisk Kurdistan er svært rikt på olje og kontrollerer en tredel av Iraks olje. Dersom irakisk Kurdistan var et land, ville det være blant de ti største oljeprodusentene i verden. Ifølge Financial Times har Israel til tider dekket inntil 75 prosent av sin oljeimport fra denne regionen.

På samme måte er Nordøst-Syria svært rikt på olje og gass. Hele 95 prosent av Syrias olje og gass skal finnes i denne regionen. USAs og Saudi-Arabias etterretningstjenester holdt i 2017 et møte der de diskuterte framtida for Syrias olje. På møtet skal også ledende medlemmer av PKK/PYD ha vært til stede. Fra USA stilte oberst John Dorrian, og det skal ha blitt enighet om hvordan partene skal fordele Syrias olje seg i mellom i framtida, skriver det tyrkiske Yeni Şafak.

Alt dette tyder ikke på at USA er i ferd med å gi opp det kurdiske kortet. Det er bare kostnadsfordelinga det har vært uenighet om. Da Donald Trump erklærte at USA snart vil trekke seg ut av Syria, sa han: «La andre folk ta over nå.» Med andre folk mente han opplagt ikke det syriske folket, men mest sannsynlig Saudi-Arabia og antakelig også Israel. Og Saudi-Arabia har da også gått inn og tatt en stor del av regninga. Da Trump ble innsatt som president kritiserte han sine forgjengeres politikk i regionen med å si:

«Hvis vi hadde beholdt olja, ville det ikke ha blitt noe ISIS, for det er det de har tjent penger på i første rekke. Så vi skulle ha beholdt olja. Men, OK, kanskje vi vil få en ny sjanse.»

For det er i stor grad dette det handler om, og som det også handlet om for Dick Cheney og George Bush: olje. Og samtidig handler det om en nyoppdeling av Midtøsten der kurderne for USA spiller en tilsvarende rolle som den albanerne i Kosovo spilte for å dele opp Serbia og gi USA en kontrollerende posisjon på hele Balkan.

Forrige artikkelFifa World Cup 2018
Neste artikkelRåstoffprisene synker markant. Varsler det omfattende resesjon?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).