Råstoffprisene synker markant. Varsler det omfattende resesjon?

7
Kopper er et svært viktig råstoff i moderne teknologi. Nå faller prisene. Er det et signal om en kommende resesjon?

Prisene på viktige industriråstoffer synker markant over hele verden. For eksempel har prisen på ett tonn kopper falt fra 7250 dollar til under 6000 dollar på kort tid. Kopper er viktig for en rekke industrisektorer, og særlig når det gjelder alt som har med elektrisitet å gjøre. Dermed er kopperprisen en viktig signalpris for å si noe om industriell aktivitet.

Også andre viktige industriråstoffer faller i pris: aluminium har falt med 11 prosent på tre måneder, nikkel 7 prosent, sink med 20 prosent og tinn med 9 prosent.

Reuters skriver at veksten i verdenshandelen nådde en topp i januar 2018, men at veksten ble halvert fram til mai i år. Byrået mener at handelskrigen mellom USA og Kina må ta en stor del av skylda for nedgangen.

Investorer verden over frykter en mulig resesjon, skriver CNBC. Og de frykter den så mye at de legger grunnlaget for den, fortsetter nyhetskanalen. USAs økonomi har vokst siden 2009, så vie er nå er veldig langt ute i den sykliske utviklinga av økonomien som veksler mellom oppgang, boom og resesjon.

Medier i USA diskuterer nå hva som vil utløse den neste resesjonen, slik som her hos Bloomberg. Eller her hos CNN.

Handelskrigen mellom USA og Kina er en så stor økonomisk og global hendelse at den godt kan være det som skal til for å utløse den neste resesjonen. Og når man legger sanksjonene mot Irak, mot Russland og mot Tyrkia på toppen av dette, er faktorene som peker i retning av resesjon svært sterke. Så mye som det globale kredittmarkedet har vokst siden 2009, er det også store papirverdier å likvidere når krakket først kommer.

Verdens samlede gjeld nådde det utrolige nivået av 164.000 milliarder dollar ifølge Det internasjonale pengefondet. Det er 225 prosent av BNP, og det betyr at gjeldskrisa er større enn den var i 2009. De rike i USA regner med resesjon i 2019 eller seinest i 2020, og at når den kommer, vil den være en av de virkelig stygge.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Alle bør frykte resesjon. Men for mange av oss, har den pågått i ti år, og blir kun holdt unna vår felles virkelighet gjennom omfattende tall-triksing - på alle områder.

  2. SHO says:

    Økte råvarepriser varsler nok at investeringene i økonomien er fallende og fallende investeringer er noe som kan resultere i økonomisk krise.

    Oljeprisen har steget siden 2017 og har redusert lønnsomheten til aktiviteter i økonomien og til investeringene. Oljeprisen ligger nå litt over 70 dollar og det er ganske høyt.
    Samtidig sliter verdensøkonomien med veldig høy gjeldsbelastning (renter og avdrag skal betales).
    Rentenivået i USA øker nå, dette smitter over til rentenivået i resten av verden.
    Samtig gjennomfører USA såkalt QT (det motsatte av QE, altså at USA nå reduserer dollarmengden i omløp og dermed skaper dollar-knapphet i verdensøkonomien).
    Vi ser nå at Tyrkia og Argentina sliter med bla å sikre sin vekslingskurs. Neste land ut er trolig Polen. Vi kan få en gjentagelse av Asia-krisen og denne gangen kan det muligens bli mye verre.

    Vil globaliseringen tåle en ny verdensomfattende økonomisk krise?
    Det er vel slik at globaliseringen bare fungerer så lenge det er økonomisk vekst i verden og når etterspørselen i verdensøkonomien samtidig er større enn produksjonen i verdensøkonomien, dvs at det er inflasjon (og det finnes ingen sentral statsmakt som styrer verdensøkonomien slik at det kan gå den veien høna sparker ved en krise).

    Det er mulig at Kina er det land som best kan klare å håndtere en slik krise. Mesteparten av vanlige mennesker i Kina konsumerer varer og tjenester som er produsert innenlands. Kina importerer råvarer, men når råvareprisene faller er det mulig for Kina å kunne devaluere (senke vekslingskursen) uten at det merkes i noen særlig grad for vanlige mennesker i Kina.

    Det er omtrent slik i dag at en vare som det koster 100 dollar å produsere i USA koster bare rundt 10 dollar å produsere i Kina. Man kan risikere at kinesisk næringsliv vil kunne klare å utkonkurrere det meste av verdens næringsliv ved en økonomisk krise (en krise som er preget av overproduksjon og hvor produsentene tvinges til å redusere priser og evt volum).

  3. Gail Tverberg har ropt deflasjonskollaps så mange ganger nå, at jeg til slutt har sluttet å tro at ulven kommer. Men som i eventyret er det kanskje da den kommer?

  4. SHO says:

    Også India sliter nå med å forsvare sin vekslingskurs. India har sentralbank-reserver, men disse valuta-reserver er for små til å kunne løse landets problem (økningen i importprisene vil føre til at Indias valuta-reserver vil bli brukt opp på under et år iflg ekspertene). En slik krise i India kan få store konsekvenser for Indias vekslingskurs og for andre land.

    I tidligere tider hadde man mer stabile vekslingskurser som var regulert/styrt internasjonalt. I vår tid er vekslingskursene derimot sluppet løs og bestemmes i stor grad av internasjonale investorer som flytter penger inn og ut av land avhengig av hvor det er mest lønnsomt å plassere penger. Nå som USA har satt opp rentenivået strømmer penger ut av mange land og inn i USA med negative konsekvenser for disse land ved at deres vekslingskurser faller. Men det er slik USA vil at verdensøkonomien skal fungere, i turbulente tider søker penger en trygg havn som er i USA. Land kan bygge opp sine sentralbank-reserver for å forsvare seg, men disse valuta-reserver investeres veldig ofte i amerikanske statsobligasjoner i USA. Ved langvarig stagnasjon kan sentralbank-reserver bli spist opp for å holde landets økonomi i gang.

  5. baluba says:

    Trump var jo imot dette. Kan det være en måte å skape en krise på som knekker ham? Disse ratingbyråene er jo også en kriminelt styrt faktor opp i det hele. Det beste land, ihverfall de med naturressurser, kan gjøre er å tilføre en annen valuta i tillegg. Venezuela er et eksempel på det.

  6. Tom_Just says:

    Mange gode poenger SHO. Grunnen til at mye (ikke alt) er så billig å produsere i Kina er ikke lønninger, men interne priser på råstoffer og energi. De fleste råstoffer produserer Kina selv, men importerer der de trenger mer enn de klarer å utvinne lselv. Internprisen er ofte en gjennomsnitt av intern- og importprisen. Noen ganger er denne gjennomsnittsprisen lavere enn både iintern- og importprisen! Differansen gjøres opp med lån! Som må være helt ødeleggende for Kinas økonomi i lengden.

    Så, fallende internasjonale råvarepriser vil gjøre andre industriland mer konkurransedyktige sammenlignet med Kina.

  7. AnneBrit says:

    Lite næring i sentral-bank-obligasjoner, vet du. Men det ser ikke ut til å hindre noen i å kjøpe dem. Erfaringer viser at det verste som skjer er at det blir en liten nedgangsperiode. Island har vist vei, og nå må snart vi andre følge etter.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere