Noam Chomsky: Israel blander seg inn i valg i USA i enormt mye større grad enn Russland

10

Den kjente forskeren, analytikeren og samfunnskritikeren Noam Chomsky er blitt intervjuet på Democracy Now! og han kommenterte blant annet oppstyret omkring «Russiagate» og Russland angivelige innblanding i den amerikanske valgkampen slik:

«Ta nå for eksempel denne store saka om innblanding i våre uberørte valg. Blandet russerne seg inn i valget? Dette er et helt dominerende tema i mediene. I mesteparten av verden er dette en vits. Først og fremst, hvis du er virkelig interessert i utenlandsk påvirkning på våre valg; uansett hva russerne måtte ha gjort så er det en bagatell mot hva en annen stat gjør, åpent, frekt og med enorm støtte. Israels innblanding i valg i USA overgår i overveldende grad alt hva russerne måtte ha gjort. Jeg mener til og med til det punktet der statsministeren i Israel, Netanyahu, har gått direkte til Kongressen, uten en gang å informere presidenten og har talt til Kongressen, til ovasjonsartet applaus, for å prøve å undergrave presidentens politikk, noe som skjedde under Obama i 2015. Har Putin kommet for å holde en tale i et fellesmøte i Kongressen for å prøve å påvirke delegatene til å legge om USAs politikk, uten å informere presidenten? Og dette er bare en ørliten bit av denne enorme innflytelsen til Israel. Så hvis du skulle være interessert i utenlandsk påvirkning av valg i USA, så finnes det steder å lete.»

Intervjuet kan du se her:

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. I boka The true story of the Bilderberg Group, forteller Daniel Estulin at han samarbeidet med Henry Kissinger om å skape det nye venstre og at han er en av seniorene på IPS.

  2. AnneBrit says:

    Du får ikke en slik posisjon som Chomsky, bare ved å være glup. Det betyr ikke at det han sier her, ikke er sant. Hvis vi bare skal høre på folk som har helt rene hender, vil er det vel i grunnen bare Jesus igjen?

  3. Syns det du skrev her var bra.
    Glemte å få med noe vesentlig i kommentaren min, måtte sjekke i boka " The true story of the Bilderberg Group" og på stikkordregisteret der om Chomsky.
    Institute of policy studies som Chomsky ble listet opp som senior scolar på wikipedia ( IPS ) ble av forfatteren jeg henviste til. oppgitt å være styrt av Tavistock agenda, og ellers være “a brainchild of The Round Table movement”. Dette krever mer fordypning i historie enn vi fikk på skolen.

    Revisjonist historie som historisk inkluderer aktørene bak Chomskys Institute of policy studies.
    Linken fører til en av de jeg anser for viktigste artikkel jeg har sett på nettet.
    Interessant utdrag fra artikkelen:
    …“the much-hyped book Union Now (1939) by the American Rhodes Scholar and New York Times journalist, Clarence Streit (1896-1986), whose widely-read writings influenced the process that eventually led to the formation of NATO in 1949.(1)”

    “During the years of appeasement and his meetings with Kerr and other members and allies of the by now very well-connected Round Table, Hitler had been suckered into believing that the weak-willed British would give him exactly what he wanted. But he fell right into the carefully laid trap. The intention all along had been to finish off what had only been half-achieved in 1919 – the reduction of Germany to vassal status and the termination of its cultural, political and economic challenge to the Anglo-American world.”
    “ For details of how this trap was laid by Kerr and others in 1919-1939, see Conjuring Hitler – How Britain and America Made The Third Reich (2005) by Guido Giacomo Preparata.”
    (punkt 7 )
    http://threeman.org/?p=2584

    Forbindelsen til kolonitiden i Sør Afrika dokumenteres her
    http://www.houseofdavid.ca/rou_tab.pdf
    Dette handler om i følge dem selv i boka Our global neigbourhood, historisk bakgrunn for The commonwealth det som utgjør en del av det som kalles av denne bokas forfattere : global governance ( s 152-153 )
    Boerkrigen er også et stikkord.

    Conjuring Hitler: How Britain and America Made the Third Reich Paperback – July 20, 2005


    The Round Table Movement and the Fall of the ‘Second’ British Empire (1909-1919)

  4. aford says:

    Uten å gå inn i herværende diskusjon rundt Mr. Chomskys posisjon, vil jeg nok si at dette gjelder mye av det vi en gang lærte på skolen. Jeg pleier å si det sånn:

    Som barn hadde jeg lært noe om den annen verdenskrig
    Som voksen har jeg lært om en noe annen verdenskrig

    Det er i grunnen mye voksenopplæring man skal igjennom.

  5. Rapper says:

    Gatekeeper: Se svaret mitt lengre ned siden (det er rettet både til deg og Aford).

  6. Takk.
    Sjekker seinere :slight_smile:
    God Helg.

  7. aford says:

    Men altså … Uten et øyeblikk å påstå at russiske myndigheter har hatt den påståtte rollen mht. det amerikanske valget, for det har de neppe, eller at ikke innholdet i Hillary Clintons herostratisk berømte eposter burde være det primære fokuset og problemet mht. lekkasjene via Wikileaks – ikke at Wikileaks fikk tak i og publiserte materialet, eller hvordan – så vil jeg nok si at hadde jeg vært Russiske myndigheter, og med ganske god grunn oppfattet meg som den primære målskiven for alle USAs våpen, og så ser at Hillary fucking Clinton står der som den ene av to mulige nye amerikanske presidenter, og kaster et raskt blikk på vennene hennes for å sjekke at jeg husker riktig … ja, da ville jeg jo vitterlig gjøre alt som står i min makt for om mulig å redusere sjansen for at hun blir valgt.

    Sånn sett tror jeg sikkert Putin er prinsipielt enig i at amerikanske presidentvalg der Hillary Clinton er med, hvis mulig, alltid bør manipuleres i nødvendig grad. Jeg tror bare ikke det er så lett for Putin å påvirke amerikanske valg med stor presisjon eller stort moment, det blir nok mest forsøk på generell påvirkning av opinionen på ulike måter i åpne kanaler, samt, slik Russland bl.a. beskyldes for, evt. en og annen kompromitterende lekkasje – dersom man har den muligheten. Tror ikke det står på viljen når det gjelder å stagge folk som Clinton i deres race mot større makt, gitt. Det er evnen som tross alt er innafor det muliges domene. Og Washingtons anti-russiske hauker kan uansett klappe godt igjen; de er både frivillig under skoa til Israel, og selv valgfuskets og manipuleringens ypperstepresteskap.

    Men å ikke ønske, ikke ville manipulere vekk Hillary hvis dette evt. skulle være mulig, ville være direkte sikkerhetspolitisk uansvarlig og et svik mot Russland – selv om han andre er Donald Trump.

    Og han har jo vist seg å være omtrent akkurat så grønnskolling i politikken som han stort sett virket å være fra han begynte å profilere seg tungt som kandidat, og akkurat så i lomma på de ulike haukebestander og andre stammer av gammel makt, at alt forsåvidt kan skje, men der hans ustø dansetrinn mellom de ulike lobbyer som gjerne vil ha ham med enerett, og sine egne, hyppige påfunn; alt fra “nå går jeg til krig/ handelskrig” på Twitter, til “gi meg en statsleder, samma hvem, og jeg blir buddy med vedkommende på fem minutter”, antagelig er den beste garantien, eller i hvert fall bremsen, mot rask besluttsomhet, handlekraft og sluttet orden i rekkene, også når det kommer til områder der de fleste andre vil være mer enn fornøyd med amerikansk sendrektighet. Som f.eks. utsiktene til bomber og granater i huet, eller en pådyttet rolle som vikarierende leverandør av slike fra oven.

    Og, jeg holdt på å si … gudbedre, som de må rive seg i tupéene i fortvilet vantro, en del av de gamle, slu verstingene i sumpen, over makan til klønethet og manglende politisk håndtverkskompetanse – og egentlig manglende Washington– og Israellobby-kynisme. Som er vant til å styre presidenter som marionetter, men også vant til at marionetten ikke kommer fra en annen planet, men i det minste behersker stammespråket brukbart, og kan noen grunnleggende triks fra før, liksom. Fyren må jo være århundrets skuffelse for alle lobbyistene som hadde håpet å gjøre ham til sin mann lett, siden han hadde så lite egen ballast, men undervurderte hvor vanskelig det er å finstyre noe som helst når det er så impulsivt, uforutsigelig og dårlig timet egenrådig som Trump. Fra sidelinja (min sidelinje i hvert fall) er denne keitete, uerfarne impulsiviteten, når den slår ut som “buddy med alle, jeg”-påfunn, kanskje det mest sjarmerende trekket ved hele fyren, og virker vel så mye som et uttrykk for noe ekte og relativt genuint trumpete inni hodet til Trump, som de mer aggressive utspillene gjør. Han fremstår som en for hvem, så fort det synes å foreligge en situasjon av blanke ark og fargestifter mellom ham og en gitt annen person, det tilsynelatende er oppriktig viktig å bli godt likt, rett og slett. Han kan si han er tøff businessmann så mye han orker, men han fremstår nå som en som liker kos og buddies og bonding mye bedre enn konflikter og kjeft, da. Nesten menneskelig der, alt-så.

    Mens hun andre; Hillary (den furia på ferie i Libya og Syria), hun vet du er med for å lage helvete; det er liksom ikke klossethet eller manglende erfaring som ville snublet USA inn i nye, vanvittige krigsprosjekter med henne ved roret. Hun er kjøpt og ferdig dressert og trukket opp for lenge siden, og går helt av seg sjæl. Trump er mer en “who knows?”-mann, og det er jo da enkel spillteori å regne ut at man, hvis man er Russland, burde stoppe Clinton og håpe på litt flaks med Trump. Men en ting er å drømme, å gjøre det er ikke halvparten så lett fra utsiden som fra innsiden, slik artikkelen her påpeker.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

2 flere kommentarer

Deltakere