oss 100 kroner!
Av Bjarne Berg Wig.
– ”Det finnes en melodi i et hvert menneske. Å fremelske den er å arbeide for kultur”.
Dette var Erik Byes Store Tanke. Å fremelske talentet, drømmen, musikken i oss. Og be om kurs mot Landet Som Skal-Bli.
Erik Bye var alltid tilstede i min barndom og oppvekst. Han var oppdrager, forteller, en poet og visesanger. Han viste oss poesien, han viste oss vanlige folk i bygd og by. Rui-jentene i Telemark og brunbarka sjøfolk, kvinnene som mestra alt mens mennene var på havet. Han tok kampen for krigsseilerne, for det hardt arbeidende norske folket.
Han viste oss Amerika sett fra utvandrende nordmenn og fra etterkommerne etter Mangas Coloradas og Geronimo. Han viste oss det fattige Afrika, ikke som hjelpeløst, men med varme og respekt for menneskene. Han elska å prate med (og feste!) sammen med vanlige folk.
Han var en mester i å finne melodien i alle.
Når jeg nå har lest Asbjørn Bakkes glitrende biografi, står kontrasten til dagens journalistikk og kulturliv fram som skarpt lys en vårmorgen. Og det vi ser i dette skarpe lyset er et redselsbilde av tåpeligheter, kommersielt tulle TV, krigs TV med amerikanske superhelter og såpeoperaer som er lysår fra vanlige folks hverdag. Vi ser en uendelighet av glatt kjendishysteri, matkonkurranser, stem hverandre ut reality TV, fjaseprat fra en sofa.
Nesten borte er hverdagsmenneskene, heltene som driver våre oljeplattformer,
fabrikker, vårt landbruk, våre sykehus. Heltene i pleie og omsorg. Kvinnene, mennene og alle arbeiderne fra Øst-Europa som holder Norge i gang. Erik Bye beskrev Norge som et påbegynt dikt. Han ville vise oss fram og bygge stolthet og identitet.
Boka beskriver Erik Bye som en okse som pløya opp kulturlandskapet slik at nytt kunne vokse. Han løftet fram mange av våre musikere, og kvinner, poeter. Han lot nye unge skinne. Hvor utrolig mange talenterløftet han fram!
Hovedstrøm mediene i Norge drives av folk som elsker å høre sin egen stemme. Når jeg skrur på radioen eller TV, gremmes jeg av det overflatiske pludrepratet. Og alle mediekjendisene som snakker til og om hverandre.
Jo – det finnes enkelte verdige arvtakere i NRK og ellers i media og i musikkverden. Men de er forsvinnende få. I det store mørke, blir selv et lite lysglimt tydelig. Det er ennå håp.
– Finnes det tegn på intelligent liv på Marienlyst?.
Dikteren Tor Åge Bringsverd sa en gang til Dagbladet at Erik Byes programmer var det eneste synlige tegnet på intelligent liv på Marienlyst. – Hva nå NRK?
Det fordummende kjendis-kulturfjaset kan vi saktens skru av. Det finnes et filter.
Det vi ikke kan skru av er hvilke fortielser, usannheter og slett journalistisk håndverk som utvises. Erik Bye (og min egen onkel Kjell Arnljot Wig) våget å gå mot strømmen. De tok opp krigsseilernes sak og satte dagsorden. De tok opp dobbelt moralen og utenomsnakket. Politikerne slapp ikke unna! Kringkastingsrådet skreik opp, men begge sto han av som det heter.
Erik Bye var konsekvent krigsmotstander og tok tak i det meningsløse krigshysteriet. Han rakk å markere seg mot USA, vestmaktenes og oljediktaturenes kriger for å kontrollere nøkkelressursene i Midtøsten. Kriger der Norge har deltatt aktivt med soldater, milliarder av kroner og våpen. (Se intervju med EB her)
Denne krigspolitikken fortsatte etter Erik Byes bortgang og tomheten etter han er slående. Ja tomheten etter journalister av Erik Byes støpning er nærmest smertefull.
Jeg tenker om Erik Bye hadde levet når Norge brukte 430 millioner skattekroner på å ødelegge infrastrukturen i en av Afrikas mest fungerende land. Basert på usannheter og uten formelt stortingsvedtak, satte Jens Stoltenberg i gang bombing av et land som aldri har truet oss. I følge Fedrelandsvennen raserte bombene anlegg som vannforsyning, elektrisitet, fjernsynsstasjoner, sykehus, skoler samt sivilt nabolag. Norge brukte 430 millioner brukt 430 millioner på å ødelegge et system det var mulig å leve i (med sine store mangler), til et system uten grunnleggende livsviktige funksjoner. Når statene Libya, Irak og Syria er nesten ødelagt, er svært vanskelig å bo og leve der. Mange måtte flykte til en tryggere tilværelse. I dag herjer bander av jihadister og menneskesmuglere i Libya.
- Hvor var journalistene som satte søkelys på spillet der Norge ble en lydig vasall av krigshaukene i USA?
- Hvor var journalistene i hovedmedia som viste grusomhetene på bakken?
- Hvor var journalistene i hovedmedia som stilte de ansvarlige politikerne til ansvar?
- Hvorfor avslører dere ikke de økonomiske interessene som tjener på krig? Hvorfor dekker dere over krigsforbrytelser utført av ”våre egne” ?
Høre dere! Hvor var dere! Det er denne grelle kontrasten som viser at hovedmedia er på en farlig veg.
