Vladimir Putin foreslo for Donald Trump at det holdes folkeavstemning i Donbass

0
I Helsinki skal Vladimir Putin ha foreslått for Donald Trump at det holdes folkeavstemning i Donbass.

Ifølge flere kilder skal Russlands president Vladimir Putin ha foreslått for USAs president Donald Trump at det holdes internasjonalt kontrollert folkeavstemning i Donbass for å løse konflikten i Ukraina. Trump skal ikke ha kommentert forslaget og Putin sa i en kommentar at han ikke vil diskuterte forslaget i offentligheten, men gi Trump og hans stab tid til å vurdere det.

Etter det USA-styrte kuppet i Ukraina 22. februar 2014 vedtok kuppmakerne å diskriminere mot russisk språk. Dette ble den utløsende faktoren for opprøret i Donbass som førte til den sjøloppnevnte opprettelsen av de to folkerepublikkene Luhansk og Donetsk. Kiev-regimet svarte med en krig mot separatistene som har kostet tusenvis av menneskeliv og som har ført til store ødeleggelser og en vedvarende krigstilstand. Det var fryktet at de ekstreme nasjonalistene i Ukraina ville provosere til større krigshandlinger i år, men noen større krigshandlinger har uteblitt. Men krigen ulmer fortsatt og det er stadig trefninger.

Krigen i Øst-Ukraina har pågått i over fire år med vekslende styrke og har krevd store tap.

Kiev-regimet, som er tungt infiltrert av nazister og fascister, hadde håpet på USAs støtte til en opptrapping av krigshandlingene i øst, og USA har da også forsynt landet både med Javelin-missiler og annen krigsutrustning. Men Donald Trump later ikke til å ville arve denne konflikten fra forgjengeren. Bloomberg skriver at Trump skal være positiv til tanken om en folkeavstemning, men at verken Ukraina eller EU vil godta et slikt forslag. 20. juli 2018 sa Det hvite hus at man der ikke vurderer å støtte et forslag om folkeavstemning.

Både i Kiev, Brussel og Washington er man åpenbart klar over hva flertallet av befolkninga i Donbass ville ha kommet til å stemme i en slik folkeavstemning, så derfor vil man ikke ha den. I 2014 ble det holdt folkeavstemninger i både Luhansk og Donetsk over spørsmålet om uavhengighet fra Ukraina. Disse avstemningene ble ikke kontrollert av utenlandske observatører og de er ikke anerkjent internasjonalt. Organisatorene hevdet den gangen at 89 prosent stemte for uavhengighet i Donetsk og 96 prosent i Luhansk.

OSCE og vestlige regjeringer tok avstand fra disse folkeavstemningene og Vladimir Putin ba den gangen om at de skulle bli utsatt. Men de ble gjennomført, og sjøl om avstemningene ble avvist, er det nok en mistanke i vest om at flertallet i Donbass ønsker uavhengighet. Derfor vil man ikke risikere noen folkeavstemning.

Tradisjonelt er Ukraina djupt splittet språklig og kulturelt. I industriområdene rundt Don i øst, i Donbass, er befolkninga russisktalende, og de fleste ser på seg sjøl som russere. Før konflikten brøt ut for alvor var det under 30 prosent ukrainsktalende i øst og over 90 prosent i vest.

 

Forrige artikkelStephen Cohen og John Mearsheimer om russofobi og krigshysteri
Neste artikkelBarenboim: – Israels nye lov er «en klar form av apartheid»
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).