NATOs krise og den transatlantiske konflikten

0
Jan Oberg

Av Jan Oberg.

Når Berlinmur rives, Sovjetunionen oppløses og Warszawapakten forsvinner, sier noen få av oss at et fornuftig svar det er oppløsningen av Nato . Det er utvikling av et all-europeisek fredssystem og ny politikk for håndtering av konflikter. Og det er å kutte ut de militære sikkerhets-doktrinene fra den første kalde krigen.


Denne artikkelen av Jan Oberg ble først publisert i Counterpunch. Oversatt til norsk og noe forkortet av Per Lothar Lindtner for Derimot.no

Det var en spesiell grunn til å argumentere slik da. Del av arbeidet med min avhandling i 1981 om Danmarks forsvars- og sikkerhetspolitikk i globalt perspektiv var intervjuer med sivile og- militære på mellom-nivå i Nato-hovedkvarteret i Brüssel. Det var på slutten av 1970-tallet, cirka 10 år før avslutning av den kalde krigen. De jeg intervjuet nevnte 3 grunnleggende momenter:

1) «Foreldrene mine tilhører en generasjon som vet hva krig er. Vi jobber i Nato for å hindre repetisjon, Nato er krigsforebyggende. Selv om det ikke er fred, skaper Nato status quo». –

2) «Nato er for fred, ikke krig, og viktigst er artikkel 5; angripes et medlem, skal alle gå til unnsetning; Alle for en, en for alle; like defensiv som loven til de tre musketerer».

3) «Den eneste grunnen til Natos eksistens er Sovjetunionens/Warszawapaktens eksistens og natur. Dette argument er litt rart når vi vet at først i 1955 opprettes Warszawapakten, mens Nato kom allerede i 1949.»

Fram til Bill Clinton, kom i 1994, viste Vestens ledere statsmannskap da de sa til Gorbatsjov at de ikke ville utvide Nato og et delt Tyskland ville bli nøytralt ved en mulig gjenforening. Oppløsning av Nato var riktignok ikke på dagsorden da. Men ingen tok på alvor Gorbatsjovs idé om et europeisk hus. For Nato vant den kalde krigen, Sovjetunionen tapte og ble en militær dverg. Warszawapaktens utgifter til forsvar varierte mellom 60 og 80 % av Natos, men var helt underlegen på teknologi, innovasjon og disiplin, men større i antall tanks.

Kald krig nr. 2

Nå er vi i kald krig 2. Naturligvis betyr det ikke repetisjon av den forrige. Det er mange ulikheter fra da. 10 tidligere Warszawapakt-land er blitt Nato-land og nøytrale land som Sverige og Østerrike har forlatt den kloke politikken.

Russlands militærutgifter utgjør kun 8 % av Nato-landenes selv om landet står overfor 29 Nato-land. Ja, tallet er faktisk det! Trass i all propaganda om Russland og Putin skal 8 % av militærutgiftene til Nato utgjøre en eksistensiell trussel for Europa og USA, ja hele verden. Hvem har sagt at desinformasjon kun brukes av russerne?

Clinton-regjeringen bestemte seg for ikke å bry seg om inngåtte løfter og startet utvidelse av Nato med en ny «humanitær» intervensjon i Jugoslavia i 1994. Det skjedde uten kunnskap i slike komplekse saker, sunn fornuft og uten mandat i FNs sikkerhetsråd. Vi fikk det ene grove brudd på folkeretten etter det andre. Vi fikk massiv bombing av Serbia for å kunne konstruere en stat som faktisk er totalt falt sammen: Kosovo-staten er den andre Albania-staten i Europa.

Hvilken forbrytelse er Krim i forhold til det? Så kommer litt etter litt nye Nato-stater direkte på russer-grensen, stikk i strid med historisk psykologi og legitim russisk behov for egen sikkerhet.

Klokskap som følge av myke grenser, nøytralitet, dialog og tillitsskapende arbeid lå bak da Finland startet opp OSSE. Dette var organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa og ble fulgt opp av Sverige under Palme og Tyskland under Brandts nye «Øst-politikk». Alt dette er borte i dag. Kan vi forestille oss en russisk ledet allianse med 12 ganger større militærkraft enn USA som gjør Mexico og Canada til nye medlemmer?

Forlengst er fakta, analyser og intellektuell forståelse forduftet i vestlige hovedstrømsmedier, fra høyre- til venstre-side. Sistnevnte tror humanitære intervensjoner og menneskerettsforsvar går via F-16-fly. Vi lever i farlige tider når fakta, kunnskap, vitenskap og sunn fornuft nesten har utspilt sin rolle og fredsdiskurs forsvant for flere 10-år siden.

Dagens ledere i vestlig sikkerhetspolitikk er anti-intellektuelle. De ser ikke ut til å kjenne sitt moralske ansvar og har mindre kontroll enn da Dwight D. Eisenhower i sin avskjedstale som US-president advarte mot MIC; det militær-industrielle kompleks.

99 % av disse sikkerhetssjefene er ikke i stand til å tilby en intellektuelt anstendig definisjon av begrep som «avskrekkende, defensiv/ offensiv, konfliktløsning eller fred». De skriver ikke om det. Men i det minste har noen av dem en knapp i nærheten som gjør dem i stand til å ta livet av millioner. I dag står vi overfor en vestlig militær kreftsvulst, ikke MIC, men MIMAC, det Military-Industrial-Media-Academic-Complex. MIMAC leder an i en politikk som de facto ikke er under demokratisk kontroll.

NATO-styrker skal være permanent til stede i Norge

Fiender konstrueres og markedsføres en etter en, og et nytt Weapons of Mass Deception – WMD – «masse-manipulerings-våpenet» består av markedsføringsfirmaer, militær-akademi, militære i sivile institutter, militær-bedrifter som påvirker/ styrer medie-storyer og sensurerer sosiale medier (facebook og google osv, som vi ser i Syria-fortellingen fra 2011).

En omvendt proporsjonalitet mellom intellektuell og militær kapasitet er i seg selv den største trusselen for menneskehetens overlevelse.

Det er også fravær av åpne dialoger for fred og fredsarbeid. Ingen regjeringer har rådgivere for fred eller driver fredsforskning, ingen av dem tenker på balanse mellom fredsforskning og militær forskning og ingen regjering har freds-politikk eller en minister for fred på dagsorden. De vet ikke en gang at det er en god idé

Her er 9 tegn på Nato-krisen:

1. Fra 1989 har Vesten – ikke Russland – krenket folkerettens betydning. Det begynner med Jugoslavia – sannsynligvis den viktigste begivenheten fra 1989 når det gjelder konsekvenser for det landet, regionen, Europa og verden.

2. Vi har ødelagt Midtøsten med sanksjoner og vestlig inspirasjon til terror. Store deler lar seg ikke bygge opp igjen fysisk og økonomisk på svært lang tid.

3. Vi har fått US-amerikansk alene-gang, en hasardiøs politikk som konsekvent ser verden utenfor som sine fiender – på en eller annen måte – Nato-allierte, Russland, Kina, Midt-Østens ledere, Nord-Korea. Deres viktigste bidrag til resten av verden er: trusler, handelskrig, sanksjoner, stygge ord og våpenhandel med autoritære allierte i Saudi-Arabia. Landet er ikke demokrati men i dag den tredje største investoren i militærapparatet – større enn Russland.

4. Tyrkia, Natos nest største militærmakt er i utgangspunktet på egne veier og har bidratt med kraft til ødeleggelse av Syria. Landet har lagret US-atomvåpen på sitt område og blir stadig mer autoritært (neppe forenlig med Natos «forsvar av demokrati») og inngår stadig avtaler med sin erkefiende Russland, m.a.o. et alvorlig problem for Nato.

5. Vi har et Nato som ikke gjør noe under en tilsynelatende hjernevasket generalsekretær Stoltenberg, en gang høyt respektert norsk statsminister med humanistisk familiebakgrunn. Nå opptrer han som US-amerikansk buktaler om gode effekter av konfrontasjon og initiativ til mer opprustning for å rettferdiggjøre 3 mantra: sikkerhet, stabilitet og fred. Ikke noe av dette vil noensinne kunne realiseres med slike politiske initiativ.

6. Vi får en Trump-administrasjon, som prøver, Gud vet hvor mange ganger de siste 40-50 år, å selge argumentet om at «europeerne må betale mer!» Trylleformelen lyder «2 % av BNP» – uten at det foreligger en eneste analyse av trusler eller muligheter! Når et land gjør det godt generelt, vil det føre til at alliansen får større militærapparat? Og motsatt? Intellektuelt er det meningsløst rett og slett. Det har ingenting med sikkerhet og fred å gjøre.

Dessuten vet alle med kun litt kunnskap om dette at USA er i Europa ut fra USAs egne behov og ikke av hensyn til blåøyde europeere. Europa var og er alltid det mest framskutte militære forsvarsområdet for USA og krigen skal foregå i Europa, ikke på USAs territorium.

Hver eneste offensive innsats, hvert eneste nytt Nato-medlem er i dag mye mindre sikre enn før. For når et land slutter seg til en allianse og gjør grensene tøffere, er det umulig å unngå russiske militære forsvarsplaner som forutsetter angrep på dem. Enkel militær logikk. Enhver Nato-general ville gjort det samme om han var stasjonert i Russland.

7. Vi har et Nato, løsrevet fra begrunnelsen for den 1. kalde krigen, på jakt etter å finne en ny eksistensberettigelse. Jeg viser til Natos avtaletekst som sier den forpliktes av FN-charteret og vil løse konflikter med fredelige metoder og fremme demokrati og frihet internasjonalt. I dag er Nato en kriminell organisasjon i den forstand at den konsekvent går mot alt som står i den første Atlanterhavstraktaten og altså undergraver sine egne flotte prinsipper.

8. Fra 1990-tallet har Natos medlemsland krenket folkeretten og eget charter som sier at Nato dreier seg om Europa og Nord-Amerika. Hvorfor åpner Nato nytt kontor i Kuwait, som ligger langt utenfor medlemslandenes grenser og forplikter seg til formelt samarbeid med Gulf-stater?

9. Sist og avgjørende har Natos medlemsland investert billioner US-dollars for økt sikkerhet. Hva kommer det av at vi nå befinner oss i en ny kald krig? Hvorfor snakker alle nå om enda større investeringer av samme type for økt sikkerhet, militærapparatet? Hvorfor kan en så vel-utstyrt allianse føle seg truet? Hva er årsaken til at Nato-landenes krig mot terror bare skaper mer terror? Hva kommer det av at demokratiet og friheten som Nato skal beskytte, også er i krise? Hvorfor alle disse krigene, ødelagte land og flyktningekriser, i stedet for fred med fredelig metoder og en mye fredeligere verden? Noe er svært, svært galt. Med Nato.

Nato er hva medlemslandene gjør og må endres eller oppløses   

Det kan tenkes jeg her nå blander sammen «Nato-allianse» med «Natos medlemsland». Riktig! Det kan til tider skje at i en klubb som en gang hadde edle mål, grunnet hensynsløs, umoralsk praksis som krenker sine egne lover, faller fra hverandre. Sentralen holder ikke lenger. Det kommer en tid når en ikke lenger kan skille alvorlig mellom organisasjonen og dens medlemmer. Den er kompromittert, korrupt og i moralsk forfall. Tenk eksempelvis på Svenska Akademien.

Nato kan feire 70-årsjubileum neste år. Alder i seg selv er ikke et argument, for eller mot noe. FN er eldre og dets charter er fortsatt det viktigste styringsredskap som noensinne er signert. Men Nato-land, anført av USA, har undergravd organisasjonen og alle de edle prinsippene som organisasjonen en gang vedtok. Særlig etter avslutning av den 1. kalde krigen ble Natos bidrag i verden negative og destruktive. I dag er Nato bare en traktat ute på dato. Konklusjon: Oppløs Nato slik vi kjenner organisasjonen!

Nato skulle vært alvorlig reformert eller oppløst for om lag 30 år siden.

 

Jan Oberg er direktør i den transnasjonale stiftelsen for fred og framtid, Lund.

KampanjeStøtt oss

Start diskusjonen på forum.steigan.no