Hva vil Donald Trump og Vladimir Putin avtale om Syria?

0
Trump, Putin og Syria. Montasje med kilde Shutterstock.

Av Pål Steigan.

Donald Trump og Vladimir Putin skal møtes i Helsinki 16. juli 2018, og det er ingen tvil om at de blant annet kommer til å ha en grundig diskusjon om Syria. Trump arvet krigen mot Syria av sin forgjenger Barack Obama, og han har for lengst innsett at dette er en krig USA allerede har tapt. Trump ser åpenbart ingen grunn til å fortsette denne krigen, og han har flere ganger sagt at USA vil trekke seg helt ut av Syria, seinest i et møte med Jordans kong Abdullah 2.

Dette betyr at det vil være mulig for de to presidentene å komme fram til en avtale om Syria. Donald Trump vil ikke tape noe prestisje på det, siden det ikke er hans krig. Han kan tvert om enda en gang framstå som ”the deal maker”. Vladimir Putin vil heller ikke ha noen problemer med å gjøre en avtale med USA om Syria. Han behøver ikke å måtte inngå noen kompromisser av betydning. Det har vært snakket om på forhånd om at USA og Israel vil kreve at Russland sørger for at Iran trekker seg ut av Syria. Men det har Russland allerede på forhånd avvist som uaktuelt. Iranske styrker er invitert av Syrias lovlige regjering. Det er ikke noe Russland kan blande seg inn i. Derimot kan Russland sikkert forsikre om at iranskvennlige styrker ikke skal stå nær demarkasjonslinja til de okkuperte Golan-høydene. Det er allerede avklart i samtaler mellom Israel og Russland og Bashar al-Assad har også gjort det klart at det er den syriske hæren som skal ta kontrollen i hele dette området.

Israel har allerede innsett at den syriske hæren kommer til å ta igjen alt syrisk land opp til demarkasjonslinja, skriver man i israelsk presse. Israel har i årevis satset på at stridende jihadistgrupper skulle rive nabolandet i filler, slik at Israel kunne dominere hele regionen. Nå har man også der forstått at krigen er tapt, og den israelske regjeringa har forsont seg med at president Bashar al-Assad vil forbli president i Syria etter å ha nedkjempet alle de jihadistiske militsene. Dette gjør at heller ikke Israel vil legge avgjørende hindringer i veien for at Trump kan inngå en avtale med Putin. Washington Post, som har vært en propagandist for krigen mot Syria hele veien, spør seg nå om Trump vil levere Putin en seier i Syria.

Ryktene går om at det Trump planlegger er en fullstendig tilbaketrekning fra Syria og kanskje også fra Irak. Det betyr for Syrias vedkommende at USA-styrkene i al-Tanf i så fall vil bli trukket ut. Og siden det er der de norske spesialstyrkene kom inn i krigen, vil dette også få direkte virkning for Norge. Det betyr også at USA vil avslutte sin kortvarige forlovelse med de kurdiske YPG-styrkene i Nordøst-Syria. Og om ikke før betyr det at de kurdiske styrkene må inngå en avtale om framtida med Damaskus.

Det har vært spekulert i om Russland vil være med på Trumps såkalte ”deal of the century for Palestine”, men det er ingenting som skulle tilsi dette. Ikke har Russland noen interesse av å ofre palestinerne, og ikke finnes det noen grunn til at de skulle gjøre det. Etter å ha hjulpet Syria med å snu krigslykken og frigjøre stadig mer av landet, er det Russland som sitter med de gode kortene på handa. Og Moskva er fullt ut klar over at Trump ønsker å komme seg ut av Syria så fort som mulig. Derfor er det få grunner til å gi noen konsesjoner av betydning.

Det Russland derimot er interessert i, er å forbedre forholdet til USA. Siden det CIA-støttede statskuppet i Ukraina har forholdet mellom Russland og USA vært på frysepunktet og faren for en storkrig mellom dem har vært skremmende stor. Spørsmålet er hvor langt Trump er villig til å gå for å omgjøre denne aggresjonspolitikken, eller kanskje rettere: hvor langt han vil få lov til å gå. For krigshaukene i USA har investert mye i dette, og de er ikke villige til å gi seg så lett.

Men dersom ryktene som har gått på forhånd er noe å gå etter, ligger det an til at det kan bli en avtale om Syria som kan bety at landet snart kan se slutten på den forferdelige intervensjonskrigen som har vart i over sju år. Og det vil i så fall bety at millioner av flyktninger snart kan vende hjem igjen for å være med på gjenoppbygging av hjemlandet.

 

Forrige artikkelHalvor Tjønns democrazy
Neste artikkelIsrael beväpnar neonazister i Ukraina
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).