Av Eva Thomassen.
Denne artikkelen fortsetter diskusjonen om det kurdiske spørsmålet i Syria og om den såkalte «Føderasjonen Nord-Syria. Den er en kommentar til Erling Folkvords artikkel Ja, nokre gonger er det rett å støtte opprør, også i Midtaustensom ble publisert her 28. juni 2018.
I artikkelen sin skriver Erling Folkvord:
«PYD, som vart oppretta i 2003, har alltid vori for eit samla Syria. Dei er i mot å opprette ein kurdisk stat.
«Eg ser på opprøret som starta i Kobanê i 2012, som del av langvarig revolusjonært arbeid. PYD vil arbeide langsiktig og med politiske midlar for at folk i andre delar av Syria skal krevje ei anna samfunnsordning enn Syria har i dag». PYD har som politisk mål at befolkninga i andre deler av Syria skal bygge opp ei ny samfunnsordning med Rojava-modellen som forbilde.
«Den demokratiske Føderasjonen Nord-Syria».
Denne føderasjonen har en hær av allierte militser under Syrian Democratic Force (SDF). Her er noen få av militsene og deres allierte blant kurderne i denne fiktive føderasjonen.
Et villnis av krigere knyttet til nærmest seg selv og det er vel hvordan det fremstår i virkeligheten også. Disse militsene er ikke et resultat av en «demokratisk revolusjon». Det demokratiske slik jeg ser det, ligger kun i at man har innført lokalvalg . Klanstrukturene er de samme. Litt «hver mann sin hær». Allierte etter behov. Det samme med fiender.
Folkvord har selv beskrevet dette klansystemet tydelig når han skriver i VG i 2003:
«De som benekter eller fortier at føydale klantradisjoner er en sentral del av kurdernes kulturarv, tegner et mangelfullt bilde av Kurdistan. Klansystemet ble ikke mye forandra verken av folkevandringer eller kriger mellom skiftende imperier. Føydalherrene har i store deler av Kurdistan vært landeiere i mer enn tusen år. Klanlederen, aghaen, hadde eneveldig makt. De jordløse i klanen var mer rettsløse enn den fattigste norske husmann på 1700-tallet. Det fantes aldri en felles kurdisk stat som krevde klanlederens lojalitet eller satte grenser for maktbruken hans innenfor klanen».
Klansamfunnet
Videre skriver Folkvord samme sted (2003):
«Da jeg for snart åtte år sia for første gangen møtte Abdullah Öcalan, lederen av PKK (Det kurdiske arbeiderpartiet) ble jeg overraska over mange ting. En av Öcalans medarbeidere understreket: «Vær klar over at vi på det meste bruke 5 % av våre krefter til å kjempe mot den tyrkiske hæren. Resten bruker vi til å bekjempe den indre fienden». Han brukte begrepet ‘den indre fienden’ som en felles betegnelse på alt de anser som dårlig i gammel kurdisk tradisjon (kvinnesyn, klantradisjoner osv.)»
«Klansamfunnets normer og menneskesyn er stadig virksomt i store deler av Kurdistan. Både de fire okkupantstatene og utenforstående makter utnytter dette».
Her kommer vi til kjernen av det Folkvord mener, men ikke sier høyt. Det gjemmer seg noe i teksten når Folkvord skriver. Han utelater å skrive i argumentasjonen sin at han ser på Syria som en «okkupantstat»
Oppløser Syria som stat
Er det derfor Folkvord snakker om «Assad-landsdelen»? Folkvord omtaler Syria i realiteten som «Assad». I «Assad» finnes det ingen hær. Det er «Assad» som er hæren. I «Assad» finnes ingen soldater. De er «Assad».
Folkvord skriver fra 2013 i Qamishli «Pensjonistane fekk framleis utbetalingane sine frå Assad. Foreldre som ville det, sende ungane sine til Assad-drivne skoler med arabisk undervising og syrisk pensum».
I Folkvords verden besitter president Assad alle poster – en ekte diktator. Syria finnes kun i de «syriske pensumbøkene» undervist på «Assad-drevne skoler». Det gjemmer seg noe i teksten. Hva kan det være når Folkvord skriver «to samfunnsordninger inn til videre»? Inntil når? Folkvord gir selv svaret:
«PYD har som politisk mål at befolkninga i andre deler av Syria skal bygge opp ei ny samfunnsordning med Rojava-modellen som forbilde».
Mener Folkvord at folk i andre deler av Syria skal kreve samme «samfunnsordning» som denne føderasjonen som et mindretall av kurderne i Syria er interessert i? Hva skjer om myriaden av folkegrupper ikke vil leve etter denne «Rojava-modellen»? Folk i Syria trenger ikke lokalvalg selv om det er noe kurderne i Rojava har kjempet fram. I Syria er det både presidentvalg og parlamentsvalg og de er lovlige. Det bekrefter Folkvord når han skriver «Assad og den lovlege syriske regjeringa»
Det syriske folkets krig
Det syriske folket har nå hatt syv år på seg til å kjempe for en samfunnsordning som Folkvord støtter.
Men, det syriske folket fører en helt annen krig. Det syriske folket vil ikke ha føderasjoner. Det syriske folket vil at Syria skal være en nasjonalstat hvor alle minoriteter er likestilte. Både de etniske og de religiøse. Det syriske folket har gjennomskuet USA sitt ærend i Syria. Hvis det syriske folket ønsket seg føderasjoner etter etniske skillelinjer så burde jo alle se på USA som en «taktisk alliert»- ikke bare kurderne.
Det Folkvord ikke ser eller ikke vil se er at det syriske folket står sammen i alle deler av Syria. Det er ikke derfor deler av Syria er okkupert. Syria er okkupert av USA med allierte og deres proxyhærer. I ulik forkledning. Alle er terrorgrupper og alle holder sivilbefolkningen som gisler i områdene de kontrollerer. Hva skulle være annerledes med SDF? Dersom det var folket i Syria som gjorde opprør hvorfor søker de da beskyttelse i regjeringskontrollerte områder? 90% av det syriske folket bor der den syriske hæren gir dem beskyttelse.
Det er bare kurdere som folkegruppe som ikke har sluttet opp om den syriske regjeringens kamp mot okkupasjonen av Syria. Sluttet opp om den syrisk-arabiske hæren (Syrian Arab Army- SAA). Men, ikke alle kurdere. Kurdere deltar i den syriske hæren, men ikke kurerne i den «demokratiske føderasjonen Nord-Syria».
Kjemper for USAs hær
Så hvilken hær deltar de i? Den amerikanske hæren. (Amerikanske spesialstyrker har til og med brukt YPG-symboler på uniformene sine for å kamuflere operasjonene sine.) Den største fienden av det syriske folket og ikke bare det syriske folket, men også kurerne i hele regionen. Allikevel tillater Folkvord seg å snakke om en «taktisk allianse» med USA. Alliansen fordunster når IS fordunster hevder Folkvord. Poenget er at IS fordunster ikke så lenge USA er i Syria. IS er USAs alliansepartner som SDF er USAs alliansepartner. Sett med det syriske folkets øyne er ikke forskjellen stor.
Dersom Folkvord mener USA har invadert Syria, ja så har de vel invadert hele Syria- ikke bare «Den demokratiske føderasjonen Nord-Syria»? Kan det er fordi Folkvord anser Syria som en okkupasjonsmakt? At Syria på et vis har okkupert områdene kurderne nå har dannet en fiktiv føderasjon i? At det er mer taktisk å støtte USA enn å støtte Syria? Begge er okkupasjonsmakter?
Akkurat i dag tikker det inn nyheter fra Syria om at det er inngått politiske avtaler og forhandlinger mellom YPG og den syriske regjeringen. Forhandlingene dreier seg om at denne føderasjonen skal overlevere områder som er de facto okkupert av SDF/IS/USA. I første omgang Hasaka. Så Raqqa. Så Deir Ezzor. Altså i de områdene som denne «demokratiske føderasjonen Nord-Syria» ligger.
«The clearest indication yet that the YPG’s relationship with the Syrian government is set to change dramatically came on Monday, when Al Masdar News reported that the YPG and the Syrian Arab Army (SAA) had reached a preliminary agreement in the al-Hasakah region that is set to lead to increased SAA influence in areas under YPG control. Per the agreement, the YPG has announced that it will remove all posters of Abdullah Ocalan — one of the founding members of the Kurdistan Workers’ Party (PKK), which is associated with the YPG — from areas under its control and will also allow the SAA to reopen recruitment offices throughout the region. The agreement came as a result of recent negotiations between Kurdish and Syrian government officials in both Damascus and Qamishli.
The agreements are part of a wider effort by the Syrian government to convince Kurdish factions in Syria’s northeast to abandon their alliance with the United States. Those negotiations are aimed at convincing the Kurds to join forces with the SAA throughout Syria and to give control of key border crossings into Iraq and Turkey to the SAA.»
Syria seirer, Israel er desperate
Sammen med de raske militære framgangene i sør ved Daraa og ved Golan er disse nyhetene svært gode nyheter for det syriske folket. For hele det syriske folket. Jordan er desperate. De vil ikke åpne grensene. Israel er desperate. De vil ikke åpne grensene. Nå viser disse landene hva de har drevet med i over syv år. Jordan og Israels grenser har vært delvis gjennomtrengelige. Nå løper terrorister i panikk mot grensene. USA har sluttet å støtte dem. Den siste helhetlige «terroristhæren» er i oppløsning. De andre terrorgruppene står under direkte kommando av okkupasjonsmakter. Som SDF og IS under USA. Som FSA og Al-Nusra under Tyrkia.
Med kurdernes støtte til den syriske hæren vil Syria kunne bestå som en nasjonalstat. Drømmen til PYD om at hele Syria skal gjennomleve en metamorfose ala Rojava er over. Er dette en lykkelig slutt? Ja, den syriske hæren sammen med kurderne har hindret en tredje verdenskrig. «Assad» er mye omtalt i Folkvords artikkel. La oss høre hva president Bashar Al-Assad har å si om situasjonen i Syria- også om områdene jeg omtaler i denne artikkelen.
Folkvord avsluttet sin siste artikkel med å skrive:
«Det beste som kan skje, er at PYD og Assad forhandlar seg fram til ei ordning der to samfunnsordningar inn til vidare kan leve side om side innafor eit samla Syria».
Folkvords tese har basert seg på at Syria er en okkupasjonsmakt. Altså at Syria har okkupert «Kurdistan». Mens det i realiteten er kurderne som har okkupert deler av Syria sammen med okkupasjonsmakta USA.