Finanskapitalens diktatur

8
Øyvind Andresen

Av Øyvind Andresen.

Finanskapitalen er ute etter pengene dine. Det skjer på forskjellige måter: De vil prakke på deg dyre forbrukslån. De vil lokke deg til å spille bort pengene dine. De vil få deg til å investere i spekulative eiendomsprosjekter.

Jeg treffer ingen som forsvarer finanssektorens mest spekulative sider. Til og med finansminister Siv Jensen sier hun vil sette grenser for finanssektoren, f.eks. når det gjelder kapitalflukt og skatteunndragelse i skatteparadis og aggressiv markedsføring av forbrukslån.

Hvordan skal vi se på disse stygge sidene ved kapitalismen som til og med besteborgere ser ut til å reagere på? Er det mulig å skjære vekk de verste utvekstene og skape en «kapitalisme med et menneskelig ansikt»?

Lite eller ingenting skjer. Tvert i mot. De reformene som er prøvd innført for å regulere finanssektoren etter finanskrisa for ti år siden, har vært kosmetisk. I USA har president Trump fjernet Dodd-Frank reformene som ble vedtatt i 2010 for å få noe kontroll over spekulasjonsøkonomien. EUs finanstilsyn, som Norge er underlagt takket være regjeringspartiene pluss Arbeiderpartiet, ønsker å  liberalisere finanssektoren ytterligere.

UNCTAD, FNs generalforsamlings hovedorgan for handel og utvikling, publiserte i fjor «Trade and Development Report 2017» der de pekte ut finanssektoren som hovedproblemet for den globale økonomien. Ingen norske papiraviser har ifølge Atekst omtalt denne rapporten.

FN-organet peker ut finansbransjens dominans over den økonomiske utviklingen som hovedårsaken til økende ulikhet, gjeldstyngede økonomier, økonomisk usikkerhet og liten vekst. De ber om en ‘new deal’ for hele verden.

I forbindelse med UNCTAD styremøte for handel og utvikling uttalte hovedforfatter av rapporten og leder for avdeling for globalisering og utviklingsstrategier, Richard Kozul-Wright, at det er finansbransjen som har formet den globale økonomiske politikken.

— Finans – ikke handel, ikke teknologi – har vært den dominerende kraften i å utforme den globale økonomien de siste 30 årene, sier han.

FN-organet mener markedsstyringa av økonomi og politikk har tatt overhånd, noe som har kommet til syne gjennom en eskalerende globaliseringsprosess som de kaller hyperglobalisering.

Den italienske mafiaeksperten Robert Savianos bok «ZeroZeroZero» (på norsk i 2014) viser hvordan de store bankene deltar i hvitvasking av narkopenger. Hans konklusjoner er klare: «Hvitvasking lønner seg». «Verdens finanssentra holder seg flytende ved hjelp av kokainpenger.»

Eva Joly kaller skatteparadisene «for hjertet av kapitalismen». Det er her svart og hvit kapital møtes, det er her det skjer hvitvasking av utbytte fra menneskesmugling og narkosalg. En voksende mafia gror fram globalt i allianse med finanssektoren.

Konklusjonen min er at det mange oppfatter som utvekster på en ellers velfungerende kapitalisme, i realiteten er et uttrykk for kapitalismens sjel og framtid. Gravejournalistikk er derfor viktig for å vekke folk fra dvalen og vise hva slags verden vi lever i.

Den mest presise betegnelsen på vår epoke er «finanskapitalens diktatur». Verden må organiseres på en annen måte, men la oss først bli enig om diagnosen. Derfra kan vi diskutere midlene som må til for å kurere pasienten.

 

Første gang publisert på bloggen til Øyvind Andresen.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Dagens verden er ikke til å leve med. Den økonomiske nyliberale globaliseringen er de rikes lenker rundt de fattiges hals. Vi trenger en annen globalisering - der basisen ikke er markedskreftenes diktatur, men menneskerettigheter og likeverd. Vi må få debatten tilbake - om det vi ikke lenger finner oss i. Vi må finne den kritiske sansen tilbake. Og vi må gjøre noe enda viktigere: vi må vinne demokratiet tilbake - over det som fordeler ressurser, inntekt og andre levevilkår - økonomien.

    Resultatene av den internasjonale kapitalens frie bevegelse i globaliseringens tid er kortsiktig spekulasjon i stedet for vekstfremmende investeringer, og en omfordeling av kapital fra fattige land til rike og fra den arbeidende befolkningen til den kapitalbesittende.

    Globaliseringen av kapitlen er i ferd med å hensette folkene i en tilstand av allmenn utrygghet. Den omgår nasjonene og overser dem som demokratiskapende instanser og garantister for det felles beste. Det globaliserte finansmarkedet har for øvrig skapt seg sin egen stat. En overnasjonal stat med sine egne strukturer, maktsfærer og handlingsrammer. Det er snakk om det samrøret som heter Det internasjonale valutafondet (IMF), Verdensbanken, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og Verdenshandelens Organisasjon (WTO). Disse fire institusjonene snakker opphissende med èn stemme om markedets fortrinn, noe som blir videreformidlet rett opp og ned ved hjelp av et så godt som enstemmig medieoppbud.

    Denne verdensstaten er en makt uten samfunn. Den holdes oppe av finansmarkedene og de gigantkonsernene den har fått oppdraget sitt av, med den følge at de samfunnene som eksiterer i det virkelige liv, er samfunn uten makt.

    Avvæpningen av finansmarkedet bør være en hovedoppgave for borgerne hvis vi vil unngå at neste århundre skal utvikle seg til en jungel hvor autoritære ledere oppretter sin egen lov. Kapitalens frie flyt svekker demokratiet. Derfor er det viktig å få til en regulering av den.

    Ifølge den nyliberale terminologien kalles de som ikke kaster seg på dens definisjon av “utvikling” eller “fremskritt”, for “bakstrevere”. Den som motsetter seg globaliseringen i en eller annen form, kan dessuten få høre at han/hun er “nasjonalist” og noe henimot høyre ekstrem sådan.

    Den nyliberale propagandaen hyller en samfunnsorden som inntil nylig gikk under begrepet kapitalisme. Den har klart å legge beslag på dynamiske benevnelser som “fornyer”, “moderne” og til og med “revolusjonær”. Dermed blir motstandere “bakstrevere”, gammelmodige" og til og med “reaksjonære”.

    Når begrepsforvirringen blir omfattende nok, blir en del av folkets motstand og tankesystem brutt ned, og vurderingsnormene kan forskyves.

    Et av ja-sidens argumenter gikk ut på at EU skulle være garantist for “den europeiske modellen”, og altså en velferdsstat, og forsvare arbeidsplassene i Europa. I stedet ble EUs konvergenskrav umiddelbart etter folkeavstemningen brukt som påskudd for innstramninger av nettopp den den europeiske modellen. Forklaringen var at markedet krevde det. Sju år etter folkeavstemningen erklærte den daværende direktøren for Deutsche Bundesbank, Hans Tietmeyer, i International Herald Tribune (23/8-99) at <<Konkurransen mellom de forskjellige trygdesystemene ville komme til å bli hardere, ikke bare mellom Europa og de ikke-europeiske landene, men også innenfor Europa>>."

    Utdrag fra boken - Attac, grasrotas opprør mot markedet av Bim Clinell

  2. Sånn går det, når kun et lite fåtall forstår hvordan pengene fungerer og hva vi har lover til (og forsvar).

    Jeg husker godt hvordan vi ble beleiret av bank og forsikrings-agenter da vi etablerte oss som familie og bedrift på 80-tallet. Premisset var at du ikke kunne stole på staten, fordi den politiske støtten til velferdsordningene kom til å bli borte. Alt da var det tydelig at det i så fall ville bli en selvoppfyllende profeti - prediktive programming som det heter på konspirasjons-språket.

    Da jeg ble aktiv i fagorganisasjonen på 90-tallet, var tankegangen i ferd med å ta over der også. Som tillitsvalgt ble jeg bedre kurset i å selge forsikring enn å løse lokal konflikter. Til og med medlemsverving var styrt av denne tankegangen. Medlemsfordeler betydde ikke lenger å ha en sterk fagforening i ryggen, men å få en rimelig reiseforsikring.

    At jeg i det hele tatt begynte i å arbeide utenfor gården hadde også sin bakgrunn i dette, siden rentene vi betalte på gårdslånet lå på rundt 16 prosent. Etter folkeavsteminingen var i grunnen løpet kjørt. Ja-folka skjønte at de måtte tyne bøndene enda mer om de skulle ha sjans til å få oppfylt ønske sitt.

    Renholdbyrået jeg jobbet for hadde en omsetning da jeg begynte, som var omtrent den samme som vi hadde hjemme på gården. I løpet av nitti-tallet mangedoblet de sin, mens vi sto på stedet hvil, med stadig større andel som offentlige overføringer. Senere også skattelette (som også er en overføring). Så løper vi da - i den retning tilskuddene fører oss. Vekk fra der dekningbidraget trekker oss ned.

    Renholdsbyrået har en litt annen variant. De selger seg dyrt til de små, for å subsidiere de store. Det fantes ingen grenser for hvor mye de var villige til å bruke, på å få en kontrakt med staten. De brukte også bra med pæng på å kjøpe opp små og store konkurrenter, slik de kunne kontrollere prisen. Det kostet dem lite og ingenting, siden pantet lå i konkurrentens portefølje. De var også veldig stolte over å ha ansatt folk hvis eneste oppgave var å selge seg inn til offentlige institusjoner. Så det var tydelig hvor dette bars hen.

  3. Jeg leste en artikkel på Counterpunch.org for mange år siden, der det ble hevdet at Storbritannia handelsoveskudd med sin kolonier var negativ, og at de eneste som tjente på denne trafikken var shipping og finans. Jeg tror utgangspunktet var en gjennomgang av data fra midten av 1800-tallet,sammenliknet med nyere tall. Problemet er at jeg ikke husker verken forfatter, tittel eller årstall og bokmerket forsvant med forrige PC.

  4. Svein says:

    Vel vel, det er her jeg blir skeptisk. Trenger vi enda en ny -isme? Eller skal vi pusse på en av de som aldri fungerte? Trengs mange politikere til å bestemme over oss da vil jeg tro.

    Finanskapitalens herjinger med verden er gjort mulig ved at kapitalkreftene styrer politikken. I en fri økonomi uten politisk overstyring ville banker og finans aldri ha kunnet vokset seg så store og mektige som de er nå.

  5. SHO says:

    Det skjedde en viktig endring på 1970-tallet da USA gikk fra å være et overskuddsland til å bli et underskuddsland. Wall Street ble den gang etablert som verdens finanssentrum. Statsbudsjettet i USA gikk med underskudd og USAs handelsbalanse gikk også med underskudd. Disse to underskudd ble etter hvert ganske store og underskuddene ble finansiert ved å låne penger bla fra andre land og også ved å trykke dollars.

    Man kan godt si at Wall Street og USA er en global parasitt som snylter på resten av verden og som skaper økt gjeldsbelastning i alle verdens land. Wall Street kan tiltrekke seg mye investeringer som havner i spekulasjonssfæren fremfor i produktiv sektor (altså at pengene havner opp som fiktiv kapital og driver dank i spekulasjonssfæren fremfor å settes inn i produktivt arbeid i form av produktive investeringer for å si det litt enkelt).

    Jeg mener at et viktig trekk ved nyliberalismen og globaliseringen er at systemet er basert på storstilt lånefinansiert konsum. Uten slikt storstilt lånefinansiert konsum ville det totale konsumet ha blitt for lavt og etterspørselen i verdensøkonomien ville ha blitt for lavt. Uten lånefinansiert konsum ville verden i mye større grad ha vært plaget av såkalt overakkumulasjon (dvs oversparing og overproduksjon og økonomiske kriser). Skal en globalisert verdensøkonomi fungere så må det være slik at den samlede etterspørsel i verden helst må være større enn verdens samlede produksjon (dette medfører også at det blir prisinflasjon i verdensøkonomien).

    I dagens verden utgjør den samlede gjeld omtrent 330% av verdens samlede BNP (eller evt enda høyere). Det må utøves mye finurlig finans-akrobatikk for å klare å skape et såpass høyt gjeldsnivå som dette. Men stadig økende gjeldsnivå kan være nødvendig for å kunne klare å opprettholde etterspørsel og konsum i en verden hvor det finnes store økonomiske ublanser i form av store ulikheter og store profitter.

    Spørsmålet er om USA egentlig er et for lite land til å kunne stabilisere hele verdensøkonomien. Og det at dollar er lokal valuta i USA samtidig som dollar også internasjonal valuta kan vise seg å være veldig problematisk. (Eksempel: Under finanskrisen økte bensinprisen i USA med 170% mot kun 50% i EU, dette sprik kan forklares utifra dette dollar-forhold, men noe av grunnen var også veldig lav bensinavgift i USA).

  6. I globalismens tidlige støpeskje var det både sosialister og liberalister, og en forfatter som skrev med Charles Darwin, og til og med William Booth i frelsesarmeen i tidlig fase var med, pga arbeidet for hjelp til selvhjelp i fattigdommen som ble baksiden av den industrielle revolusjons medalje i London.
    Nå belyser jeg selvsagt bare en av de mange delene i “global government” som blant annet består av " The Commonwealth of nations.", og i tillegg er etter hvert NGOer, bilteknologien , telefon- og informasjon og humanitære organisasjoner som røde kors og BIS, inkludert.
    Det er altså ikke bare i offentlig sektor, men også hos multinasjonale selskap man finner deler av den globale regjeringen. Da vil jeg tro at selskap som Telenor er en av disse .
    Det var lyse hoder som ble utdannet med tanke på å erobre viktige stillinger i samfunnet, i en agenda der de samarbeidet både til høyre og venstre. Idealet å skaffe kun brikker på sjakkbrettet,ikke bare de med rent boklig lærdom, men folk som i sin karakter var hengitt til imperiet på liknende måte som finnes i et ekteskap.
    Et orkester består av mange instrumenter, men alle kan spille i samme stykke musikk.

  7. Skulle jeg tippe vilt så tipper jeg at diagnosen er “khazarjødiske ideologier og organisasjoner” og at den eneste kjente medisinen/kuren som vi med 100% sikkerhet vet virket, er Nasjonalsosialisme.

    The 25 Points of Adolf Hitler’s National Socialist German worker’s party (A model to apply to all nations)
    National Socialism - Natural Law And Order:

    Adolf Hitler’s Economic Reform

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere