USAs handelskrig mot Kina avblåst inntil videre

5

Av Pål Steigan.

Etter at Donald Trump har lagt opp til det som kunne blitt en fullskala handelskrig mellom USA og Kina var det ventet ei opptrapping av tiltak og mottiltak. Men de to forhandlingsdelegasjonene har blitt enige om våpenhvile inntil videre. Hardlinerne på begge sider er kritiske.

USAs handelsunderskudd med Kina er rekordstort, nemlig 337 milliarder dollar i året. Og Trump har lovt å redusere det drastisk. Kina har nå lovt å kjøpe mer amerikanske varer og tjenester, og det har fått USAs sjefsforhandler, finansminister Steven Mnuchin til å innstille krigen inntil videre. Hardlinere på begge sider er forbannet ifølge Financial Times.

Hardlinere på begge sider kritiske

I USA mener kritikerne at Mnuchin har vært for svak overfor Kina. Tidligere sjef for Nucor Steel, Dan DiMicco, er blant dem, og sier at «Nå er det på tide å ta av hanskene.»

En tilsvarende kritisk mottakelse fikk Kinas sjefsforhandler Liu He da han kom hjem med det foreløpige forhandlingsresultatet. På sosiale medier i Kina ble han sammenliknet med Qing-dynastiets forhandlere som kapitulerte overfor USAs og Europas styrker da de knuste Bokser-opprøret i 1901.

En grunn til at opinionen er kritisk i Kina er at skjebnen til den kinesiske telekom-giganten ZTE ikke er avklart. Trump har tvitret at dette skal han og Xi Jinping finne ut av sammen, men hva det betyr gjenstår å se.

Asia Times mener at USAs kritikk av Kinas handelsoverskudd med USA er overdrevet.

USA, som innehaver av verdens reservevaluta, kan på en helt annen måte enn andre land tåle et langvarig handelsunderskudd. Dessuten, skriver Asia Times, den billige importen fra Kina har gjort privatøkonomien en god del lettere for millioner av amerikanske familier.

En studie fra Oxford Economics fra 2017 viser at gjennomsnittsfamilien i USA sparer 850 dollar hvert år på å kjøpe rimelige varer fra Kina.

Kina var i 2000 bare det ellevte utenlandske markedet for USA, men i 2017 har Kina vokst til å bli det tredje viktigste markedet for varer og tjenester fra USA. USAs eksport til Kina betydde 1,8 millioner nye jobber i 2015 og økte USAs BNP med 165 milliarder dollar.

Kina er blitt en integrert del av den globale produksjonskjeden. Nærmere analyse viser også at en stor del av Kinas eksport til USA består av utenlandske komponenter som er levert til Kina for å bli montert inn i produkter der. Hvis verdien til disse komponentene holdes utenfor, vil USAs handelsunderskudd med Kina bli halvert.

Det kritikerne i Kina er redde for er at Donald Trump skal lykkes med sitt hovedmål, nemlig å stikke kjepper i hjulene for Xi Jinpings store prosjekt «Made in China 2025». Det virker som en overdrevet frykt. Det lokomotivet har allerede som stor tyngde i seg at det går framover av egen kraft. Det representerer også investeringsmuligheter for amerikansk kapital i Kina, som kritikerne i USA har en tendens til å glemme.

En fullskala handelskrig mellom USA og Kina ville være svært skadelig for begge land, og ville påføre verdensøkonomien store tap. Men det er trolig Kina som ville tåle det best. For USA vil det være å skyte seg sjøl ettertrykkelig i foten. Vi har tidligere pekt på at USA etter alle solemerker vil tape en handelskrig mot Kina. Det er en analyse som støttes av blant annet denne artikkelen.

Kinas bilindustri mest innovativ i verden

I Trumps retorikk spiller han på forestillingene om at Kina bare eksporterer varer basert på billig masseproduksjon av produkter som er kopiert fra vesten, og da særlig USA. Det er en foreldet oppfatning.

En studie fra Centers of Automotive Management (CAM) i Bergisch Gladbach i Tyskland viser at Kinas bilindustri nå er verdensledende når det gjelder innovasjon.

18% av de teknologiske nyvinningene kommer nå fra Kina. I 2015 var tallet 9%. Japan er rett bak med 17%, mens USA sakker akterut og står nå for bare 11% av innovasjonen. Både Japan og USA har tapt seg med 4 prosentpoeng siden 2016. Det er særlig innen elektriske biler at kinesisk industri er mer innovativ enn sine konkurrenter.

 

Les også:

Økonomisk krig mot Kina? I så fall taper USA.

Made in China 2025 er vendepunktet

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. SHO says:

    Man kan lure på om en del av tallene referert til her er helt riktige:

    At an aggregate level, US consumer prices are 1 percent - 1.5 percent lower because of cheaper Chinese imports. The typical US household earned about $56,500 in 2015; trade with China therefore saved these families up to $850 that year

    Hvis all import fra Kina til USA hadde blitt erstattet med tilsvarende produkter produsert i USA, så hadde altså befolknings utgifter til konsum måtte øke med 1 - 1,5%. Familiene i USA hadde da fått en ekstra utgift på $850 i året. Hvis det feks er 100 millioner familier i USA så er beløpet på totalt rundt 85 milliarder dollars, mens handelunderskuddet er på 337 milliarder dollars i året (og handelsunderskuddet med varer er på rundt 500 milliarder dollars i året). Man skulle tro at det var mye billigere enn dette å produsere varer i Kina enn i USA (når man tar hensyn til vekslingskurs og lønnsnivå i Kina, men nå er jo lønnsnivået i USA ganske lavt - samtidig som statsbudsjettet i USA delvis finansieres gjennom å låne og å trykke penger).

    Det ser ut som utgangen på handelskonflikten mellom USA og Kina i denne omgang resulterer i at Kina importerer mer fra USA. Dette er selvfølgelig ikke en generell løsning for å utjevne handelsubalanser i verden, løsningen gjelder altså kun for USA.

  2. Jeg får litt vondt både det ene og det andre stedet, av dette.

    " den billige importen fra Kina har gjort privatøkonomien en god del lettere for millioner av amerikanske familier."

    Jaha…? Tenke, tenke, tenke… Om USA hadde laget disse varene, selv, hvor mange flere amerikanere hadde vært i arbeid? Hvor mye bedre hadde deres privatøkonomi da vært? Trump har egentlig gjort det helt riktige, ved å starte en handelskrig. En partner kan ikke snylte på den andre, i uendelighet. Det minner om en av karakterene i en bok jeg leste, av Tom Clancy, for en haug med år siden. Japan startet en virkelig krig mot USA, pga en handelskrig, fordi de synes de fortjente det overskuddet på handel de hadde, med USA.

  3. Når man vurderer prisen på kinesiske varer i USA, så må det tas i betraktning at importørene ønsker en “viss” profitt. Deres årsak til å produsere i Kina er ikke altruisme eller ønsket om et nullsum-spill.

  4. SHO says:

    Det ser ut som prisen på kinesiske varer i USA kan ligge noe slikt som 10-20% under den prisen som amerikanske produsenter kan klare å produsere de samme varene for i USA.

    Jeg regner med at profitten på kinesiske varer i USA er ganske enorm pga lave lønninger i Kina og pga lav kinesisk vekslingskurs. En del av denne store profitten kan komme tilbake til USA feks ved at kinesere kjøper statsobligasjoner i USA. Stopper mye av eksporten fra Kina til USA kan muligens kinesernes kjøp av statsobligasjoner i USA synke en god del og dette kan skape problemer feks med å finansiere statsbudsjettet i USA som delvis er lånefinansiert. Det er mulig at dette med sviktende kjøp av statsobligasjoner i USA kan være den farligste konsekvensen for USA når Trump prøver å redusere importen fra Kina.

    Pga lav vekslingskurs og lavt lønnsnivå i Kina er det mulig for kinesiske bedrifter å kunne senke prisene en god del (uten å gå konkurs) hvis den internasjonale konkurransen skulle intesiveres. I tillegg kan myndigheten i Kina senke vekslingskursen (noe som trolig er enklere å gjøre i Kina enn i andre land fordi Kina er selvforsynt med de varer som befolkningen trenger bortsett fra råvarer som må importeres, men i en krisesituasjon faller ofte råvareprisene).

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere

Historisk kommentararkiv

5 KOMMENTARER

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.