Syria – et år med betydelige framganger i krigen mot terroristene

0

Av Pål Steigan.

Den syriske armeen har siden mai 2017 gjort betydelig framganger og har hatt store seire i kampen mot de utenlandskfinansierte leiehærene. De to kartene over viser dette svært tydelig. Dette kan være grunnen til at vi hører stadig mindre om krigen i Syria i de store mediene. Deres side taper.

Kartene, som er hentet herfra, viser hvordan den syriske hæren nå har nedkjempet terroristene i store deler av de vestlige og sentrale delene av landet og hvordan den såkalte islamske staten, IS, ikke finnes lenger som territorium, men bare som lommer av motstand.

Med unntak av ett område som USA-koalisjonen ulovlig holder under sin kontroll har Syria nå sikret sin sørøstre grense mot Irak og Jordan.
Framgangen har vært massiv, og Syria ville sannsynligvis også ha sikret konrollen over det nordvestlige hjørnet av landet øst for Eufrat, hvis ikke USA ved hjelp av de kurdiskledede SDF-styrkene hadde bitt seg fast der. Her har USA minst ti militærbaser og Frankrike minst to. Og vi ser hvordan denne koalisjonen har overtatt store deler av områdene fra IS.

Den strategisk viktige hovedveen M5.

Seirene i vest betyr at Syria nå igjen kontrollerer mesteparten av den strategisk viktige hovedveien M5 som går fra nord til sør og som forbinder alle de store byene med Tyrkia i nord og Jordan i sør. Før krigen var det her all den viktige transporten til og fra gullandene og Tyrkia gikk. Dette er livlinja til de store syriske byene. Og det er ikke langt unna at den er frigjort i hele sin lengde.

Det er ikke mer enn to uker siden jihadister kontrollerte et stort område mellom Homs og Hama på den midtre delen av M5. Men den syriske hæren ga dem valget mellom å gi opp eller dø, så de valgte å bli evakuert til Idlib.
Men det gjenstår to vanskelige oppgaver. Den ene består i å frigjøre Idlib i nord fra terroristenes grep. Det er dit de har reist alle de jihadistene som er blitt evakuert etter at de har lidd nederlag lenger sør. Og den andre oppgaven finner vi i sør, nær Daraa og mot de israelskokkuperte Golan-høydene.

Å frigjøre hele M5 i hele sin lengde vil være et nytt strategisk mål for Syria.

Detaljkart over området nær Daraa og Golan.

Når M5 igjen blir fullt operativ, kan man begynne å snakke om gjenoppbygging og normalisering på en helt annen måte.

Israel har støttet og støtter jihadistgruppene øst for de okkuperte Golan-høydene for å prøve å sikre seg en buffersone der. Det gjør at det finnes en fare for at Israel vil forsøke å hindre at Syria frigjør dette området. Det kan altså bety mer krig, eller det kan bety nye framganger.

I Idlib er det knallharde motsetninger og til dels kamp på liv og død mellom ulike jihadistgrupper. For en stor del er det al-Qaida, som nå kaller seg Hay’at Tahrir al-Sham (HTS), tidigere al-Nusra, mot de andre. Det gjør at forutsetningene for å frigjøre denne regionen bit for bit bør være gode. På den andre sida finnes det titusenvis av jihadister der og de har mye våpen som de har fått fra sine utenlandske venner, så kampene kan komme til å bli svært harde.

Russand, Tyrkia og Iran hadde møte i Astana 14. og 15. mai der de slo fast sin støtte «suvereniteten, uavhengigheten og den territoriale integriteten» til Syria. Etter det har Tyrkia «informert» terroristene i Idlib om at de må evakuere områder nær M5 eller bli nedkjempet. Tyrkia spiller et dobbeltspill i Syria og har sin egen agenda, men den tyrkiske regjeringa må jo også se hvilken side som vinner, så den kan være tjent med å forholde seg til det.

Mye tyder på at 2018 vil bli et svært viktig år i kampen for full frigjøring av Syria, men det kan like gjerne bli et år med ny krig, siden både USA og Israel signaliserer et ønske om krig mot Iran. Nederlagene deres i Syria har imidlertid gjort utgangspunktet deres for en slik krig betydelig dårligere enn det var bare for et år siden.

 

 

Forrige artikkelMacrons angrep på fransk fagbevegelse
Neste artikkelUSAs handelskrig mot Kina avblåst inntil videre
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).