USA truer med angrep hvis Syria frigjør Daraa

0
© Sputnik / Mikhail Voskresenskiy

Av Pål Steigan.

USA har advart Syria om at USA vil ta ”faste og nødvendige tiltak” hvis syriske regjeringsstyrker angriper de områdene som jihadistene holder i Daraa-regionen i den sørlige delen av landet. Truslene er også gjengitt i pro-israelske medier.

Den syriske regjeringshæren har frigjort store områder i nærheten av Damaskus og oppmuntret av disse framgangene vil den gjerne fortsette å renske landet for jihadister. Men det vil ikke USA ha noe av.

Daraa er en av de såkalte ”deeskaleringssonene” som Russland har forhandlet fram sammen med USA og Jordan. Det er dette USA bruker som påskudd for sine trusler.

Det er mer nærliggende å se USAs trusler som et oppdrag for Israel. Daraa ligger ikke langt fra de Israel-okkuperte Golan-høydene, og det er velkjent at Israel ønsker å etablere en buffersone øst for Golan, og av den grunn har gitt støtte til terrorister der. Hvis Syria frigjør Daraa vil denne planen ha falt i fisk.

Neocon-grupperinga Institute for the Study of War likte ikke avtalen om deeskaleringssone i Daraa, fordi den ikke omfattet Hezbollah. På den andre sida måtte de innrømme at al-Qaida har utnyttet deeskaleringssonen til å bygge seg opp i Daraa. Og verken al-Qaida eller IS er beskyttet av avtalen. Tvert om oppfordrer FN-resolusjonene 2249 og 2254 FNs medlemsland om å renske ut den ”trygge havnen” terroristene har skaffet seg der.

24. mai 2018 gjennomførte israelske fly en serie med angrep på al-Dabaa-flybasen sørvest for Homs. Det syriske luftforsvaret svarte på angrepet med å avfyre minst to S-200-missiler. Israelske medier sier at angrepet var rettet mot såkalte iranske baser i Syria og at 21 mennesker ble drept. Iran på sin side sier at landets styrker i Syria ikke har deltatt i operasjonene i sør og at de ikke har til hensikt å bli stående i landet, men vil trekke seg ut så snart den syriske regjeringa ber om det.

Dette detaljkartet fra ISW viser de områdene som jihadistene ennå holder øst for de okkuperte Golan-høydene.

I desember 2017 stoppet USA betalingene til jihadistene i denne regionen. Israel har derimot fortsatt å støtte dem. Dette fikk Wall Street Journal til å spørre om al-Qaida nå er ”det mindre ondet”. I 2017 skrev israelsk presse at jihadistene får direkte støtte fra Israel.

Den syriske regjeringa står nå sterkere militært enn noen gang tidligere siden krigen startet i 2011. Det er nå bare tre områder i landet den ikke kontrollerer. I tillegg til Daraa er det Idlib i nord og triangelen i nordøst på den andre siden av Eufrat. Den holdes av USA i samarbeid med kurdiske SDF-styrker. I april 2018 bombet USA-koalisjonen syriske regjeringsstyrker da de forsøkte å ta kontroll over områder ved Deir Ezzor. Dette området er strategisk viktig, både fordi det er her Syrias viktigste oljeressurser ligger og det er her kommunikasjonslinja fra Irak til Tyrkia går. Deir Ezzor er også inngangen til det nordøstlige triangelet.

Den vestligstøttede intervensjonskrigen i Syria taper for hver dag som går, men USA og Israel vil ikke gi seg så lett, og det er ikke klart hva de nye truslene fra USA betyr.

Forrige artikkel5 viktige spørsmål fra Bjørnar Moxnes om Norges bombing i Libya
Neste artikkelIndisk politi skjøt og drepte 13 demonstranter under en protest mot smelteverk
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).