Donald Trump sa som kjent i sin tweet at USA ville bombe Syria med «fine, nye og smarte» missiler og at Russland måtte gjøre seg klar. Stort nærmere en krigserklæring er det vanskelig for en øverstkommanderende å komme, og faren for storkrig er høyst reell. Men i første omgang ser det ut til at Trump er den som måtte blunke.
Gerasimovs advarsel
Den russiske generalstabssjefen Valerij Gerasimov er ikke en mann som uttaler seg mye i mediene, men når han gjør det, gjør han det med tyngde. 13. mars 2018 sa han både at russisk etterretning hadde sikre informasjoner om at en giftgassprovokasjon ville komme og at dersom USA skulle bruke den til å skyte missiler mot Syria, så vil Russland slå tilbake mot ethvert missil og som skytes mot Syria og mot deres utskytingsplattformer.
Og det er ingen tvil om at Russland mener alvor. Dette er ingen tom trussel. En missildestroyer som skyter et missil mot Damaskus vil høyst sannsynlig bli senket. Russland har de våpnene som skal til, og tydeligvis den besluttsomheten som trengs. Dette må ha gått opp for den militære ledelsen i USA også. Det skal ha vært kontakt mellom russiske og amerikanske militære ledere under hele denne krisa. Sjefen for USAs Joint Chiefs of Staff har fått vite at Russland både kan og vil slå tilbake. Russland har også brakt sine S-400 antiluftskytsbatterier på plass, samt 15 kampskip fra Svartehavsflåten, ubåter og de nødvendige flyene. Dette er reelt, og faren er på ingen måte over.
Trump blunker
Trump varslet at en avgjørelse om USAs militære svar på det påståtte «gassangrepet» i Douma ville komme i løpet av 24 eller 48 timer. Disse timene er kommet og gått, men ingen avgjørelse er tatt. Det betyr at det er Donald Trump som måtte blunke, og Det Hvite hus gjør nå sitt beste for å lage retrettmuligheter. Talsperson for Det hvite hus, Sara Sanders sa at «presidenten har en rekke alternativer, ikke bare de militære».
Og forsvarsminister Jim «Mad Dog» Mattis ville ikke svare på om han hadde noe bevis for at president Assad sto bak det påståtte gassangrepet. «Våre folk jobber fortsatt med det.»
Gasshistorien ramler sammen
Påstanden om gassangrep kommer bare fra en eneste kilde, nemlig de notoriske White helmets. Det finnes ikke en eneste uavhengig kilde som har kunnet bekrefte noe som helst av denne historien. Og de bildene og videoene som White helmets har publisert, er så tvilsomme at de ikke tåler noen grundig granskning. Se tidligere ambassadør Peter Ford om dette:
Og her:
Nå er Douma frigjort og Russland har garantert sikker adgang for internasjonale eterforskere som vil undersøke det angivelige åstedet for «gassangrepet». Russisk militærpoliti har sjøl undersøkt stedet, og kan ikke finne spor av noe gassangrep. Det er lite trolig at noen andre vil finne det heller. White Helmets er og blir en britisketablert og vestligfinansiert propagandaavdeling for jihadistene, og deres mål har hele tida vært å produsere bilder og video som kunne danne grunnlag for full krig.
At vestlige journalister og politikere fortsatt sluker påstandene til en så tvilsom organisasjon rått, sier alt om dem.
Den vestlige fronten rakner
Storbritannia har flyttet sine ubåter nærmere Syria og Frankrikes Emmanuel Macron har sagt seg mer enn villig til å gå til krig i Syria.Og Saudi-Arabia vil gjerne være med. De er som kjent veldig opptatt av menneskerettigheter og bombing av barn.
Men i Europa har Tyskland, Italia og Sverige sagt at de ikke vil være med på noen krig mot Syria. I Storbritannia har Labours leder Jeremy Corbyn krevd avstemning i Underhuset om dette. Det var ikke slik det var tenkt. Tanken var å få krigen i gang mens politikere, medier og folk flest var slått i svime av «de grusomme begivenhetene».
Viktig seier i Douma
Det at hele Øst-Ghouta, inkludert bydelen Douma nå er frigjort er en betydelig seier for Syria i kampen mot jihadistene. Resten av Jaish al-Islam måtte la seg evakuere til terroristenklaven Idlib der rivaliserende terroristgrupper gjerne vil slåss mot dem. Og med Øst-Ghouta frigjort har USA og Saudi-Arabia mistet muligheten til direkte bombing av Damaskus, slik leiesoldatene deres har holdt på med i årevis. Det er en betydelig forandring av det strategiske kartet.
Israel ønsker fortsatt krig – mot Iran
En av støttespillerne til jihadistene i Syria er Israel, men landets fremste mål er ikke Syria, men Iran. Benjamin Netanyahu er besatt av ønsket om å få USA med på en krig mot Iran. Amerikanske CBS er så innstilt på dette at deres grafiske avdeling presterte å la drømmen gli over i grafikken da krig mot Syria ble illustrert med kart over Iran.
Situasjonen er fortsatt høyeksplosiv og farlig
Det er mulig at amerikanske generaler har innsett at presidentens utfording mot Russland i Syria er galskap og at de kan klare å få ham fra å finne på noe sånt, men dette er på ingen måte sikkert. Det handler ikke bare om presidentens farlige dumheter. Rundt seg har han et reint krigskabinett av folk som kanskje ikke uttaler seg fullt så sprøtt, men som virkelig ønsker krig. Denne krigstørsten deles av ledende politikere i begge de to store partiene.
Derfor er det all mulig grunn til å kjempe mot faren for krig. De politiske partiene og organisasjonene i Norge som sies å være mot krig er utilgivelig passive og tafatte når det gjelder å reise en motstandsbevegelse mot denne største trusselen mot menneskehetens framtid. Men det er fortsatt mulig å våkne av dvalen.