Italiensk mafia lever godt på EU-støtte

0

De italienske mafiaorganisasjonenes forbindelse med landets byggebransje er velkjent, men det er noe mindre kjent at de også skaffer seg penger fra EUs investeringsbank EIB. Mindre kjent, det vil si i Nord-Europa, i Italia er dette godt kjent blant folk. En rapport fra 2015 utgitt av den italienske NGOen Re: Common, «Italian Malaffare – European Money»  inneholder mye fakta om hvordan mafiaen tapper EU for store pengesummer.

Et par av sakene angår Grandi Lavori Fincosit (GLF): Et motorveiprosjekt ved den italienske byen Mestre, nær Venezia, og et større demningsprosjekt omkring Venezia, kalt MOSE.
EIB ga et lån på 350 millioner euro til motorveiprosjektet, men så viste det seg etter hvert at en del av toppsjefene hadde produsert falske fakturaer, slik at de kunne tappe prosjektet for store summer. I 2017 vant forresten GLF en anbudskonkurranse om den danske Storstrømsbroen, som vil bli landets tredje lengste bru.

EIB har vært enda mer involvert i MOSE, i perioden 2013-2016 med hele 863 millioner euro, eller 8 milliarder kroner. Samlet fikk Italia 10,9 milliarder euro fra EIB i 2014. Mye er pumpet inn i infrastrukturprosjekter, men det skulle man ikke tro når man kjører bil på italienske veier, er vedlikeholdet er så elendig at det utgjør en sikkerhetsfare.
Daværende justisminister Andrea Orlando sa i parlamentet i 2015 at korrupsjonen i slike saker hadde nådd et ekstremt høyt nivå og var direkte sammenfiltret med mafiaaktig organisert kriminalitet.

I 2013 ble sjefen for et av selskapene som utgjør Mestre-konsortiet, Mauro Scaramuzza, arrestert, anklaget for korrupsjon og samarbeid med mafiaen.

Men mafiavirksomheten er så velorganisert og så sammenvevd med staten og storfinansen at for anti-mafiapolitiet blir det å ta enkeltpersoner som å tørke gulvet med klut mens hele rørsystemet er lekk.

Mafiaen er også involvert med EU-midler fra EIB i det stor prosjektet TAV, Treno di Alto Velocità, som skal føre høyhastighetstog fra Torino til Lyon. I Piemonte er det mafiaorganisasjonen Ndrangheta som er særlig aktiv, og de er djupt infiltrert i politikk og økonomi.

EU-kommisjonen under Jean-Claude Juncker har prøvd å løse krisa i økonomien i et skrantende EU gjennom å kaste bunker med penger på problemet, og håpe at det på en eller annen måte vil sparke økonomien i gang igjen. Men store deler av disse pengene har havnet i korrupsjon og mafiavirksomhet, og Italias økonomi befinner seg fortsatt i stabilt sideleie. Men klanene og la casta politica lever godt.

Magasinet EuObserver slår fast at det nå er fri flyt av organisert kriminalitet i Europa og Europol sier i en rapport i 2017 at de har registrert 5000 grupper knyttet til organisert kriminalitet. Ndrangheta, Cosa Nostra, Camorra, samt albanske og andre mafiaer sprer seg over hele unionen og har blitt svært dyktige til å benytte seg av det tradisjonelle næringslivet.

EU skal liksom bekjempe korrupsjon og mafiavirksomhet, men systemet er slik at det avler korrupsjon og mafiavirksomhet. Alt forandres for at ingenting skal forandres, som Tomasi di Lampedusa skrev i den klassiske romanen Il Gattopardo, eller Leoparden.

Forrige artikkelH&M:s affärsidé avslöjar den moraliska supermakten Sverige
Neste artikkelDe er ikke opprørere – de er leiesoldater og terrorister
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).