oss 100 kroner!
Ny bok forteller om Israels likvideringsaksjoner
Av Ivar Austbø.
Israel bygget opp den mest strømlinjeformede likvideringsorganisasjonen verden har sett, som anslås å ha gjennomført omtrent 2.300 målrettede operasjoner. Det er forfatteren Ronen Bergman som skriver dette i boken «Rise and Kill First».
Bergman skriver at Israel i en situasjon der de var omringet av fiendtlige stater og grupper handlet i tråd med et visdomsord fra den religiøse skriftsamlingen Talmud «om noen kommer for å drepe deg, reis deg og drep dem først».
Hemmelige operasjoner bak fiendens linjer ble en spesialitet for den unge nasjonen.
Israelske tjenestemenn tøyde ikke bare lovligheten, de trampet på den, ifølge Bergman. «Summariske henrettelser av mistenkte som ikke utgjorde en umiddelbar trussel, brudd på Israels lover og krigens regler – ble ikke bare gjort på udisiplinerte agenters eget initiativ» skriver Bergman. Utenomrettslige drap ble en offisielt godkjent linje».
Bergmans bygger på et tusentalls intervjuer av ansatte i hele kommandokjeden, fra politiske ledere til etterretningsagenter.
Det generelle inntrykket intervjuene gir er, ifølge Glenn Frankel som har omtalt boken for The Washington Post, av dyktige, dedikerte, selvrettferdige soldater som hele tiden søker kreative, nye måter å identifisere og drepe sine fiender på. De er overbevist om at de ikke bare er de beste på det de gjør, men også de mest moralske. De reflekterer over den personlige byrden ved å drepe uskyldige sivile som befinner seg i nærheten av et mål, men rettferdiggjør alltid sine egne gjerninger – og feier helst feil under teppet.
Frankel skriver i sin omtale at det har vært flere aksjoner av denne typen som anses som suksesser for Israel. Landets hemmelige mordkampanje mot tyske kjernefysikere som arbeidet for Egypt på 1950-tallet og tidlig på 60-tallet, og mot iranske forskere i løpet av det siste tiåret bidro nok til å hindre begge landenes atomvåpenprogrammer.
Aksjonene mot mennene bak mordet på 11 israelske idrettsutøvere ved OL i 1972 i München bidro sannsynligvis til PLOs leder Yasser Arafats endelige beslutning om å la opphøre Svart Septembers terroraksjoner.
Og den berømte 1976-kommandoen som reddet 102 gisler på Entebbe-flyplassen i Uganda, var kanskje et skoleeksempel på dristig og effektiv militær inngripen.
Men mange av «suksessene» kom med en høy prislapp. For eksempel i april 1988, i de første dagene av det første palestinske opprøret i den israelsk-okkuperte Vestbredden og Gaza, aksjonerte Israel mot Khalil al-Wazir, kjent som Abu Jihad, Arafats sjefsløytnant og militære leder av hans Fatah-bevegelse. Et team av kommandoer gikk i land i Tunis, tok seg ubemerket til Abu Jihads villa og skjøt ham 52 ganger rett foran kona i soverommet.
Oppdraget ble utført med hensikt å undergrave intifadaen ved å eliminere en karismatisk PLO-leder med mye israelsk blod på hendene. Men Bergman sier at den hadde motsatt effekt, ved å svekke PLO-ledelsen i utlandet mens lederne i de okkuperte områdene som drev frem intifadaen ble styrket. Og Bergman siterer israelske embetsmenn som i ettertid tror Abu Jihad kunne ha gitt et betydelig bidrag til fredsprosessen dersom han hadde fått leve.
Bergman gir flere eksempler på hvordan likvideringsoperasjoner som for så vidt var vellykkede utfra et taktisk perspektiv, hadde konsekvenser som i liten grad tjente Israels interesser.
Alt for ofte, skriver han, tilbrakte israelere sine karrierer med å konkurrere mot og overgå hverandre i kreative måter for å ta livet av landets fiender, bare for å angre på sin kortsynthet når de sluttet i jobben.
Meir Dagan, en av de mest entusiastiske av de hemmelige krigerne, i sitt virke som leder for etterretningsorganisasjonen Mossad, ble en uttalt kritiker av regjeringen og statsminister Benjamin Netanyahu etter å ha blitt presset ut av jobben i 2011. På et opposisjonsmøte i Tel Aviv før valget i mars 2015, sa Dagan: «Jeg tror at tiden er kommet for at vi skal våkne opp, og jeg håper at israelske borgere vil slutte å være gisler av frykten og angsten som truer oss morgen og natt».
Denne appellen førte ikke fram. Netanyahu vant gjenvalg. Dagan døde av kreft i mars 2016. Og den 100-årige kampen mellom arabere og jøder fortsetter – en krig tilsynelatende uten ende.
Ronen Bergman (16. juni 1972) er en israelsk undersøkende journalist og forfatter. Han er en politisk og militær analytiker for Yedioth Ahronoth, Israels største dagsavis.
Bergman har skrevet for The New York Times, Wall Street Journal, Utenriksdepartementet og Newsweek i USA, og for The Times, The Guardian, Frankfurter Allgemeine Zeitung og Sueddeutsche Zeitung i Europa.
