Eks-CIA-sjef: USA blander seg inn i valg i andre land «for en god sak»

0
James Woolsey intervjues av Laura Ingraham på Fox News.

Som kjent er det politiske livet i USA i en slags unntakstilstand etter de fortsatt udokumenterte påstandene om at Russland blandet seg inn i valget i USA og bidro til at Hillary Clinton tapte.

Hykleriet i denne kampanjen blir godt illustrert dersom man setter den i relieff til hva USA sjøl har holdt på med over hele verden siden annen verdenskrig.

USAs praksis med å blande seg inn i andre lands valg ble bekreftet av tidligere CIA-sjef James Woolsey i et intervju med Fox News.

Woolsey ble spurt om USA blander seg inn i andre lands valg, og han svarte: Bare for en god sak. Og han han nevnte eksempler på dette fra 1946, -47, 48, hvordan USA blandet seg inn i valgene i Hellas og Italia. Men vi gjør ikke dette i dag, gjør vi vel? spurte Laura Ingraham fra Fox. Woolsey gliste bredt og svarte «Mimimim, bare for en god sak.»

Om man noen gang skulle ha vært i tvil: USA har verdensrekord i å blande seg inn i andre lands valg, noe Woolsey bekrefter.

Loch Johnson ved University of Georgie, som er en av dem som har forsket mest på USAs etterretning sier i en kommentar til Russiaget-diskusjonen at USA har drevet med innblanding i andre lands valg siden 1947.

«We have used posters, pamphlets, mailers, banners – you name it. We have planted false information in foreign newspapers. We have used what the British call ‘King George’s cavalry’: Suitcases of cash.»

Ifølge databasen til Dov Levin ved Carnegie Mellon University har USA blandet seg inn i utenlandske valg så mye som 81 ganger mellom 1946 og 2000.

Organisasjoner som National Endowment for Democracy, National Democratic Institute og International Republican Institute driver rutinemessig innblanding i andre lands valg gjennom å gi sine foretrukne kandidater pengestøtte, opplæring, kampanjekompetanse og teknologisk hjelp. Alle tre deltok aktivt i forberedelsene til statskuppet i Ukraina i 2014. I 2016 ga NED 6,8 millioner dollar til Alexij Navalny i Russland for å støtte hans kampanje der.

Enda grovere var USAs innblanding i valgkampen til Boris Jeltsin, da tre amerikanske agenter opprettet hovedkvarter i Russland for å sikre Jeltsin gjenvalg.

Magasinet Time hadde dette som hovedoppslag 15/7-1996 med forsidetittelen ”Yanks to the rescue”. Magasinets egen ingress sier at det handler om:

«The secret story of how four U.S. advisers used polls, focus groups, negative ads and all the other techniques of American campaigning to help Boris Yeltsin win.»

Den tisiders artikkelen forteller i detalj om tre amerikanske agenter som opprettet et hovedkvarter i Russland og jobbet der i fire måneder for å sikre Jeltsin seieren. De tre var Joe Shumate, George Gorton og Richard Dresner.

USA betalte dem 250.000 dollar, samt at de hadde ubegrenset budsjett for utgifter, meningsmålinger, fokusgrupper og andre tiltak. De opptrådte under dekke av å være salgsagenter for flatskjermTV. Russiske politifolk væpnet med maskinpistoler bevoktet huset de bodde i.

Men var det egentlig Jeltsin som vant valget? I 2012 publiserte Time en annen artikkel med tittelen: Rewriting Russian History: Did Boris Yeltsin Steal the 1996 Presidential Election?

Der blir daværende president Dmitri Medvedev sitert med følgende uttalelse: ” We all know that Boris Nikolaevich Yeltsin did not win in 1996.”

Å høre amerikanske politikere (med NRK-journalister som villige mikrofonstativer) hisse seg opp over Russlands angivelige innblanding i valget i USA er som å høre den verste halliken i byen bekymre seg over folks lave moral.

 

Forrige artikkelUSA trener IS og IS-liknende styrker i Syria og kaller dem «demokratiske krefter»
Neste artikkelAmerikanske politikere sammenlikner «Russiagate» med Pearl Harbor
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).