Børskrakk eller «korreksjon»?

5

Det tikker inn røde tall fra børsene rundt omkring i verden. Fallet på aksjemarkedet i USA var 5. februar 2018 det største på én enkelt dag siden midten av 2007, rett før bankkrakket og begynnelsen på det som er kalt Den store resesjonen.

Er dette et krakk, en stor «korreksjon» eller hva er det for noe? Den marxistiske økonomen Michael Roberts drøfter dette på sin blogg The Next Recession.

1987, 2007 eller 1937?

Han spør om dette vil være et krakk som i 1987, i 2007 eller i 2007. I 1987 var det et stort krakk, men det gikk fort over i ny vekst. I ettertid ble det mest oppfattet som en hump i veien. I 2007 ble krakket derimot innledninga til den største kollapsen i kapitalistisk økonomi siden 1930-tallet og det største krakket i finansmarkedet noen gang. Den veksten som har fulgt etterpå har vært svakere enn noen gang siden 1945. For Europa snakkes det med rette om «et tapt tiår». Eller det kunne være som i 1937 da børskrakket ble utløst av at The Fed i USA økte rentene og Roosevelt-administrasjoen sluttet å putte penger i «New Deal»-programmet. Den store depresjonen tok først slutt da krigsindustrien tok seg opp for alvor etter Pearl Harbor.

Roberts viser til den forklaringa Karl Marx gir av aksjemarkedet der han sier at som driver prisene er forskjellen mellom rentesatsene og den generelle profittraten. Det som har holdt børsveksten i gang år etter år siden finanskrisa er en villet politikk med å holde de langsiktige rentesatsene nede. Dermed har forskjellen på gevinstene på børsen og på vanlige investeringer blitt kjempestore. Politikken med «kvantitative lettelser» eller «trykking av penger» har drevet børsen til værs, samtidig som produktive investeringer har ligget lavt. Og det måtte jo komme et krakk før eller siden.

Hva skal til for å finne ut hva slag type krakk vi kan stå overfor, spør Roberts, og gir sjøl noen nøkler til mulige svar. I 1987 var lønnsomheten på vei opp. Det var midt i den nyliberale perioden med økende utbytting av arbeidskrafta, globalisering og ny teknologi. Og økonomien tok seg fort opp etter krakket.

I 2007 var lønnsomheten fallende og boligmarkedet i USA var på kanten av stupet. Banksystemet er ikke like utsatt i dag og lønnsomheten er på vei opp, derfor er det en del ulikheter mellom 2007 og 2018.

Roberts mener at dagens situasjon har større likheter med situasjonen i 1937.

I 1937 var lønnsomheten på vei opp, men hadde ikke nådd nivået fra 1926. Dette likner på dagens situasjon. En annen sak som er alvorlig nå er at de multinasjonale selskapenes gjeld har økt siden 2007.
S&P advarer mot at situasjonen kan utløse et skred av konkurser i selskaper med altfor stor gjeldsbyrde i forhold til inntjening.

Based on a global sample of 13,000 entities, the agency estimates that the proportion of highly leveraged corporates — those whose debt-to-earnings exceed 5x — stood at 37 percent in 2017, compared to 32 percent in 2007 before the global financial crisis.

Global ikke-finansiell selskapsgjeld har økt med 15 prosentpoeng til 96% av BNP siden 2011, skriver S&P-

Roberts sier at det børsfallet vi har sett nå forteller ham to ting, og det er at det er USA, den største kapitalistiske økonomien i verden, som fører an og vil utløse en global nedgang, og det andre er at denne gangen vil ikke en nedgang bli utløst boligmarkedet eller i bankvesenet, men i de ikke-finansielle storselskapene i form av konkurser og nedleggelser. Dette kan utløse en kjedereaksjon.

Krakk eller «korreksjon»?

Så langt Roberts. Ikke alle kommentatorer er overbeviste om at børsnedgangen er innledninga til et krakk. The Guardian mener at det dreier seg om en «korreksjon».

Financial Times refererer Mark Haefele, som er investeringssjef i UBS Wealth Management, og han sier “While the speed of the market declines over the past week is jarring, market declines of this overall magnitude are not uncommon.»

Yee Kok Wei, som er fondsmekler hos Fidelity International, mener at krakket er drevet av algoritmer, altså atumatiske handelssystemer i aksjehandelen. Mens Stefan Koopman, som er analytiker hos Rabobank, sa: “Playtime is over, kids!”

6. febuar 2018 så hovedindeksen på Oslo børs slik ut som dette, så det er ikke stort vi ser til nedgangen foreløpig. 6. februar 2018 endte Oslo børs ned 2,27%.

Her ser vi hvor stort krakket i 2008 var.
KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. ABC says:

    Bra at noen maser litt om elefantene i rommet;) “The problem with fiat money is that it rewards the minority that can handle money, but fools the generation that has worked and saved money.”

    – Adam Smith

    Igjen men viktige viktige ting, tilliten til pengers verdi og det monetære systemet samt brottsplass børsen burde ha vart null idag i og med all gjeld, korrupsjon og økning i pengermengde. Men bristen på alternativ og gjerrighet, korrupsjon har resultert i kick the can til månen. En kontrollert kollapse har bank of international settlements sagt utrykligen er et must. Noe som steigan.no har skrevet om også mener jeg. Men hvordan det skal gå til vet jeg ikke. Det er for mye gjeld og det kommer å bli hinsidige konflikter når korthuset faller. Interessent er også at enn idag så er kunnskapen om det monetære systemet hinsidig dårlig hos publikum og hos mennesker som jobber i staten:) Kick the forsetter er mitt bet… Det tils BRICS land eller noen annen aktør kommer opp med monetære alternativ og knuser dermed USAs militære overlegenhet som nå steigan.no har skrevet om også:) Syk verden…

  2. SHO says:

    For å følge oljesporet:
    Den 24. januar hadde oljeprisen steget opp til 70 dollar fatet (WTI-oljeprisen i USA lå da på 65 dollar fatet). En relativt høy oljepris. Når oljeprisen stiger blir alt drivstoff dyrere, dette påvirker prisen på privat bilkjøring, det blir økte transportkostnader for varer (lokalt og internasjonalt) og økte kostnader for annleggsvirksomhet. Med dagens høye gjeldsnivå som ligger på 327% av verdens BNP, kan slike økte kostnader for privatpersoner, selskaper og myndigheter utløse en del mislighold av gjeld. Og en del næringsvirksomhet og investereringer kan bli innstilt pga dyrere drivstoff, dyrere drivstoff senker lønnsomheten.

    Dyrere drivstoff vil føre til inflasjon. Og det er mulig at myndighetene tolker denne inflasjon som drevet av høyere lønninger (mens det primært egentlig dreier seg om høyere transportkostnader, men selvfølgelig: økte lønninger i USA vil føre til økt import fra Kina og fra andre land, noe som ikke stimulerer til økt produksjon i USA). I en slik situasjon med inflasjon kan sentralbanken sette opp rentenivået, hvilket kan utløse en del mislighold av gjeld. Dessuten kan det tenkes at mange aksjeinvesteringer er lånefinansierte og div aksjonærer kan få kalde føtter når renten på lånet øker.

    I NA24 sies det at børsfallet de siste dagene ble utløst av forventninger om økte renter i USA. Og det kan smitte til Norge. https://www.nettavisen.no/na24/norge-kan-bli-smittet-av-rentehopp-i-usa/3423413311.html

  3. Frimann says:

    Direktører og liknende får bonuser ofte ut fra aksjeverdien, i tillegg har mange av direktørene opsjoner, og disse heves når børsverdien er høy. Etter krakket i 2007 var det magre tider for direktørene, så kursen måtte opp. De store selskapene tok opp lån, hvor selskapet så kjøpte aksjer i eget selskap, og på den måten fikk de kursen opp igjen, og dermed steg direktørenes inntekter. Når selskapets gjeld overstiger selskapets verdi, da er man teknisk sett konkurs. Dette hadde vært uproblematisk om antallet slike selskaper hadde vært noen få, men dette gjelder majoriteten av de 500 største selskapene som er på børs i USA.
    Så systemet må en gang knele, men når vet kun de som eier og kontrollere pengeverdien, pengemengden og renten, mao eierne av de privateide sentralbankene.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere

Historisk kommentararkiv

5 KOMMENTARER

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.