Børskrakk eller «korreksjon»?

0

Det tikker inn røde tall fra børsene rundt omkring i verden. Fallet på aksjemarkedet i USA var 5. februar 2018 det største på én enkelt dag siden midten av 2007, rett før bankkrakket og begynnelsen på det som er kalt Den store resesjonen.

Er dette et krakk, en stor «korreksjon» eller hva er det for noe? Den marxistiske økonomen Michael Roberts drøfter dette på sin blogg The Next Recession.

1987, 2007 eller 1937?

Han spør om dette vil være et krakk som i 1987, i 2007 eller i 2007. I 1987 var det et stort krakk, men det gikk fort over i ny vekst. I ettertid ble det mest oppfattet som en hump i veien. I 2007 ble krakket derimot innledninga til den største kollapsen i kapitalistisk økonomi siden 1930-tallet og det største krakket i finansmarkedet noen gang. Den veksten som har fulgt etterpå har vært svakere enn noen gang siden 1945. For Europa snakkes det med rette om «et tapt tiår». Eller det kunne være som i 1937 da børskrakket ble utløst av at The Fed i USA økte rentene og Roosevelt-administrasjoen sluttet å putte penger i «New Deal»-programmet. Den store depresjonen tok først slutt da krigsindustrien tok seg opp for alvor etter Pearl Harbor.

Roberts viser til den forklaringa Karl Marx gir av aksjemarkedet der han sier at som driver prisene er forskjellen mellom rentesatsene og den generelle profittraten. Det som har holdt børsveksten i gang år etter år siden finanskrisa er en villet politikk med å holde de langsiktige rentesatsene nede. Dermed har forskjellen på gevinstene på børsen og på vanlige investeringer blitt kjempestore. Politikken med «kvantitative lettelser» eller «trykking av penger» har drevet børsen til værs, samtidig som produktive investeringer har ligget lavt. Og det måtte jo komme et krakk før eller siden.

Hva skal til for å finne ut hva slag type krakk vi kan stå overfor, spør Roberts, og gir sjøl noen nøkler til mulige svar. I 1987 var lønnsomheten på vei opp. Det var midt i den nyliberale perioden med økende utbytting av arbeidskrafta, globalisering og ny teknologi. Og økonomien tok seg fort opp etter krakket.

I 2007 var lønnsomheten fallende og boligmarkedet i USA var på kanten av stupet. Banksystemet er ikke like utsatt i dag og lønnsomheten er på vei opp, derfor er det en del ulikheter mellom 2007 og 2018.

Roberts mener at dagens situasjon har større likheter med situasjonen i 1937.

I 1937 var lønnsomheten på vei opp, men hadde ikke nådd nivået fra 1926. Dette likner på dagens situasjon. En annen sak som er alvorlig nå er at de multinasjonale selskapenes gjeld har økt siden 2007.
S&P advarer mot at situasjonen kan utløse et skred av konkurser i selskaper med altfor stor gjeldsbyrde i forhold til inntjening.

Based on a global sample of 13,000 entities, the agency estimates that the proportion of highly leveraged corporates — those whose debt-to-earnings exceed 5x — stood at 37 percent in 2017, compared to 32 percent in 2007 before the global financial crisis.

Global ikke-finansiell selskapsgjeld har økt med 15 prosentpoeng til 96% av BNP siden 2011, skriver S&P-

Roberts sier at det børsfallet vi har sett nå forteller ham to ting, og det er at det er USA, den største kapitalistiske økonomien i verden, som fører an og vil utløse en global nedgang, og det andre er at denne gangen vil ikke en nedgang bli utløst boligmarkedet eller i bankvesenet, men i de ikke-finansielle storselskapene i form av konkurser og nedleggelser. Dette kan utløse en kjedereaksjon.

Krakk eller «korreksjon»?

Så langt Roberts. Ikke alle kommentatorer er overbeviste om at børsnedgangen er innledninga til et krakk. The Guardian mener at det dreier seg om en «korreksjon».

Financial Times refererer Mark Haefele, som er investeringssjef i UBS Wealth Management, og han sier “While the speed of the market declines over the past week is jarring, market declines of this overall magnitude are not uncommon.»

Yee Kok Wei, som er fondsmekler hos Fidelity International, mener at krakket er drevet av algoritmer, altså atumatiske handelssystemer i aksjehandelen. Mens Stefan Koopman, som er analytiker hos Rabobank, sa: “Playtime is over, kids!”

6. febuar 2018 så hovedindeksen på Oslo børs slik ut som dette, så det er ikke stort vi ser til nedgangen foreløpig. 6. februar 2018 endte Oslo børs ned 2,27%.

Her ser vi hvor stort krakket i 2008 var.
KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.