Kiev sier opp Minsk-avtalene

0

Den 18. januar 2018 vedtok Radaen i Kiev med 280 mot 33 stemmer en lov om ”Statlig politikk for opprettholdelse av Ukrainas suverenitet over midlertidig okkuperte territorier i oblastene Donetsk og Lugansk” (Lov 7163). I lovteksten erklæres områdene som befinner seg under kontroll av folkerepublikkene Donetsk og Lugansk, som russiskokkuperte territorier, og ukrainske myndigheter gis vide fullmakter til å gjenvinne kontrollen over disse territoriene, om nødvendig med militære virkemidler. Det betyr at Kiev-regimet ikke lenger oppfatter seg som bundet av de såkalte Minsk-avtalene.

Dette skriver Bjørn Nistad på sin blogg. Nistad skriver videre:

Spørsmålet er hva denne tilsidesettingen av Minsk-avtalene betyr. Er Lov 7163 som gir president Petro Porosjenko rett til å innføre militær unntakstilstand og å oppheve fullmaktene til lokale styringsorganer, beregnet på innvortes bruk? Er hensikten å bruke disse fullmaktene til å opprettholde dagens ukrainske regime?

Lovteksten, som gir Porosjenko en blankofullmakt til å igangsette en angrepskrig mot folkerepublikkene Donetsk og Lugansk uten å konsultere Radaen, kan imidlertid ha til hensikt å legitimere en gjenopptakelse av storstilte krigshandlinger mot den opprørske befolkningen i Øst-Ukraina.

Rett før jul 2017 ble det klart at USA vil utruste regimet i Ukraina med nye våpen, og dermed sette det i stand til å trappe opp krigen mot sine landsmenn i øst. Russlands viseutenriksminister Sergeij Ryabkov tok avstand fra vedtaket og sa at dette betydde at «USA har krysset ei linje». Alekseij Pushkov, som er medlem av sikkerhetskomiteen i det russiske parlamentet sa ifølge RT at krigspartiet i Ukraina kan være interessert i å ta opp igjen kampene i øst foran presidentvalget i Ukraina i 2019 fordi det vil trekke folks oppmerksomhet vekk fra de mange problemene i hverdagen som dette regimet har skapt.

Tyskland og Frankrike er blant garantistene for Minsk-avtalene, så dette tar seg ikke pent ut for dem. Men om de vil foreta seg noe, er heller tvilsomt, så mange egne problemer som de har. Det er nokså opplagt at Russland verken kan eller vil la regimet i Kiev nedkjempe republikkene i Donbass,  og i prinsippet kan det bety en konflikt som igjen kan øke faren for direkte krigshandlinger mellom USA og Russland.

Nistad skriver på sin blogg at:

«At Radaen valgte å tilsidesette Minsk-avtalene nettopp 18. januar var ingen tilfeldighet. Den 18. januar 1654 ble den såkalte unionen i Perejaslav der kosakkhøvdingen Bogdan Khmelnitskij, som hadde gjort opprør mot den polske kongen, stilte seg under tsarens beskyttelse, inngått. For dagens ukrainske regime er det viktig å markere avstand til Russland og å skjære over de århundrelange båndene mellom ukrainere og russere.»

Les mer om Ukraina steigan.no.

Forrige artikkelUSA fortsetter sin mislykte strategi i Syria
Neste artikkelNy USA-doktrine: Kina og Russland er større trussel enn terror
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).