Israel kjøpte Naurus stemme i FN

0
Øytaten Nauru solgte sin stemme til Israel fo 72.000 dollar.

Nauru er en liten øystat i Stillehavet på bare 21 kvadratkilometer. Landet var ett av ni land som stemte mot et vedtak i FN om å kritisere USA for å godkjenne Jerusalem som hovedstad i Israel. De andre var, foruten USA og Israel Guatemala, Honduras, the Marshall Islands, Micronesia, Nauru, Palau og Togo.

Bare to uker før FN-vedtaket fikk Nauru en gave fra Israel i form av et tilskudd på 72.000 dollar til et nytt kloakksystem. Det er den israelske nettavisa Ynetnews.com som melder dette, og nettavisa kopler de to begivenhetene sammen, og sier at gaven ble gitt for å sikre Naurus stemme i FN.

Israel purchased a sewage treatment system for Nauru, a tiny island nation in the Pacific Ocean, only two weeks before the country voted against a UN General Assembly resolution criticizing the US recognition of Jerusalem as Israel’s capital.

Å kjøpe stemmer er vel å regne som politisk korrupsjon, men det er ikke førte gang Israel gjør dette. USA og Israel er gjerne isolert i FN når det gjelder palestinerne, men det er nesten alltid en håndfull bittesmå øystater om stemmer med dem, som oftest knyttet til store sjekker.

Israels TV2 rapporterer at Netanyahu har planer om å etablere et fond på 50 millioner dollar beregnet på 50 utviklingsland for å «oppmuntre dem» til å stemme med Israel i FN.
Dette skriver Times of Israel, som heller ikke gjør noen hemmelighet av at dette handler om å kjøpe stemmer.

Netanyahu har drevet et skytteldiplomati i det siste og har vært to ganger i Afrika, i Latin-Amerika, Australia og Singapore. Hensikten har vært å bruke Israels økonomiske og teknologiske styrke til å skaffe seg flere venner. Og ikke alle kandidater lar seg kjøpe til en så lav pris som Nauru.

Forrige artikkelIsrael og Saudi-Arabia fester sin lit til iranske demonstranter
Neste artikkel9 punkter om protesterna i Iran
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).