Greske soldater nektet å vokte NATOs nye helikopterbase

0

Ei gruppe greske soldater har nektet å stå vakt ved den nye helikopterbasen til NATO i havnebyen Alexandroupolis, skriver avisa Rizospastis. Soldatene sier i et intervju med avisa at de nekter fordi NATO er et organ for krig. «Vi vil ikke utføre noen tjeneste som støtter opp om NATO og de amerikanske folkemorderne,» sier en av soldatene til avisa.
Basen er et resultat av den stadig mer USA- og NATO-vennlige politikken til Syriza-regjeringa, og soldatene reagerer også på at Hellas bruker så mye penger på militarisering, mens folket stadig rammes av økonomiske nedskjæringer.

Hellas har de største militærutgiftene i NATO i prosent av BNP, nest etter USA, skriver Keep talking Greece. Landet bruker hele 2,38% av sitt bruttonasjonalprodukt på det militære, og er dermed den flinkeste gutten i NATO-klassen.

Den greske statsministeren Alexis Tsipras fra partiet Syriza var nylig på besøk i Washington og møtte USAs president Donald Trump. Under fotoseansen i rosehagen etter møtet sa en smilende Tsipras til den amerikanske presidenten:

«Vi har felles verdier. Ikke glem at verdien av demokrati og frihet ble født i Hellas. Det er en av de verdiene som gjennomsyrer amerikansk kultur og amerikansk tradisjon. Presidenten fortsetter denne tradisjonen. «

Tsipras hyllet også uten forbehold USAs rolle i å «fremme samarbeid i Midtøsten og på Balkan, noe som bidrar til sikkerhet og vekst i regionen».

Trump roste under møtet Hellas’ rolle som en viktig militærpartner for USA. Tsipras på sin side, har sagt ja til en avtale om å kjøpe våpen fra USA for 2,4 milliarder dollar for å oppgradere det greske flyvåpenet.

Samtidig fortsetter Hellas under Syriza med knallharde nedskjæringer, og vedtok i 2017 sin attende nedskjæringspakke siden tiltakene ble innført i 2010. Blant de tiltakene som ble vedtatt i 2017 var videre kutt i pensjonene og privatisering av elektrisitetsforsyning, jernbaner, Atens internasjonale flyplass og havna i Thessaloniki.

 

Forrige artikkelJødisk organisasjon nektet innreise i Israel
Neste artikkelSvenske aktivister begynner med nattevandring etter gruppevoldtekter
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).