oss 100 kroner!
Arbeiderne i tysk bilindustri, stålindustri og elektronikkindustri gjennomfører det de kaller varselstreiker for å få en bedre tarfiffavtale for 3,9 millioner arbeidere. Streiken omfatter blant annet industriansatte i Volkswagen, Porsche, Daimler, Bosch og andre av nøkkelbedriftene i tysk industri.
Det er fagforbundet IG Metall som leder streikene, og de varsler om at streikeaksjonene vil bli trappet opp de kommende dagene.
De tyske industrigigantene har gjort store profitter de seinere årene og arbeiderne mener at det er deres tid til å få noe igjen. Dividendene som er utbetalt til aksjonærene i storbedriftene har økt med 10-12 prosent de siste årene, mens de nominelle lønningene bare har hatt en vekst på et par prosent. Formelt er det 35-timers arbeidsuke i tysk industri, men i praksis jobber 20% av industriarbeiderne mer enn det.
IG Metall krever 6% lønnsøkning, betalt videreopplæring og en reduksjon av arbeidstida slik at alle arbeidere skal ha rett til å redusere den ukentlige arbeidstida fra 35 til 28 timer i en toårsperiode, men med tilsvarende reduksjon i lønn. Dersom de ansatte har ansvaret for barn under 14 år, skal arbeidstidsreduksjonen til en viss grad kompenseres. Dette kravet har stor støtte blant unge arbeidere fordi det da vil bli lettere å kombinere jobb og familie, men det er også en frykt for at dette kravet vil bli ei felle. Det vil bli en videre oppløsning av 35-timersuka med ulike varianter av kontraktjobbing der fleksibilitet vil være industriens mantra.
IG Metall er under ledelse av sosialdemokrater, og er ikke kjent for å være spesielt militante. Men tonen i forhandlingene er skarpere enn på lenge, og forbundet bruker metoden med kortere, men mer intensive varselstreiker for å prøve å tvinge kravene gjennom. Tysk industri er i høy grad basert på just-in-time produksjon, og effekten av slike streiker kan derfor bli ganske stor.
