Kina advarer mot krig på Korea-halvøya

0
Innfelt Trump på talerstolen i FN da han sa: “If it is forced to defend ourselves or our allies, we will have no choice but to totally destroy North Korea.”

I den kinesiske avisa Global Times, som er en avlegger av den offisielle partiavisa Folkets Dagblad, kommer en tidligere militær leder med en alvorlig advarsel om faren for en nært forestående krig på den koreanske halvøya.

Generalløytnant Wang Hongguang, som er tidligere visekommandant for militærkommandoen i Nanjing blir sitert med følgende:

«The war on the Korean Peninsula might break out anytime between now and March next year,» Wang said, stressing that «China should be psychologically prepared for a potential Korean war, and the Northeast China regions should be mobilized for that.» «Such mobilization is not to launch a war, but for defensive purposes,» he added.

Sjøl om dette ikke kommer fra den militære ledelsen, må man ikke misforstå. Dette er en offisiell advarsel fra Kinas politiske og militære ledelse. Det er første gang Kina uttaler seg så tydelig, og med en tidsramme – innen tre måneder – for en mulig krig i Korea.

Global Times siterer også militæreksperten og TV.kommentatoren Song Zhongping, som sier at:

«Defensive mobilization» focuses mainly on the military, a passive coping mechanism in the country’s bordering regions which could be affected by nearby battles. The military defense will be activated in the border area, deploying anti-missile weapons, while humanitarian aid should be prepared for potential North Korean war refugees.

Generalløytnant Wang sier at hvis krigen bryter ut på den koreanske halvøya, vil Sør-Korea bli mest ødelagt (nest etter Nord-Korea, da, naturligvis, vår merknad), etterfulgt av Kina, og det vil være en stor risiko for kjernefysisk nedfall og jordskjelv.

Militærekspert Song sa at hvis et angrep fra USA truer Kinas kjerneinteresser, vil det kunne føre til defensive mottiltak fra Kinas side. Og han tilføyde at Folkets frigjøringshær er forberedt på en eventuell konflikt i området og at omverdenen ikke bør undervurdere Kinas forsvarpotensial.

Jilin Daily, som er talerør for KKP i Nordøst-Kina publiserte 6. desember 2017 en rapport som beskrev de kjernefysiske våpnene og om de beskyttelsestiltakene som er tatt. Avisa gikk også i detalj om de skadene et kjernefysiske angrep vil kunne føre til.

Global Times konkluderer med en uttalelse fra Shi Yinhong, som er direktør ved China’s Center for American Studies. Shi sier at sannsynligheten for at det bryter ut krig på den koreanske halvøya er større enn før, og at både Nord-Korea og USA bør bekymre seg over denne faren og de store kostnadene krigen vil bære med seg.

Uttalelsene fra Wang og Shi kom på den årlige konferansen til Global Times i desember 2017. Der deltok også Kang Jun-young, som er professor ved Hankuk universitetet i Sør-Korea. Han mente på sin side at faren for en krig på den koreanske halvøya ikke er så stor.

«We (South Korea) have fought for more than seven decades to achieve what we have today. We don’t want war. We need to find a solution to the North Korean nuclear issue that each party can accept.

South Korea and other involved countries should avoid war and South Korea should not attack first. While tensions on the Korean Peninsula are more intense than ever before, looking at the overall situation, a military conflict isn’t likely to happen.»

Det er ikke vanskelig å slutte seg til Kang Jun-youngs forhåpninger. Men det er illevarslende at Kina åpenbart tar faren for en atomkrig på koreahalvøya på kort sikt så alvorlig.

På den andre sida, hva annet skal de gjøre når USAs president står på talerstolen i FN og truer med å «utslette Nord-Korea»? I sin første tale i FN sa USAs president Donald Trump at dersom ikke Nord-Korea avslutter sitt kjernefysiske program og sitt program for ballistiske missiler vil USA «ikke ha noe annet valg enn total ødeleggelse av Nord-Korea».

Nord-Korea har opplevd USAs forsøk på total ødeleggelse før, riktignok uten atomvåpen, men med langt større tap av menneskeliv enn bombene i Hiro shima og Nagasaki.

I løpet av en periode på tre år drepte vi ikke mindre enn 20 prosent av befolkningen», sa flygeneralen Curtis LeMay, som var sjef for Strategic Air Command under Korea-krigen, i 1984.

14. desember 2017 mottok president Xi Jinping Sør-Koreas president Moon Jae-in i Beijing. De to presidentene innrømte at forholdet mellom de to statene hadde hatt noen tilbakeslag i det siste, men at de begge ønsker å styrke forbindelsene seg i mellom og arbeide for en fredelig løsning av konflikten på den koreanske halvøya. Xi sa:

“We are willing to strengthen communication and coordination with the South Korean side … and China will be pushing forward reconciliation efforts for the two [Koreas] to talk and contact to improve their relations.”

Kina sender altså ut signaler i to retninger. På den ene sida advarer Beijing mot en nært forestående atomkrig i Korea, og gjør det helt klart at Kina er forberedt. På den andre sida styrker kineserne diplomatiet for å prøve å avverge en slik krig, som ville være en forferdelig katastrofe for begge de to koreanske statene, men som også ville få uhyggelige konsekvenser for hele verden.

Via sin ambassadør Oleg Burmistrov sender også Russland ut sterke advarsler mot en krig i Korea. Burmistrov sa til RIA Novostij at situasjonen nå er så spent at en krig kan bli utløst ved en tilfeldighet som igjen setter i gang en serie hendelser som ender med krig.

USAs forsvarsminister Jim «Mad Dog» Mattis, sa til USAs soldater i Guantanamo at:
«If we have to do it [militarily], we expect to make it the worst day in North Korea’s life.»

Det kan jo ha vært dette general og medlem av Joint Chiefs of staff Robert Neller hadde i tankene da ha talte til US Marines på Værnes og sa: «Jeg håper jeg tar feil, men det er en krig som kommer.»

 

Forrige artikkel2017: Året da Civita skulle kuppe revolusjonshistorien
Neste artikkelHvem ønsker et Europas forente stater?
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).