Hvem ønsker et Europas forente stater?

13
Kilde: YouGov

Lederen for det tyske sosialdemokratiske partiet SPD, Martin Schulz, har relansert ideen om Europas forente stater, noe som i lang tid har vært finanskapitalens favorittplan. YouGov har gjennomført en meningsmåling i en rekke europeiske land for å finne ut hvordan europeerne stiller seg til denne tanken.

Målinga viser at det ikke finnes noe flertall for denne ideen i noe europeisk land, og at sjøl i hjemlandet til Schulz, Tyskland, er det bare 30 prosent av velgerne som ønsker Europas forente stater velkommen. Frankrike følger hakk i hæl med 28 prosent, og de to landa skiller seg ut som de mest postive til ideen. I Norden er det et massivt fletall mot ideen, med oppslutninger mellom 12 og 13 prosent i Sverige, Finland, Danmark og Norge.  Norgge ligger lavest  i og med at bare 12 prosent er positive, mens 55 prosent er negative.

Davignon-planen

Den belgiske grev Etienne Davignon var industrikommisær i det som den gangen het EEC i 1977. Han ønsket å skape en overnasjonal europeisk stat for å gi europeisk kapital større spillerom. Han videreførte drømmen til grunnleggeren av Den europeiske kull- og stålunionen, forløperen til EEC, Jean Monnet. Monnet sjøl drømte, enda han var franskmann, om et forent Europa under britisk ledelse. Davignon var nær samarbeidspartner med Monnet, og også med den italienske milliardæren og Fiat-eieren Giovanni «Gianni» Agnelli. Agnelli sa i 1977 at «Davignon-planen er et konkret eksempel på hvordan det er mulig å overvinne nasjonale interesser og nasjonal politikk.» Som eier av Fiat kontrollerte han nesten 5% av Italias BNP og var den rikeste mannen i Italias nyere historie.

Drivkrafta bak Davignon-planen var den europeiske kapitalens behov for å løse den vedvarende krisa i europeisk stålindustri. Det var stor overkapasitet, og konkurransen var knallhard. Industrikapitalistene trengte et større marked og en felles europeisk politikk for å styrke seg på verdensmarkedet.

Industrialistenes rundebord

Men integrasjonen stagnerte. På begynnelsen av 1980-tallet var EEC i krise. Europa tapte i konkurransen med USA og Japan. Sytten av av de aller mektigste industrikapitalistene møttes på initiativ fra toppsjefen i Volvo, Pehr G. Gyllenhammar og Etienne Davignon, i Paris i 1983, og ble enige om å opprette det som skulle bli kjent som European Round Table of Industrialists (ERT). På mange måter var det deres krav, rapporter og utredninger som resulterte i det EU vi ser i dag.

Industrikapitalen ønsket seg ett europeisk marked for kapital, varer, tjenester og arbeid, fortrinnsvis uten nasjonale reguleringer av noe slag. De spilte vegg med Jacques Delors, som var president for EU-kommisjonen i tre perioder mellom 1985 og 1994.

ERT ville ha lavere arbeidskostnader per enhet i industrien og de ville senke de indirekte kostnadene, altså sosiale kostnader. Dette ville de oppnå ved å fjerne nasjonalt regelverk og opprette felles regler og fri flyt over hele Europa. Mens Delors satt som EU-president kom ERT med innspill til det som skulle bli Maastricht-avtalen og den monetære unionen og dermed også innføring av euroen.

Tysklands agenda i ett århundre

Tysk kapital har ønsket et Europas forente stater i store deler av et åhundre. Richard von Coudenhove-Kalergi grunnla Pan-Europa Movement i 1926. John Maynard Keynes støttet også denne ideen. Den tyske keiseren Wilhelm 2. sa i 1940, under påvirkning av de tyske seirene på slagmarka samme år, at «Guds hånd skaper en ny verden og utretter mirakler. … Vi kommer til å bli et Europas forente stater under tysk ledelse.»

Nazi-Tysklands utenriksminister Joachim von Ribbentrop foreslo i 1943 opprettelsen av en «europeisk konføderasjon» med en felles valuta, sentralbank i Berlin og felles politikk for arbeidsliv, økonomi og handel.

Det er særlig behovet til tysk kapital som har vært underliggende økonomisk drivkraft for tankene om Europas forente stater. Hitler og hans naziparti ble nedkjempet, men tysk kapital forble den samme, fullstendig uanfektet av krigen. Som Europas største industrinasjon og største handelsnasjon har Tyskland, les tysk kapital, behov for å fjerne alle grenser og handelshindringer i Europa, og arbeider derfor fortsatt for å realisere sin våte drøm «Europas forente stater».

CIA var drivkraften bak opprettelsen av EU

Etter annen verdenskrig ønsket USA seg et mest mulig forent Europa under USAs herredømme. Nylig offentliggjorte dokumenter viser at CIA var initiativtaker og aktiv pådriver for å skape en europeisk union.

I juli 1945 uttrykte sjefen for CIAs forløper OSS, general William J Donovan et ønske om å opprette et fullverdig europeisk parlament. Han opprette og ledet American Committee for a United Europe (ACUE), som ikke var noe annet enn en CIA-front. Og USA pøste penger inn i Europabevegelsen for å skape opinion for prosjektet.

Kort sagt, som Ambrose Evans-Pritchard skriver i Telegraph: «The European Union always was a CIA-project.» Han skriver:

The documents confirm suspicions voiced at the time that America was working aggressively behind the scenes to push Britain into a European state. One memorandum, dated July 26, 1950, gives instructions for a campaign to promote a fully fledged European parliament. It is signed by Gen William J Donovan, head of the American wartime Office of Strategic Services, precursor of the CIA.

The documents were found by Joshua Paul, a researcher at Georgetown University in Washington. They include files released by the US National Archives. Washington’s main tool for shaping the European agenda was the American Committee for a United Europe, created in 1948. The chairman was Donovan, ostensibly a private lawyer by then.

The vice-chairman was Allen Dulles, the CIA director in the Fifties. The board included Walter Bedell Smith, the CIA’s first director, and a roster of ex-OSS figures and officials who moved in and out of the CIA. The documents show that ACUE financed the European Movement, the most important federalist organisation in the post-war years. In 1958, for example, it provided 53.5 per cent of the movement’s funds.

Planene for superstaten

EUs fem(!) ikke-valgte presidenter har lagt fram et 24-siders dokument som har tittelen: Completing Europe’s Economic and Monetary Union. (Kan lastes ned her i pdf.) ABC-Nyheter oppsummerer konklusjonen i rapporten slik:

I dag er det EU-landenes parlamenter som vedtar sine statsbudsjetter. Innen 2025 skal overnasjonale EU-organer gjøre det. De nasjonale parlamentene skal få lov å bli «involvert» i prosessen.

Planen består av tre ledd:

  • Innføring av en bankunion, som i realiteten gjør Den europeiske sentralbanken overordnet de nasjonale statsbankene. Det første skrittet blir tatt 1. januar 2016.
  • Opprettelsen av et reelt europeisk finansmarked. Man skal fjerne det som er igjen av nasjonale særhindringer for den frie flyten av kapital.
  • Opprettelsen av en fiskalunion. Dette betyr at de nasjonale budsjettene ikke lenger vil bli vedtatt av de nasjonale parlamentene, men av EU, mens de nasjonale parlamentene vil bli tatt med på råd. Dette skal fullføres i 2025.

Dette er en plan for en avskaffelse av det nasjonale demokratiet i Europa innen ni år for å erstatte det med et aristokratvelde av monopolkapital og toppbyråkrater. Og det er denne planen sosialdemokratenes Martin Schulz nå har relansert i Tyskland. Men ikke en gang i hans eget land er det noe flertall for den. Og i Norge er vel ikke begeistringen større enn den var i 1940.

 

 

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. baluba says:

    Hvem ønsker at Norge skal bli forskuttert medlem i ransbølgene ttip og tisa? Hvem ønsker flere US-baser i Norge? -“Vi må ikke fornærme Trump”, er ordlyden. Er det dette møtet handler om?
    USA har full kontroll på Tyskland, Italia og tidvis Frankrike. Norge legger press på Polen og Ungarn Venezuela og Russland for vårt snille USA: Kjære skattebetalere: Forbered dere på en gjenvisitt: Da blir overskridelsene av politiets budsjett under sykkel vm bare blåbær i forhold. Forvent også flere kvoteflyktninger og nye norske bidrag i kriger. Skal lese Terje Tvedt`s bok nå!!!

  2. ABC says:

    Dvs ‘We are all born ignorant, but one must work hard to remain stupid.’ Utrolig at noen utover 1%-5% vil forsette med å avskaffe nasjonalstaten. Geografiske grenser vs EU eller EØS:) som bygger på gruppe tilhørighet. Rik vs fattig som blir alt fattigere… Det i en situasjon der vi går mot en økonomisk kollaps og et nytt økonomisk system med en ny global konkurranse+++, 1%-5% blir 0.01% :slight_smile:

    Vi er på vei tilbake til…

    ‘Adel er betegnelsen på en samfunnsklasse som, fortrinnsvis historisk, hadde særskilte juridiske privilegier. Tidligere innebar dette ofte skattefrihet i større eller mindre grad, men det kunne også innebære spesielle plikter.’

  3. Nok en nyttig artikkel av Pål. Martin Schulz (SPD) sier ikke noe annet enn det SosialistInternasjonalen har sagt siden 1962 i Oslo: "The ultimate objective of the parties of the Socialist International is nothing less than WORLD GOVERNMENT."
    Alt tyder på at vår hjemlige Arbeiderparti har jobbet hardt for å hamre fast “global governance” i SosialistInternasjonalens Manifest fram til i dag. Det er bare å lese Jonas Gahr Støres taler på fransk og engelsk på UDs arkiv,så finnes ingen tvil om dette.
    Hva det norske folk måtte mene om disse sakene er fullstendig irrelevant.
    En lengre artikkel i Der Spiegel 27 desember 2017 redegjør for hvor langt man har kommet i utviklingen av Europahæren som naturligvis skal være under tysk dominans.
    Meningen er at soldatene fra 25 stater skal utdannes og trenes på felles baser og europeiske militærakademier opprettes i franske St-Cyr,Budapest,Zagreb og Rom.
    Dette at Norwegen ikke er medlem av EU spiller overhodet ingen rolle.
    Kongsberggruppen og ThyssenKrupp har satt opp et nytt firma med kontorer i Bremen og Kongsberg. Den siste skal utstyre de tyske ubåtene med raketteknologi.
    Og Spiegel skriver at Norwegen allerede øver med BundesMarine i Ubåter og senere kan det komme på tale at Ubåtene har en felles besetning.
    (gemischten Besatzungen)
    Min erfaring er at såfremt du vil ha kunnskap om hva som skjer innen det “norske” forsvaret,må du lese tyske media,eller amerikanske.
    Det andre vi aldri får noe svar på er dette: hva gjør de norske soldatene ved basen Al-Tanf inni Syria hvor det nå står rundt 350 Jihadister?
    Leser du lederne i Klassekampen er redaktør Braanen inne i en dyp sorgbehandlingsperiode over alt det triste som skjer med hans foretrukne parti. Vi kan ikke forvente at vi får noen informasjoner fra det hold så lenge sorgen vedvarer - i det minste.

  4. olavboye says:

    Etter et besøk i Brussel i november og samtale med “gamle venner” fra Kommisjonens adminstrasjon, var det klar melding om at imperiebyggerne i Brussel ikke likte at Martin Schultz kom med utspillet om Europas Forente Stater. Strategien er å bygge stein på stein
    til den føderale superstaten er på plass. Hva mener Nei til EU og de norske partiene om Europas Forente Stater i 2025? Hvor pokker er debatten. Her kommer et innlegg fra meg:

    Lederen i det tyske sosialdemokratiske partiet, SPD, Martin Schulz, har oppfordret EU til å skaper en ny forfatning for Europas Forente Stater. Han mener en såkalt forfatningstraktat må være på plass innen 2025. Hvis et eller flere europeiske stater ikke vil være med, må de forlate EU. Schulz henviser spesielt til Polen og Ungarn, som han mener systematisk undergraver samarbeidet i EU. En europeisk superstat som skal ta opp kampen mot USA, Kina og Russland, i den imperialistske kampen om ressurser, markeder og profitt, er ingen ny ide.
    I 1953 uttalte en av grunnleggende av EEC/EU, Jean Monnet, at nå må vi etablere Europas Forente Stater, men det må skje raskt så folk ikke forstår hva som skjer. De vesteuropeiske statslederne valget i stedet å bygge stein på stein, med sikte på stadig mer overnasjonalitet, mer makt til eurokratene i Brussel og mindre folkestyre i de nasjonale parlamentene. EEC utviklet seg fra de seks, til tjueåtte land i EU, med egen valuta, eget flagg og hymne, eget parlament, egen utenriks- og forsvarspolitikk, - det meste av politiske tiltak for å være en fungerende føderal statsdannelse.
    I 2000 oppnevnte kommisjonen et konvent som hadde til oppgave å legge fram et forslag til en europeisk, føderale forfatning. Det var ingen tvil om at imperiebyggerne i Brussel satset på å erstatte den europeiske organisasjonen med en føderal statsdannelse etter modell av USA. Konventets forslag ble lagt ut til folkeavstemning i Frankrike og Nederland, men avist av flertall i de to basislandene. Kommisjonen forsto at tiden ikke var moden og fortalte omverden at forslaget til en europeisk forfatning var lagt død. De europeiske imperiebyggerne aksepterer sjølsagt ikke nederlag, de var allerede i gang med en alternativ vei til et føderalt Europa.
    Det er vesentlig for å forstå imperiebyggernes strategi og har klare meninger om de politiske begrepene som benyttes. En grunnlov, forfatning eller konstitusjon, er en juridisk basis for en statsdannelse. En traktat er en juridisk forpliktende avtale mellom to eller flere sjølstendige stater. De to begrepene forfatning og traktat, er to forskjellige statsrettslige forhold, men i EU blander man disse vesentlige begrepene for å skape forvirring om hva som er den politisk utviklingen i EU. Norske politikere og media følger opp forvirringen fra Brussel, også norske velgere skal leve i tåkeheimen når det gjelder utviklingen mot Europas Forente Stater.
    Imperiebyggerne i kommisjonen, ministerrådet og i det såkalte EU-parlamentet, vet at i alle de tjueåtte EU-statene er det klart flertall mot en føderal utvikling av EU. De vet av erfaring at ærlighet om deres statsrettslige utviklingen av EU er dømt til å mislykkes. Det neste skrittet ble derfor en ny traktat, den såkalte Lisboa-traktaten. Alle uttalte at dette var det avviste forslaget fra konventet for en føderal forfatning. Riktignok var en del euronasjonalistiske elementer, som EUs flagg, EUs hymne, - ikke med i traktaten, men de vesentlige elementene for en føderal statsdannelse var på plass. Det ble fastslått at EUs forfatning skal baseres på en markedsliberalistisk politikk, som i realiteten avviser andre ideologier som sosialisme og sosialdemokrati.
    Fra 1. desember 2009 trådde Lisboa-traktaten i kraft. Fra det tidspunkt var EU ikke lengre en organisasjon for europeisk samarbeid, men en føderal statsdannelse under oppbygging. Det skjedde uten store debatter eller folkeavstemninger. Fra det tidspunkt var det ikke lengre aktuelt med medlemskap i EU, - men et spørsmål om å bli en del av den føderal superstaten. Imperiebyggernes planer er en føderal statsdannelse med et stort antall regioner, ikke delstater som i USA. For Norges vedkommende er det aktuelt å dele landet i fire regioner, Nord-Norge Midt-Norge, Vest-Norge og Øst-Norge. Det er i lys av EUs føderale planer vi må se forslaget om å få større regioner i stedet for fylkekommuner. Det hevdes at dagens nasjonalstater og nasjonalistiske holdninger er til store skade og derfor må erstattes av en mer omfattende euronasjonalisme.
    Det var Sverige som hadde det roterende formannskapet i EU, når Lisboa-traktaten trådde i kraft. Utenriksminister Carl Bildt innkalte de tjueåtte statslederne til toppmøte i desember 2009. Reaksjonen kom raskt fra EU-statenes utenriksministerne, som henviste til at de alltid deltok i toppmøtene. Bildt gjorde dem oppmerksom på at i henhold til Lisboa-traktaten var forholdene mellom EU-statene nå blitt innenrikspolitikk og at det derfor ikke var behov for at utenriksministerne var til stede på toppmøtene. Slik ble det. Det betyr at forholdet mellom Norge og Sverige fortsatt er utenrikspolitikk, mens forholdet mellom Sverige og de øvrige EU-stater er blitt innenrikspolitikk.
    Når Solberg-regjeringen fikk regjeringsmakta i 2013 organiserte de sitt arbeid som om de også var med for fullt i EU. De fikk en EU-minister som var knyttet til statsministerens kontor, mens utenriksdepartement stort sett skulle ta seg av saker utenfor EU. Et slikt grep førte ikke til noen debatt om EU-tilpasning, men ble oppfattet som at regjeringen står fritt til å velge arbeidsfordeling mellom departementene. En kan konstatere at Nei til EU og de såkalte nei til EU-partiene har tatt denne EU-tilpasningen til etterretning.
    I henhold til meningsmålinger er det mer en sytti prosent som sier nei til norsk medlemskap i EU. Det er et knapt flertall som sier nei til EØS-avtalen, under forutsetning at vårt land får en handelsavtale med EU. Det er kunstig å skille mellom deltakelse i EU og den omfattende EØS-avtalen, som stadig utvider seg til alle politiske områder. Nå som EU ikke lengre er en organisasjon med medlemskap, må Nationen og Klassekampen bestille meningsmålinger som stiller Nei- eller Ja-spørsmål om Norge skal opphøre som suveren nasjonalstat og bli fire regioner i den føderale staten EU. Det vil sannsynligvis gi et ennå høyre flertall mot norsk deltakelse i EU.
    Den tyske sosialdemokraten Martin Schulz har planene klare for den europeiske føderale statsdannelsen. Han vil ha alt på plass innen 2025, - det vil si at de europeiske nasjonalstatene skal opphøre til fordel for en europeisk superstat etter modell av USA. De europeiske folkene er klart i mot slike planer. Nå er sannsynligheten stor for at vi får en solid sjokkdoktrine for å skremme de europeiske folkene på plass. Den Nord Atlantiske Terror Organisasjonen – NATO – vil være et nyttig redskap med sin militære slagkraft, med planer om krig med andre stater som våre politiske ledere beskylder for å være en trussel mot Europa.
    Vi må ta sosialdemokraten Schulz utspill om en føderal superstat på alvor. Det angår i høyeste grad også vårt land, med et lederskap uten respekt for folkevilje og klare visjoner om å være en del av en imperialistisk, føderal superstat. Vi vil høre gamle påstander om at det er nødvendig for vårt næringsliv og dermed norske arbeidsplasser. Vi vil høre forsterkende argumenter om de militære og økonomiske truslene mot Norge og de andre statene i Europa. Det skal skapes frykt som gjør at et solid flertall vil kreve full deltakelse i det føderale EU.
    Tiden er inne for å skape en sterk folkebevegelse mot den politiske utviklingen i Europa. Imperiebyggerne i EU og i Norge skal ikke vinne kampen for å knuse suverene nasjonalstater, i strid med folkeviljen i vårt land som i resten av Europa. Grunnlaget for Europas Forente Stater er lagt og vi har ingen tid å miste.

  5. Råderett og suverenitet over nasjonale ressurser og landegrenser, og unngå utenlandske lån (spesielt til IMF) er eneste måten å holde den globale finanskapitalen på avstand. Folk må forstå at EØS/EU, TISA og TTIP er den globale finanskapitalens knep for å lure befolkningen til å gi fra seg råderett over nasjonalt arvesølv som bla vannkraft, vannverk, olje, gass, gruver og fiskeressurser.

    Det er flertall mot EU, men enda så legges Norge mer og mer under Brussel, sist finanstilsynet, uten at det fører til store protester, simpelthen på grunn av at norsk presse ikke har det som førsteside-sak, og forteller om konsekvensene. Slik blir Norge lurt inn i EU litt etter litt uten av folk blir klar over det. Vi har nå en regjering med partier som er for fullt EU medlemskap, og det største “opposisjonspartiet” AP som også er for fullt EU medlemskap.

    TISA avtalen skal skrives under innen 2020, og partier som er for fullt EU medlemskap vil også være for TISA. Det er fare for at den nåværende regjeringen vil være troendes til å skrive under TISA avtalen med AP som støtteparti. TISA er noe som NRK og resten av MSM ikke informerer om, akkurat som den globale finanskapitalen vil:
    Den tidligere Handelsrepresentanten for Obama, Ron Kirk, sa til NY Times 2.6.2013 om hvorfor han var mot å gjøre tekstene offentlig kjent:
    “Ved å gjøre dette, så vil vi reise en så sterk opposisjon at det vil gjøre det umulig å undertegne avtalen”.
    Dette sier litt om hvor stor fare befolkningen er i, i land som har et forhandlingsbord med TISA, som Norge.

    Vestlig presse skriver ikke noe som går mot Wall Street bankkartellene, fordi vestlig presse er eiet av dem. NRK er statseid og lisensfinansiert, men er ingen nøytral nyhetsformidler, det ser vi spesielt når det gjelder geopolitikk.

    Lisboa traktaten sier uttrykkelig at markedsliberalisme skal være basis for EUs forfatning, og ikke sosialdemokrati med det folk her i Norge er vant til, som gratis sykehus, utdanning, sosialt sikkerhetsnett, velferdsordninger og statlige pensjoner. Folk skulle ha fått med seg at slik er det ikke i land med markedsliberalisme, som i USA, latin-Amerika og Asia. Vil folk i Norge ha det slik? Det store flertallet under øvre middelklasse, som utgjør de fleste, vil nok helt sikkert ikke det.

    AP, som nå mange ikke har fått med seg har blitt et markedsliberalistisk parti, er ikke lenger garantist for en fortsettelse av velferdsstaten, tilhenger av fullt EU medlemskap som det er. Faren er at folk ikke forstår hvilke konsekvenser de overnasjonale avtalene utformet av den globale finanskapitalen får for de fleste under øvre middelkasse. Folk kan ikke tenke seg at markedsliberalismen vil føre til tilstander som i USA og latin Amerika, men markedsliberalismen gjør ingen unntak, sjokkdoktrinen som den er for sosialdemokratier blir en hard lekse.

  6. olavboye says:

    Det er mer enn åtte år siden Lisboa-trakten, den fordekte EUs føderale grunnlov, trådde i kraft. Det er riktig å beskrive situasjonen i dag som en superstat under oppbygging. EU som medlemsorganisasjon har gått ut på dato. La oss slutte å snakke om medlemskap i EU. Det er gårsdagens utfordring. I dag er det et føderalt EU som er utfordringen. Spørsmålet må bli om Norge skal deles opp i regioner i Europas Forente Stater. Det vil utvilsomt være et ennå større flertall mot at Norge skal bli en del av Europas Forente Stater, med all makt til udemokratiske
    og korrupte maktmennesker i Brussel.

  7. Olav: det hjelper oss ikke det allerminste om det er et norskt flertall mot Europas Forente Stater såfremt man ikke har organisasjoner og partier som på militant vis kjemper i stat,media og Storting mot dette.
    Alt det du og andre skriver om i denne saken er jo fullstendig ukjente saker for mann og kvinne i gata. Eller sagt med Brecht: "Det triumferer ikke mer sannhet enn vi trumfer igjennom."
    Det er nå bare noen blogger som driver å trumfer igjennom disse sakene og vær du trygg for at sensureringskorpset til Google,Twitter,etc overveier å fjerne slik ukorrekt virksomhet a la Steigan. VK kan bli alternativet.
    Resett og document vil klare seg da de der er pro-zionistisk. Det er i det spørsmålet den røde linjen går.

  8. Jan; Jeg er redd du har helt rett i det du skriver, - for her jobber den 4. statsmakt - ikke bare i Norge, men faktisk globalt - mot opplyste og beslutningsdyktige innbyggere! - Denne manipulative styringsformen har til alle tider behaget de herskende klasser best, - pøs så på med idiotkultur, religiøs overtro og Hollywood, - som L. Cohen så prosaisk formulerte det; “And then we take Berlin” . . . . . . . .

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

5 flere kommentarer

Deltakere