oss 100 kroner!
Den tidligere jugoslaviske og seinere serbiske presidenten Slobodan Milosevic ble i 2001 stilt for Det internasjonale krigsforbrytertribunalet i Haag tiltalt for forbrytelser mot menneskeheten og folkemord.
Han døde i 2006 etter fem år i fengsel uten at saka hadde vært oppe til doms. I en separat sak om Bosnia felte Den internasjonale domstolen i Haag en dom i 2007 som sa at det ikke var noen bevis som knyttet Serbia og Milosevic til folkemord som ble utført av bosniske serbere.
Så 24. mars 2016, litt over ti år etter Milosevic’ død, felte krigsborbrytertribunalet en ny dom i ei sak som først og fremst var rettet mot serberlederen Radovan Karadzic. I denne dommen sier retten enstemmig at Milosevic «ikke var en del av et felles kriminelt tiltak» (joint criminal enterprise) for å ramme muslimer og kroater under Bosnia-krigen. Dette er en dom på 2590 sider og omtalen av Milosevic finnes omkring side 1303.
Det internasjonale krigsforbrytertribunalet i Haag har igjen frikjent Milosevic for anklagene om ansvar for krigsforbrytelser. Djupt gravd ned i en fotnote på side 2090 i et dokument på over 2500 sider blir dette enstemmig slått fast av domstolen:
“The evidence received by the trial chamber did not show that Slobodan Milosevic, Jovica Stanisic, Franko Simatovic, Zeljko Raznatovic, or Vojislav Seselj participated in the realization of the common criminal objective” to establish an ethnically-homogenous Bosnian-Serb entity through the commission of crimes alleged in the indictment.»
Dette står i fotnote 15.357.
I vestlige medier er Slobodan Milosevic framstilt som folkemorder og krigsforbryter etter en ulovlig krig som ble iverksatt av NATO. Milosevic anerkjente ikke tribunalets legitimitet og førte saka si sjøl. Han døde før hans sak kom opp til doms, men nå har altså tribunalet to ganger forkastet anklagene om at Milosevic begikk krigsforbrytelser.
Hele spørsmålet om krigene som oppløste det tidligere Jugoslavia er så betent at det i 2014 oppsto et voldsomt rabalder i Norge da dramatikeren og forfatteren Peter Handke tok imot Ibsen-prisen. SVs Snorre Valen syntes «det er synd». Bernt Hagtvet lovte å lenke seg foran Nationaltheatret, noe han dessverre ikke gjorde. Og brave borgere sto foran Nationaltheatret og hylte «fascist» og «folkemordtilhenger». Og hva var så Peter Handkes forbrytelse? Han hadde vært til stede i begravelsen til Milosevic og sagt noen nokså nøytrale ord. Og som Handke sjøl sa: «skal man forstå historien, må man kjenne til begge sider». Les Hyklerkoret mot Peter Handke.
Nå har altså krigsforbrytertribunalet to ganger enstemmig sagt at Milosevic ikke tok i del av den kriminelle planen om etnisk rensing og at han til og med tok avstand fra den. Hva skal Bernt Hagtvet da gjøre? Lenke seg fast foran domstolen i Haag?
Kampanje:
