Stoltenberg: Våre broer, veier og jernbaner må klargjøres for tunge militære kjøretøy

0

Tidligere AP-sjef og statsminister Jens Stoltenberg holdt en tale ved åpninga av NATOs forsvarsministermøte. Vi har omtalt den tidligere, men når foreligger hele talen på NATOs egne hjemmesider. Legg spesielt merke til det avsnittet der NATOs generalsekratær stiller krav til den sivile infrastrukturen i Europa.

We also need to ensure that roads and bridges are strong enough to take our largest vehicles, and that rail networks are equipped for the rapid deployment of tanks and heavy equipment. NATO has military requirements for civilian infrastructure and we need to update these to ensure that current military needs are taken into account.  But this is not a job for NATO alone. It requires close coordination across national governments and with the private sector. The European Union also has an important role to play. So NATO and the European Union must continue to work very closely on this vital issue.

Altså: Stoltenberg og NATO krever at hele den sivile infrastrukturen i Europa skal legges til rette for krig. Han krever at veiene våre, broene våre og jernbanene våre skal gjøres klare til å tåle de tyngste stridsvognene til USA.

Dette sier mannen som sto foran det såkalte rosetoget i Oslo i 2011 og snakket om kjærlighet. Han vil sette Europa på krigsfot, og han krever at medlemslanda spar ut haugevis med skattepenger for å gjøre veier og broer og jernbaner klare til å ta imot USAs krigsmateriell.
Sjøl i Norge har vi problemer med å holde veier og jernbaner på høyden til vanlig sivil bruk. Men nå skal vi altså bruke en masse penger på å gjøre det lett for USA å kjøre inn tunge våpen.

Og for hvilket formål? Svaret er åpenbart: dette handler om forberedelser for krig mot Russland.

 

KampanjeStøtt oss
Forrige artikkelUSAs allianse med al-Qaida i Jemen
Neste artikkelSaad Hariris avgang som statsminister i Libanon er ikke hva det ser ut som
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).