Snikskytter-massakren i Kiev: «Georgiere og litauere på ordre fra opposisjonen»

0

Av Terje Måløy.

Den italienske TV-kanalen Canale 5 sendte nylig en dokumentar om snikskytterne på Maidan. 80 personer, både politifolk og demonstranter, døde i massakren i 2014, der president Janukovitsj, som straks etter måtte gå i landflyktighet, ble stemplet som den skyldige.

Dokumentarfilmskaper Gian Micalessin intervjuer en georgisk statsborger som sier han var en av skarpskytterne og at aksjonen ble utført på ordre fra opposisjonens sikkerhetssjef på Maidan, høyreekstremisten Andrij Parubij.


Denne artikkelen ble først publisert på Midt i fleisen.


Disse opplysningene stammer ikke fra russiske medier eller snuskete konspirasjon-nettsider. Som seg hør og bør i mediaverden, og som i enkeltes tankegang automatisk gir nyheten troverdighet, eies Canale 5 av en meget rik person. Kort sagt, det er en del av ‘hovedstrømmen’, og eies av tidligere statsminister og pressebaron Silvio Berlusconi.

Den nazistiske Høyresektoren på Maidan

Hovedstrøms-avisen Il Giornale har et lengre omtale av dokumentaren som det er å få med seg:

«Alle startet å skyte, to eller tre skudd av gangen. Dette fortsatte i femten, tjue minutter. Vi hadde ikke noe valg. Vi ble beordret å skyte både på politiet og demonstranter, uten noen forskjell.

«Jeg var helt opprørt.» Dette sa georgieren Alexander Revazishvilli da han fortalte om den tragiske masseskytingen den 20. februar 2014 i Kiev, da en gruppe mystiske skarpskyttere åpnet ild på folkemengden og politi, og massakrerte over 80 personer. Massakren rystet verden og forandret Ukrainas skjebne, ved å anklage president Viktor Janukovitsj for å ha organisert massakren. Men massakren endret også Europas skjebne og utløste krisen som førte til sanksjoner mot Putins Russland. Sanksjonene viste seg å være en boomerang mot den italienske økonomien.

Innrømmelsen fra Revazishvilli og to andre georgiere – fortalt i dokumentaren «Ukraina, den skjulte sannheten» – avslører en annen og urovekkende sannhet. Sannheten om en massakre som ble utført av den samme opposisjonen som anklaget Janukovitsj og hans russiske allierte. Revazishvilli og hans to kamerater – intervjuet i dokumentaren – er et tidligere medlem av sikkerhetstjenestene til den tidligere georgiske presidenten Mikhail Saakashvili og to tidligere militante medarbeidere fra hans parti. De ble leid i Tblisi av Saakasjvili sin militære rådgiver Mamuka Mamulashvili, og bedt om å støtte – sammen med andre georgiske og litauiske frivillige – demonstrasjonene som fant sted i Kiev, i bytte for en engangsutbetaling på 5000 dollar hver.

De ankom Ukraina med falske pass for å koordinere demonstrasjonene og provosere det ukrainske politiet, i utgangspunktet uten å bruke våpen. Våpnene kommer inn i bildet den 18. februar og ble distribueret til de forskjellige georgiske og litauiske gruppene av Mamulashvili og av andre ledere av den ukrainske opposisjonen. «Det var tre eller fire våpen i hver veske, det var Makarov-pistoler, AK-maskingevær, rifler og patroner.» Neste dag forklarte Mamulashvili og lederne av protesten til de frivillige at de skulle stå imot et angrep av politiet ved musikkakademiet og Hotell Ukraina. I så fall – sa de – må vi skyte på torget og skape kaos.

Men en av hovedpersonene bekrefter å ha fått en annen begrunnelse, mye mer omfattende. «Da Mamulashvili ankom, spurte jeg ham også. Ting blir kompliserte, vi måtte begynne å skyte – han svarte at vi ikke kunne gå til det forestående presidentvalget. Men hvem skal vi skyte?» spurte jeg. Han svarte at hvem og hvor ikke spilte noen rolle, du måtte bare et skyte et sted for å skape kaos.»

«Det spilte ingen rolle om vi skjøt på et tre, en barrikade eller noen med en molotovcocktail. bekrefter en annen frivillig – det som telte, var å skape forvirring. Da han lyttet til skrikene, innså Alexander at det var døde og skadete. Min første og eneste tanke var å komme meg bort før de fikk fatt i meg. Ellers ville de lynsje meg. Noen ropte allerede at det var snikskyttere. Fire år senere rapporterte Alexander og hans to kumpaner at de ennå ikke hadde fått den minste belønning, og også hadde bestemt seg for å fortelle sannheten om de som brukte og kastet dem. «Da skjønte jeg det ikke, jeg var ikke klar over det, så forsto jeg. Vi har blitt brukt. Brukt og kastet.»

Stakkars mann….

Allerede tidligere var det blitt mer og mer tydelig at menneskene ikke ble drept av sikkerhetsstyrkene til den daværende ukrainske regjeringen, men av skarpskyttere fra opposisjonen eller deres «partnere» i andre Øst-Europeiske land. (Man kan jo streifes av tanken at vestlige etterretningstjenester og politikere hadde kjennskap til dette, om ikke før så etter udåden).

Det finnes bilder av «Maidan-kommandøren», den nazistiske Andrej Parubij, mens han den 1. april leder medlemmer fra Høyresektoren ut fra hotellet der skuddene kom fra noen uker tidligere. De har med seg påfallende kasser, som de selv sier «inneholder musikkinstrumenter».

Andrij Parubij og «musikkinstrumentene»

Parubij er i dag speaker i det ukrainske parlamentet. De døde omtales i dagens offisielle versjon av den ukrainske regjeringen som «De himmelske hundre», og ifølge den offisielle versjonen ble alle blitt skutt av sikkerhetsstyrkene til den styrtede regjeringen.

Ukrainske myndigheter er ikke voldsomt interessert i å oppklare hendelsen. Etterforskningen skulle innstilles den 1. mars 2016 (men ble i siste øyeblikk fortsatt). Så langt, snart 4 år senere, har ingen gjerningsmenn blitt identifisert og dømt.

Bortsett fra den trege etterforskningen, er det meget som peker på en annen hypotese. En studie konkluderte at de dødelige skuddene ikke kom fra rekkene til den gamle regjeringens Berkut-enheter, men fra steder som ble holdt av Høyresektoren. Ulike videoer på Youtube som viser opposisjonen bli beskutt, viser veldig bra, spesielt i sakte film, hvilken retning skuddene egentlig kommer fra.

En skytter innrømmet tidligere å ha skutt 2 politimenn i nakken den 20 februar. Det fikk ingen rettslige konsekvenser for ham:

Den militante Maidan-tilhengeren Ivan Bubentssjik får for tiden stor medieoppmerksomhet i Ukraina. I en film og et intervju innrømmet soldaten åpent at han den 20. februar 2014 skjøt to Berkut-politimenn fra Musikkonservatoriet. I løpet av denne morgenen såret han flere politibetjenter. Totalt avfyrte han 75 skudd.

Hvis det skulle vise seg at georgierne snakker sant, så har de ingenting å frykte. Alle som kjempet mot den daværende regjeringen har fått allment amnesti, også utlendinger. Dette var tilfelle også for Bubentssjik, og for den del vil det også gjelde for Andrij Parubij.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.