Putin blokkerer Tyrkias stormaktsambisjoner i Syria

5

Den tyrkiske presidenten Recep Taiyyp Erdoğan har hatt store drømmer om å gjenskape deler av det osmanske riket gjennom å sikre seg kontroll over deler av Syria. Dette er en av grunnene til at Tyrkia har vært en av de viktigste støttespillerne til jihadistene i Syria. Det har også kommet fram at Erdoğans egen familie har vært blant de store profitørene på oljehandelen med IS.

Men den vellykte russiske intervensjonen i Syria og de store nederlagene som jihadistene har lidd det siste året har tvunget Ankara til å endre sine planer.

President Vladimir Putin og utenriksminister Sergeij Lavrov har gjennom sitt diplomati bundet Tyrkia til den såkalte Astana-prosessen og sørget for at Tyrkia sammen med Iran er en av garantimaktene for denne fredsprosessen.

Erdoğan har tidligere sluttet seg til den politiske linja til den vestlig-arabiske alliansen om at ”Assad må gå”. Det har han nå gitt opp. Han har også gitt opp å skape en tyrkisk enklave i Nord-Syria.

Erdogan og Putin etter møtet i Sochi. Utenriksminister Sergeij Lavrov i forgrunnen.

På et fire timer langt møte i Sochi 13. november 2017 ble presidentene Putin og Erdoğan enige om å ”samarbeide om å løse konflikten i Syria”.

Ifølge RT.com sa den russiske presidenten:

«Jeg merker meg med tilfredshet at vårt felles arbeid med Tyrkia og Iran som garantister for Astana-prosessen fortsetter å gi konkrete resultater. Voldsnivået har absolutt blitt redusert og det er skapt gunstige forhold for å fremme inter-syrisk dialog under FNs regi.»

I virkeligheten har Russland plassert Tyrkia i en situasjon der landet ikke har noe annet valg, bemerker DWN.

Putin og Trump ble nylig enige om å ”samarbeide om å avslutte krigen i Syria”.

Hvor mye verdt en slik avtale er, står det igjen å se, men det betyr i det minste at USA har innsett at den krigsstrategien de hadde har lidd nederlag. Det gir lite manøvreringsrom for president Erdoğan.

Tyrkias militære rolle i Syria blir nå redusert til å bekjempe jihadistene i Idlib med støtte fra russiske bombefly. Angrepene rettes mot den såkalte Hayat Tahrir al-Sham (HTS), som er en videreføring av al-Nusra, som igjen er al-Qaida i Syria.

På møtet i Sochi ble Putin og Erdoğan enige om å samarbeide om «å sikre normalisering av situasjonen i Syria, i første rekke gjennom å fremme en politisk løsning og å bistå syrerne med gjenoppbygging etter krigen».

Et ledd i den russiske strategien har vært å selge de avansert S-400 missilene til Tyrkia, noe som setter landet i stand til å forsvare egne grenser. Noe slikt missilsystem har ikke Tyrkia fått adgang til gjennom NATO.

De russiske motreaksjonene mot de vestlige sanksjonene har rammet det tyrkiske landbruket hardt. Som et ledd i den diplomatiske offensiven overfor Tyrkia har Putin lovt Erdoğan en gradvis oppheving av de russiske importrestriksjonene.

Det private etterretningsinstituttet Stratfor skriver at Tyrkias endrede posisjon de siste 18 månedene kan forklares ut fra tre faktorer:

The first is the dawning realization in Ankara that the rebels it supported were on the losing end of a conflict with Iran- and Russia-backed loyalist forces. …

The second factor was the growing power of independently minded rebel groups such as Hayat Tahrir al-Sham in northern Syria, particularly in Idlib province.

Dette har redusert de pro-tyrkiske gruppenes posisjon og dermed også Tyrkias innflytelse.

Finally, and most important, Turkey has consistently prioritized its goal of undermining and pushing back against Kurdish empowerment in Syria over its desire for regime change in Damascus.

USAs støtte til kurderne i Syria har altså tvunget Tyrkia til å bytte side. Og dette er bare to år etter at Tyrkia og Russland var på randen av krig etter den tyrkiske nedskytinga av et russisk kampfly over Nord-Syria.

Krigen er ikke over, men den alliansen som har ført en ikke-erklært og ulovlig intervensjonskrig mot Syria siden 2011, har tapt, og Syria ser ut til å ville overleve som en intakt og sjølstendig stat. IS er nesten fullstendig nedkjempet og når også al-Nusra blir slått, vil det bli mulig for Syria å starte gjenoppbygging for alvor, og da med støtte fra Russland og Kina.

Israel og Saudi-Arabia leker riktignok med tanken om å trekke USA inn i en ny krig via Libanon og med Iran som mål, men forutsetningene for en slik krig er blitt svekket av jihadistenes strategiske nederlag i Syria og Russlands og Irans markante nærvær.

5 KOMMENTARER

  1. Det er en meget viktig faktor som ikke nevnes her når det gjelder den tyrkiske snuoperasjonen når det gjelder Syria. Turistene. Tyrkia som har hatt enorme inntekter redusert med inntil 90% fra enkelte land som Norge, må ha slutt på en krig i et naboland for å få tilbake turistene, samtidig som landet er rammet av en rekke terroraksjoner som direkte følge av krigen i Syria. Jeg var i Istanbul i fjor og der var det nesten folketomt. Et deprimerende syn. Pengesekken ble til slutt viktigere for Erdogan enn drømmen om et Syria styrt av det muslimske brorskapet i alle dets vulgære avskygninger.

  2. Recep Taiyyp Erdoğan har hatt store drømmer om å gjenskape deler av det osmanske riket.
    Og drømmer kan bli sanne.
    Tyrkia trenger ikke å stride selv.Det klarer nato og russeren utmerket alene.
    Det brygges opp til strider, mellom land og verdensdeler.
    Lagere er fylt opp av mat,våpen og hatske ord.Veier,tog og politikere er på samme side.
    Tyrkia kan velge å være nøytral i de kommende slag av massedød og pine.
    For ingen vill ha han som sin fiende.
    Tyrkia har den største hær i nato,etter usa.
    Nato ville da helst byttet Erdogan ut med en mer kontrollbar person.Men ble ikke vellykket.
    Så nå kan tyrkia vente å se.De vill bli tilbudt gull og grønne skoger.Marker av god jord.
    For å gå med på den ene eller andre siden.
    Velger de side,så vill de lide store tap.
    Venter de til krigens tåke som dekker markene letter.
    Da kan de bare forsyne seg.
    For deres tropper er friske og sterke.Og deres våpen er klare til bruk.

  3. Finnes det her mulighet for hestehandel om landområder?
    Nord i Syria bor det turkmenere som trolig ønsker å tilhøre Tyrkia.
    Hvis befolkningen her får lov til å innlemmes i Tyrkia burde også (deler av) de kurdiske områdene i Tyrkia kunne få lov til å løsrive seg fra Tyrkia og samtidig slå seg sammen med de kurdiske områdene i Syria og Irak. Samtidig med dette kunne også Øst-Ukraina få lov til å innlemmes i Russland hvis befolkningen i Øst-Ukraina ønsker noe slikt (det finnes en viss parallell mellom de turmenske områdene nord i Syria og de østlige områdene i Ukraina). Det er veldig greit å kunne få ryddet opp i flere konfliktområdene ved å justere grensene i samsvar med lokalbefolkningens ønsker, det beste er om dette kan skje på en måte som flere vinner på.

    • Det er vel muligens slik at dagen spenning mellom kurdere og tyrkere holder Erdogan ved makten. Hvis han løser opp…?

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here