Prosessen mot Lindsay Shepherd

8
Lindsay Shepherd

Et opptak av en samtale mellom ansatte ved det kanadiske universitetet Wilfrid Laurier og en 22 år gammel masterstudent og assistentforeleser ved navn Lindsay Shepherd har nylig vekket mye oppsikt i kanadiske, og etter hvert internasjonale, medier.

I opptaket, gjort i hemmelighet av Shepherd, gir de tre representantene for universitetet Shepherd en reprimande for at hun i undervisningen av førsteårsstudenter viste et klipp fra en tv-debatt mellom psykologiprofessor Jordan Peterson og Nicholas Matte, professor og foreleser innenfor seksuelt mangfold og transkjønnsstudier.

Sistnevnte mener biologisk kjønn rett og slett ikke finnes, men det var ytringene til Peterson om bruk av personlige pronomen og kjønnsidentitet representantene fra Wilfrid Laurier reagerte på og konfronterer Shepherd med i opptaket.

Lindsay Shepherd

Pronomentvang

Jordan Peterson har nemlig lenge vært en motstander av hva han kaller «tvunget tale» når det gjelder personlige pronomen. Med dette menes at en person under trussel om sanksjoner tvinges til å omtale en annen person med ordet vedkommende foretrekker for å uttrykke sin kjønnsidentitet.

Peterson uttalte seg også om dette i forbindelse med lovtillegget C-16, som er ment å beskytte transpersoner mot diskriminering, mens kritikere mente at Petersons uro var overdrevet og at loven dreiet seg om alvorligere forhold av trakassering og hatretorikk, og det ville være en balansering mot hensyn til ytringsfrihet og alminnelig debatt.

Representantene for universitetet sier til Shepherd at det å presentere Petersons ytringer i seg selv var «problematisk», endog «truende», og skapte et «giftig klima» i klasserommet. Når Shepherd svarer at forsettet henne var å på en nøytral måte vise hva debatten om personlig pronomen gikk ut på, så prøver universitetsrepresentantene å sette henne fast ved å spørre om hun på samme måte ville vist frem hvite nasjonalister uten å advare om at det dreide seg om problematiske meninger.

Men hva med Hitler, da?

Som eksempel for å illustrere sitt poeng bruker de også Adolf Hitler, nazi-diktatoren som var ansvarlig for masseutryddelse av millioner av mennesker, ulovlige invasjoner og andre forbrytelser mot menneskeheten, og Milo Yiannopoulos, journalisten og provokatøren som skapte seg et navn i forbindelse med den såkalte «Gamergate», og som ut fra hva steigan.no har kjennskap til ikke har massedrept noen eller gjort noe annet som tilsier at han bør nevnes i samme åndedrag som Hitler.

Måten universitetsrepresentantene avviser at «problematiske» ytringer kan fremstilles på en nøytral måte uten å bli truende for studenter kan minne om blasfemi-scenen fra «Life of Brian», der bare det å beskrive lovbruddet som ligger bak blasfemianklagen blir et nytt tilfelle av blasfemi.

De universitetsansatte viser til at det var kommet inn klager fra elever, men svarer at det er konfidensiell informasjon når Shepherd ønsket en konkretisering av hva de enkelte klaget over og hvor mange det dreiet seg om. Anonyme anklagere med uklare ankepunkter, situasjonen med tre-mot-én, og forskjellen i makt og erfaring mellom de involverte gjør at samtalen gir et sterkt inntrykk. Som Jen Gerson skriver i National Post:

The Shepherd tape is viscerally disturbing. Listening to anyone being bullied is uncomfortable. But more than that, the tapes are Kafkaesque. Shepherd’s antagonists aren’t trying to argue that her vision of a university’s role is wrong — they know they can’t. Instead, they are trying to impose an incongruent set of values by force.

De fortsetter så med å plassere fremvisningen av klippet i en større sammenheng med vold mot transpersoner, og nevner C-16, som de tydeligvis mener er relevant for klippet fra tv-debatten og Shepherds fremvisning av dette.

Universitetet beklager

Opptaket av samtalen har altså skapt betydelig debatt, og mange har gitt sin støtte til Shepherd og kritiserte universitetets håndtering av saken. Jordan Peterson mener at samtalen, der C-16 ble trukket inn, bekrefter hans bekymringer om hva loven ville ramme, mens andre mener at dette er mer tvilsomt.

Professor Nathan Rambukkana, Shepherds veileder, har i kjølvannet av debatten beklaget til henne. Beklaget har også ledelsen ved Laurier-universitetet.

Shepherd sier at hun syns det var bra og riktig at universitetet tok selvkritikk, men at de ikke egentlig hadde så mange valg etter alle de negative reaksjonene, der de risikerte å miste økonomiske støttespillere – tidligere uteksaminerte som ikke var fornøyde med Wilfrid Lauriers forhold til den frie debatt. Hun etterlyser også et mer prinsipielt, langsiktig engasjement fra universitetets side for å hegne om den frie ytringen.

Shepherd sier også at hun håper at professor Rambukkana ikke mister jobben. Hun er selv på venstresiden, men mener at det å gå etter folks levebrød er en beklagelig metode blant det hun omtaler som «Alt-Left people», og sikter nok da til sosial rettferdighets- og identitetskrigere som er påvirket av kritisk teori.

Consider, for example, the habit of no-platforming and shouting down opposing speakers. This may partly be a result of increased sensitivity among students, illustrated by their demand for trigger warnings and safe spaces. But there’s also clearly an ideological component involved – the censorious methods and verbiage used by the social justice movement are strongly reminiscent of elements in German philosopher Herbert Marcuse’s influential 1965 essay Repressive Tolerance.

Et mønster

Episoden ved Laurier er langt fra den eneste av det urovekkende slaget fra nordamerikansk akademia de seneste årene knyttet til ytringsspørsmål. Og angrepene retter seg ikke bare mot studenter som avviker fra rådende dogmer innenfor «social justice». Lærere har også blitt utsatt fra bisarre seanser der de blir skjelt ut av studenter for sin feiltenkning.

Bret Weinstein, en professor i evolusjonsbiologi inngikk nylig forlik med Evergreen College etter å ha blitt mobbet ut av arbeidsplassen sin der fordi han var motstander av at hvite elever ble anmodet om å holde seg borte fra universitetet i solidaritet med «people of color» (som under ingen omstendighet må forveksles med «colored people»).

Her er en video fra Weinsteins forsøk på dialog med studentene.

Nicholas Christakis, som hadde en administrativ rolle ved Yale, ble omringet av oppbragte studenter og til slutt skjelt ut som «disgusting» fordi han ikke var villig til å etterkomme deres krav om å lage et «safe space». Bakgrunnen for hele opptrinnet var at Christakis’ kone hadde sendt en epost der hun mente at det ikke var Yales rolle som universitet å instruere studenter om valg av Halloween-kostymer.

Christakis sa i etterkant opp sin jobb i den aktuelle rollen.

8 KOMMENTARER

  1. Debatten har tydeleg språkfilosofisk – og språkpolitisk – slagside. På det filosofiske planet fører denne typen normoppløysing til at det gradvis vert umogleg å føre ein sakleg samtale. Å gå til åtak på språkets grunnelement, pronomena i dette høvet, fører til at ein ikkje lenger kan semjast om noko som helst, og all dialog går i stå. Det å flise opp språk på denne måten er sjølvsagt eit maktgrep ikkje eingong Orwell kunne ha tenkt ut, sjølv om han var på god veg.

  2. På vei mot Babels tårn?
    Kanskje ordet bable kommer fra ordet Babel? Altså stedet Babel der det rådde full språkmessig forvirring i oldtiden. Når et samfunn bryter sammen så bryter kanskje også ordenes innhold sammen pga full samfunnsmessig forvirring?

    • Babels tårn er i ferd å kollapse. Babbel kommer nettopp fra historien om Babels tårn. I dag er dette tårnet gjenskapt med EU parlamentet. Google EU Parliament building og se selv.

  3. Problemet er vel at universitetet har blitt for ettergivende overfor mer og mer følsomme studenter. Nå kan vi ikke lenger diskutere kjønn, for det rammer noens identitet. Spørsmål om oss mennesker blir kontroversielle til å diskutere, fordi de angår oss.

    Det blir omtrent like bakvendt som historien om geitekillingen som kunne telle til ti. De andre dyrene kjente på en ubegrunnet frykt for å bli telt, og de godtok ikke geitekillingens praktisering av vitenskapelige metoder.

    «Oi, han teller oss!!!»

    Det er tydelig, smertelig tydelig, at noen har blitt lullet inn i en boble av beskyttelse, slik at de ikke ser forskjell på en saklig diskusjon og en reell trussel.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here