oss 100 kroner!
Det kalles den fjerde teknologiske revolusjonen og handler om den raske robotiseringa av produksjon og samfunnsliv som allerede er i gang. Konsulentbyrået McKinsey mener at inntil 800 millioner mennesker, deriblant en tredel av arbeidsstyrken i USA og Tyskland, vil miste jobben innen 2030.
Den fulle rapporten ligger her.
Rapporten er utarbeidet av McKinsey Global Institute, som er selskapets tenketank. Deres forskere mener at omtrent halvparten av de som mister jobben, globalt 375 millioner mennesker, vil måtte finne seg fullstendig nye jobber, siden det yrket de hadde enten ikke vil eksistere lenger eller vil trenge mye færre folk.
Her er noen detaljer fra rapporten:
- Opp til 30% av arbeidstimene i verden vil bli automatisert innen 2030.
- I motsetning til da samfunnet gikk fra jordbrukssamfunn til industrisamfunn og det var unge folk som fant nye jobber, er det nå for en stor del middelaldrende folk som må finne en annen jobb.
- Automatiseringa vil være en trussel mot lønningene og dermed mot forbruket. Flere land diskuterer derfor å innføre en eller annen form for universell basisinntekt.
- Automatiseringa vil også skape nye jobber og utvikle yrker som ikke fantes før, men rapporten sier at det neppe vil skje raskt nok til å kompensere for fallet i de eksisterende yrkene.
- Automatiseringa vil ikke bare gjelde manuelle yrker eller jobber som krever liten utdannelse. Ekspertsystemer vil også fjerne jobber i høykvalifiserte yrker.
- Gapet mellom de høytlønte og de lavtlønte kan komme til å øke.
Så langt McKinsey.
Robotiseringa skjer utvilsomt i rasende fart. Salget av industriroboter økte med 18% fra 2015 til 2016, skriver Financial Times. Det er Tyskland som har flest industriroboter, Japan som produserer flest av dem og Kina som har den raskeste veksten. Kina kjøpte i 2016 90.000 roboter, noe som utgjorde nesten en tredel av totalen i verden og landet installerer flere roboter enn noe annet land, sier Bloomberg.
Etter de typiske samlebåndsrobotene kommer sjølgående transportsystemer, fra interne robotiserte trucker og traller til veitransport. Det har vært mye skriverier om de førerløse privatbilene. Men det er antakelig i all slags varetransport at endringene vil være størst.
Flere studier har vist at ekspertsystemer og roboter også kan erstatte intellektuelle jobber innen administrasjon, helse og undervisning.
Og med innføring av virkelig kunstig intelligens AI, er det knapt noe område som ikke kan automatiseres. En av dem som har advart sterkest mot en AI-revolusjon er fysikeren Stephen Hawking. Han mener at AI kan vise seg å bli den verste begivenheten i sivilisasjonens historie. Her vil vi foreløpig legge den diskusjonen til side og bare kommentere den sosiale og økonomiske sida ved de endringene McKinsey varsler for de nærmeste 13 årene.
800 millioner jobber bort på 13 år. Gitt at det er riktig, er det naturligvis voldsomt, og det er sannsynlig at det vil føre til fattigdom og arbeidsløshet for svært mange.
Men det må ikke nødvendigvis være slik. Med så rask automatisering vil potensialet for å forkorte arbeidstida, senke pensjonsalderen og dele på jobbene være desto mye større. Vi burde kunne kvitte oss med helseskadelige og farlige jobber og overlate dem til robotene. Mer fritid og velvære for alle… Potensialet for å skape et bedre samfunn er der.
Problemet er at dette skjer i et kapitalistisk samfunn der målet ikke er maksimal lykke, men maksimal profitt. Det er økonomi og makt som gjør at millioner vil bli rammet, ikke teknologien i seg sjøl. Det er også sannsynlig at de herskende elitene vil innføre universell basisinntekt for å unngå for stor sosial uro. Gitt de rådende maktforholda vil det bli en form for fattigkasse der folk får nok til ikke å gå under, men der de parkeres i evig lavtlønn og uten noe arbeidskollektiv å forholde seg til, altså minstetrygd med et penere navn.
Den fjerde industrielle revolusjonen vil utvilsomt føre til store politiske og sosiale omveltninger, og det hadde ikke vært dumt å ta den alvorlig og studere den mer. 13 år er ekstremt kort tid. De største endringene ligger etter den tidshorisonten, men allered det kommende tiåret vil antakelig gi mye større endringer enn den såkalte IT-revolusjonen.
