Libya-krigen skal “evalueres”. Hva betyr det?

27
Illustrasjon: Bjørn Richter

Libya-krigen i 2011 er den største krigsforbrytelsen Norge har deltatt i. Uten demokratisk forankring bestemte en liten gruppe rundt Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre å sende Norge i spiss for NATOs bombekampanje mot landet. Vårt infanteri på bakken var de samme jihadistgruppene som driver terrorkrig i Libya og seinere har gjennomført terroraksjoner i Europa.

Og vi endte opp med å ødelegge det mest velfungerende landet i Afrika. Her på steigan.no har vi gjentatte ganger krevd at Libya-krigen må bli gjenstand for en grundig og uavhengig gransking. Det er neppe noen overdrivelse om vi sier at det er flere kritiske artikler mot Libya-krigen på steigan.no enn i resten av norske medier – til sammen.

Offisielt er Norge stolt av sin bombing av Libya.

Nå har regjeringa Solberg vedtatt å sette ned et utvalg som skal ”evaluere innsatsen i Libya”, eller som det heter i pressemeldinga fra utenriksdepartementet:

Regjeringa har satt ned eit uavhengig utval som skal evaluere den sivile og militære innsatsen under operasjonen i Libya i 2011.

Utvalet vil blir leia av tidligare utanriksminister Jan Petersen. Dei tre medlemmane i utvalet er Målfrid Braut-Hegghammer, Gjert Lage Dyndal og Christoffer Conrad Eriksen. Utvalet vil ha eit sekretariat med medlemmer frå Forsvarsdepartementet, Utanriksdepartementet og Forsvaret.

En annen som har krevd uavhengig granskning av Libya-krigen er professor Terje Tvedt. Han skriver om dette evalueringsutvalget på Facebook:

I går besluttet regjeringen endelig at det er tid for å granske hva som skjedde i 2011, da Norge slapp 588 bomber over Libya, og dessverre bidro til, mener flere og flere, å ødelegge et land. Den har satt ned et utvalg.
Men når regjeringen kaller det utvalget som skal ”granske” Norges bombing av Libya for uavhengig, hva er da et ”avhengig” utvalg i dette landet?
Utvalget skal ledes av Jan Petersen, tidligere utenriksminister fra Høyre, om hvem det er sagt at han selv under tortur ikke vil si ett ord som kan sette Norges forhold til USA på prøve; det var dypt ”innvevd” i hans ryggrad (”Irak-krigen skapte krise i regjeringen”, Aftenposten 20.10.2011). Han var den norske politikeren som helt til det siste var for å delta i USA intervensjon i Irak i 2003. Hovedproblemet er likevel ikke at det er en tydelig tilhenger av at Norge skal krige i andre land, som leder utvalget. Det viktigste er: Utvalget vil ha et sekretariat med medlemmer fra Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet og Forsvaret. Signalet kan vel neppe være tydeligere: Her skal ikke akkurat åpenheten råde.

Dette utvalget kan bare få en funksjon: å simulere læring, og å hindre at opinionen får vite hva som virkelig skjedde, og å sørge for at de folkevalgte heller ikke blir gitt mulighet til å lære noe.

I en gnistrende kronikk i Aftenposten 17. september 2015 tok Terje Tvedt et oppgjør med norsk Libya-politikk. Vi fulgte opp Tvedts ramsalte kritikk med en kronikk rettet mot daværende utenriksminister Jonas Gah Støre under tittelen Bombingens uutholdelige letthet.

Fra svært uventet hold er det også kommet en skarp kritikk av  Libya-krien.
Tidligere statsminister og AP-leder Thorbjørn Jagland har (12. juli 2016) kommet med en overraskende og skarp uttalelse om den norske deltakelsen i Libya-krigen og norsk presses behandling av NATO-toppmøtet. Han skrev på Facebook:

«Hvis Irak krigen var ulovlig, som den var slik Kofi Annan sier, hva var da bombingen i Libya, som gikk lenger enn mandatet som FNs sikkerhetsråd ga. En krig som hele den norske offentligheten tiljublet. Nå stille som i graven. Ikke et eneste forsøk på å sette ting i perspektiv under dekning av Nato toppmøtet. Kun propaganda i norsk presse, neste like ille som propagandaen fra russisk presse mot «vesten». Det på tide å ta til vettet som Mikhail Gorbatsjov sier.»

jagland Libya

 

Når Fanden ville at intet skulle skje…

… nedsatte han en komité.  Alt tyder på at Terje Tvedt har helt rett i sin vurdering. Dette uavhengige utvalget er nedsatt under ledelse av en utenriksminister som allerede har fortalt offentligheten hvordan Libya-krigen skal evalueres:

Operasjonen i Libya var på mange måter svært godt gjennomført. I Norge er vi med god grunn stolte av vår innsats.

Vil den USA-lojale forgjengeren til Søreide foreta seg noe som helst som vil underminere konklusjonen til bestilleren? Vil Forsvaret, UD og Forsvarsdepartementet sikre at de prinsipielle og vanskelig spørsmålene blir stilt og besvart på en troverdig måte?

Det nærmer seg jul, så å svare et tydelig Ja på dette spørsmålet, ville vel være som å tro på julenissen.

Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre bærer begge et stort personlig ansvar for Norges krigsforbrytelser mot Libya.

En mulighet likevel

Utvalget ser ut som en komité nedsatt av don Corleone for å granske mafiavirksomheten i Italia. Her skal man legge Libya-krigen bak seg og strø sand på forutinntatte konklusjoner. Men likevel: Dette er en mulighet til å reise debatten på nytt. Norsk presse og det store flertallet av norske utenriksjournalister lå i koma under og etter Libya-krigen. Men nå som den igjen blir tema, blir det en sjanse for det som eventuelt måtte finnes av kritiske stemmer til å stille de nødvendige spørsmålene og å søke uavhengige svar.

Et unntak i den servile tausheten fra 2011 var NRKs program om krigen, som med fordel kan sees på nytt.

”Hva skjedde når fredsnasjonen Norge plutselig tok et hovedansvar for å bombe Libya? Hvordan kunne det skje med full nasjonal oppslutning? To av de mest sentrale norske pilotene forteller åpenhjertig om det historiske vendepunktet da Norge for første gang slapp bomber over Afrika.”

Hvorfor ikke intervjue Saif Gaddafi?

Sjøl om regjeringa Solberg vil begrave Norges forbrytelser en gang for alle, så er det ikke Solberg, Søreide og Petersen som bestemmer dette. I Libya skjer det også ting.

Gaddafis sønn, Saif Gaddafi, er i live, og spiller en politisk rolle i den omgrupperinga som skjer i Libya. Det lar seg gjøre å intervjue ham.

Saif Gaddafi har skrevet et memorandum om Libya-krigen, som er publisert på Herlandrapporten, og som også er publisert i mange medier internasjonalt. Petersen-utvalget kan prøve så mye det vil å se en annen vei. Men det kommer ikke unna dette memorandumet.

Gaddafi kommer med gode argumenter for at påskuddet for NATOs bombekrig var fabrikkert og forfalsket.

Han kommer med en rekke eksempler på krigsforbrytelser som ble utført av de militsene som Norge og NATO ga flydekning for.

Gaddafi viser også flere eksempler på hvilke lidelser det libyske folket har måttet gjennomgå etter den bombekrigen som vår utenriksminister er så stolt av.

Unprecedented racial and ethnic cleansing, genocide was committed against five Libyan cities and its people. 55% of Libyan people were forced to flee their country to the neighbouring countries. In addition, hundreds of houses were burnt in Bani Walid (17) and five other cities in Warshafana (18).

Furthermore, the destruction and flattening of the city of Sirte (19) and bombardment of residential populated areas in Benghazi (20) and Dernah. Even the cosmopolitan Tripoli faced the same fate of ethnic and racial cleansing especially in the areas loyal to Qaddafi.

Besides the systematic human rights abuses, the militias and their leaders destroyed the Libyan essential infrastructures (21). In July 2014 (22), they set Tripoli airport (23) and the aviation fleet (24) on fire as well burning number 24 & 25 oil reservoirs (25). Despite the militias destructive actions and brutal torture, the international community and the UN legal bodies ignored all these crimes and failed to bring these warlords to justice (26).

Vi skal sørge for at Petersen-utvalget vil bli konfrontert med alt dette. Utvalget vil ikke få ro, og dersom hensikten er å gjennomføre en æresbegravelse av våre forbrytelser i Libya, vil noen av oss sørge for at dette ikke blir oppnådd.

 

KampanjeStøtt oss

27 KOMMENTARER

  1. Skal denne «evalueringen» ha noen mening, så har vi (venstreradikale surrehuer) plikt til å minne vorres folk om avnazifiseringa av Tyskland. Bra håndarbeid av Ernst Jung. Tyskerne fikk etterhvert innsikt i nasjonale forbrytelser på 40-tallet. Våre i 2011?

    Spørsmål må reises underveis. «Hva gjorde dere med kontaktene i OAU og AU?»

  2. Men krigsforbryterne var ikke døde. De har ingenting lært. Siste nå er Jens Stoltenberg i Sør Korea: Vi, (Altså NATO) har plikt på oss å støtte USA som er under angrep fra Nord Korea!? Du har vel notert deg de koreanske flyene full lastet med atombomber som stadig flyr rett utenfor USAs grenser? Du vet vel også at USA tidligere ble bombet flatt av koreanerne? I en sånn situasjon står vi last og brast med vår nærmeste allierte!
    Hva fanden har koreanerne, som bor på andre siden av kloden her i USA å gjøre?! Ja jeg bare spør!

  3. Det skulle behövas en internationell krigsförbrytardomstol med domare enbart från länder som inte var engagerade i konflikten direkt eller indirekt.

  4. Bra oppsummering – du har «bare» glemt en ting: Det gjaldt ikke bare Libya. Ødeleggelsen av det landet førte blant annet til store våpensendinger og terrorister som dro til Syria, og som har vært medvirkende til at det har dratt så langt ut og blitt så brutalt.

  5. Lista over de landa som USA hadde planer om å «regimeendre» ble publisert i september 2000. Dokumentet heter Rebuilding Americas Defences og er utarbeidet av noen av de verste kriggshisserne us har fostra; Rumsfeld, Cheney, Wolfowitz, Franka Carlucci, John Negroponte, og hauger av tilsvarende gærninger. På lista finner vi selvsagt Iran, Irak, Syria, Libya og Nord-Korea. De har fortalt oss om sine planer, med store og klare bokstaver – i enkle vendinger. Og fortsatt går vestens befolkning på den samme kvekkende forklaringen – om gærne despoter i disse landa – og snille uncle sam som kommer bombende med fred, demokrati og menneskerettighter. Hva fanden er det med oss..?

  6. «Trond Andresen:
    Denne sida er forankra i evolusjonspsykologi. En innsikt som følger av dette feltet, er at vi mennesker har mange vikarierende motiver, som vi ikke vil snakke om, og hvor vi blir meget fornærma når andre antyder slikt om oss sjøl. Jeg forsøker å problematisere dette når det gjelder #metoo-bølgen.

    Det gode framtidssamfunn kan bare bli mulig når en tilstrekkelig andel av befolkninga åpent (og avslappa) agerer ut fra erkjennelsen om at vi alle har vikarierende motiver, og at det er uproblematisk at man snakker tydelig om dette. Det innebærer også at man aksepterer at andre i en samtale eller på f.eks. et styremøte(!) spekulerer om dine egne vikarierende motiver.»

    All politikk og omgang mellom mennesker består av vikarierende motiver. Så også i Libya. Derfor er det stilt som i graven.

  7. Noen definerer altså et velfungerende land som et land der man er i ferd med å bli kvitt hellig liv slik at djevelens tilhengere kan regjere, stjele, styre, knuse, ødelegge og drepe alt hellig liv slik de lyster uten å bli møtt med motstand.

  8. Det høres ut som man her har utnevnt en bukk til å passe på havresekken.

    Generelt betraktet har utnevnelse av en komité tre ulike formål:

    1. Man ønsker å legge lokk på saken og trekke den ut i det blå. Nærgående spørsmål kan kontinuerlig avvises med henvisning til at komiteen arbeider med saken, og inntil dette arbeid er ferdig har man ingen kommentar.

    2. Man ønsker å flytte skyld bort fra seg selv, og helst over på en motpart.

    3. Man ønsker en objektiv og uhildet gjennomgang av saken, for å få alle fakta på bordet.

    Sistnevnte alternativ gjelder utelukkende innenfor saker der fagfolk på området deltar, for eksempel for å undersøke en flystyrt, ol.

    De to andre komiteer kjennetegnes ved at de ledes av politikere som er utnevnt av politikere.

    • Jeg tror du har et for optimistisk synpunkt om punkt 3. Hvis flystyrten eller ulykken har en miliær eller politisk dimensjon, vil man gang på gang finne at granskningskommisjonen synes merkelig uvillig til å se på enkelte muligheter. Det må finnes flere titalls eksempler på dette. Bevismateriale blir ikke samlet inn, sentrale vitner blir ikke avhørt, relevante spørsmål blir ikke stilt osv, osv.

      • Havarikommisjonen kan være plukket ut av psykologiprofessorer som plukker ut sine tro tjenere eller folk de har knust. Disse tør ikke gå imot professoren eller er så redde for å bli kalt paranoide og bli tvangsinnlagt at de ikke våger å vurdere sammensvergelser og mord.

  9. Interessant med uttalelsen til Jagland.
    Det hadde vært bra om utvalget kunne bli presset til å svare på uttalelsen fra Jagland (tidl norsk statsminister og dagens generalsekretær i Europarådet, dvs en person som innehar en viktig stilling og rolle i dagens Europa). Og også få utvalget til å kommentere Storbritannias rapport om Libya-bombingen. Håper pågående journalister deretter kan stille utvalget ubehagelige spørsmål om mulige sprik mellom utvalgets rapport og Storbritannias rapport (men det re vel kanskje å håpe på for mye). Et oppfølgingsspørsmål til Stoltenberg kunne feks være å spørre om hvordan det føles å slippe 600 bomber over Libya samtidig samtidig som det går rosetog i Norge (noe for Skavlan?)

  10. Dette er en opfølging fra makthaverne på «faktisk.no». Man ser at kritikken ikke stilner og det bygger seg opp mer og mer. Da oppretter man , i særnorsk stil, en granskinskommisjon som tillater at granskerne står så nært de det gjelder at de på en måte nesten skal granske seg selv. De fleste av norskingene forstår ikke bæret av dette og går på limpinnen. men det viser at kritikk hjelper. Det plager dem. Snart skal dere få se storstilte forsøk på å stenge ned disse bloggene, som jo er dagen aviser. Et eksempel på hvor meget såkalt demokrati vi har i Europa ser vi nå i Katalonia. De de som skal representere blir fengslet. Da er veien ikke lang til en jakt etter oss også i en gitt situasjon.

    • Jakten på oss foregår hele tiden, planlagt og iverksatt av psykologiprofessorer og psykologer, muligens med hjelp av en del psykiatere, ormeyngel og fjertefølje. De har vel holdt på i rundt 60 år med å ta knekken på meg, men har antakelig ikke lyktes, ellers ville jeg neppe skrevet noe om dem og deres forbrytelser i fortid, nåtid og fremtid.

      Noe av vitsen er antakelig at jeg skal gjøres paranoid slik at de kan «behandle» meg til jeg dør, psykisk (åndelig) og fysisk. Dessverre for dem så viser det seg at det jeg forteller, stemmer, slik at sykdomsanklagene forsvinner i det tomme rom.

      I det siste har de sabotert internettforbindelsen min, men heldigvis fant jeg ut for noen år siden at jeg skulle ha et alternativt bredbånd i tilfelle de skulle gjøre nettopp det, så det tar meg omtrent 1 minutt å kople opp den muligheten. Ellers har jeg reserveløsninger på både Usenet og e-post.

      I tillegg skriver jeg om alt som hender meg, og alt jeg » ser» og «hører» slik at alle lese om det, spesielt de som har lignende erfaringer og har fåttt beskjed om at de er syke fordi «de er de eneste som opplever noe slikt». Det sier de sikkert til tusener av mennesker.

  11. Den norske Libyabombingen fortsetter. Rundt 28 oktober leverte Stortinget et dokument om den store norske våpeneksporten som selvfølgelig ikke interesserte noen av partiene fra «venstresida.» Det framgår at Norge i 2016 hadde solgt våpen for 3,6 milliarder kroner,noe som dividert med befolkningen gjør Norge til et aggressivt land innen våpenproduksjon.
    Det meste av salget foregikk til Gulfen og her var Emiratene (UAE) mottaker av 100 millioner kroner i norske våpen.
    Nå er haken ved dette at Emiratene er SaudiArabias aller nærmeste krigspartner i å legge Jemen øde. Høyst sannsynlig med norske våpen og ammunisjon.
    Elisabeth Reehorst har helt når hun drar linjen fra Libyakrigen til Syria,men det stopper ikke der:
    Norge tjener store våpenpenger på å ødelegge Jemen.
    Og så kan apparatet av profesjonelle tv-gråtekoner sitte og hulke over «tragedien» i Jemen uten å nevne regnskapene for norsk krigsindustri i ødeleggelsen av Jemen.
    Dette er det moderne Norge. Hykleri forfremmet til herskende ideologi.

    • Ny serie i NRKs «langsom-TV»-konsept: Vi venter på full åpenhet og uforbeholdne tilståelser fra Libyas norske bødler – tiår for tiår.

  12. Når Regjeringen etter fem års betenkningstid bestemmer seg for å nedsette ut utvalg, burde den i det minste ha gjort et forsøk på gi dette et skinn av uavhengig granskining. Myndighetene hadde her en mulighet for å trekke uavhengige og kritiske røster som professor Terje Tvedt inn i utvalget. Slik utvalget nå er sammensatt,synes dette å på mot en ren hvitvasking av det tverrpolitiske ansvaret for NATOs og Norges terrorbombing av Libya.

  13. «Libya-krigen skal “evalueres”. Hva betyr det?»

    Det betyr ihvertfall at Steigan har skrevet en råbra, gjennomdokumentert artikkel om saken.
    – Takk !-)

    Hold skrivefingeren på pulsen til utviklingen om krigsfornbryterne Stoltenberg, Støre og Faremo (forsvarsminister).

    Denne krigsforbrytelsen (mot norsk Grunnlov, samt FN-pakten) gjør også det samlede norske Storting siden Libya-krigen til medløpere kriminelt i angrepskrigen fra Norge, siden ingen har tatt opp det manglende stortingsmandatet ihht. Grunnloven § 25, som krever «etter Stortingets vedtak» for «tropper udenfor Rigets grænser».

    Stå på, Steigan !-)

    Vi, hele det norske folk, kan virkelig ikke la denne skumle presedensen med vilkårlig, ulovlig angrepskrig igangsatt nærmest privat av et par regjeringsmedlemmer, bli stående – om Norge på noe vis skal kalles «folkestyrt».

    Med bomber fra fly drepte vi bl.a. tre av Gadafis barnebarn på alder tolv år og nedover i deres hjem. !-[ – Fordi noen trodde at Gadafi – som FN ikke ga mandat til å agere mot – kanskje skulle være i det huset der barnebarna bodde. – Bomb huset til grus for sikkerhets skyld, må noen ha tenkt. Fordi Stoltenberg og Støre ba dem om det.

    «I Norge er vi med god grunn stolte av vår innsats.»?

  14. Petersen-utvalgets gransking av Norges inntreden og rolle i Libyakrigen var ferdig nå i juni og har siden vært til hvitvasking i UD, Forsvarsdepartementet og Forsvaret. På tide å spørre hvor det blir av den ?
    Når vil Libya-rapporten bli lagt fram for Stortinget ?

    I februar 2011 startet et opprør mot Gaddafi i Libya, oppfattet som del av «den arabiske våren». Det kom massiv info fra USA om at Gaddafi-regimet gikk brutalt til verks mot opprørerne og info v/ Hilary Clinton om forestående massakrer bl.a i Benghazi. Norske politikere kjøpte dette uten motforestillinger, selv om man i 2011 visste at det forut for Irak-krigen i 2003 var tilsvarende propaganda fra USA om at Irak hadde bio- og kjemi-masseødeleggelsesvåpen. En bløff i 2003 for å få oppslutning om «den internasjonale koalisjonen av villige» til å gå med USA i krigen mot oljelandet Irak. I 2011 var det svært få som så den parallelle bløffen for å få oppslutning om en internasjonal militær koalisjon mot oljelandet Libya.
    I februar-mars 2011 holdt norske politikere fast på at det var uaktuelt å gå inn i en krig mot Libya uten «FN-mandat». 17. mars, på initiativ fra Frankrikes president Sarkozy, voterte Sikkerhetsrådet over resolusjon 1975 som bla. åpnet for «flyforbudssone» over Libya for å beskytte sivilbefolkningen mot at Gaddafi kunne bruke fly mot opprøret. Flere viktige land avstod fra å stemme, bl.a Kina, Russland og Tyskland. Lørdag Allerede to dager senere, lørdag 19. mars, organiserte Sarkozy et møte i Paris for å danne en internasjonal militær koalisjon for angrep på Libya, der bl.a. utenriksminister Hillary Clinton deltok.
    Fredag 18. mars må Stoltenberg ha blitt bedt om å komme til dette møtet for at Norge skulle delta i koalisjonen mot Libya, med spørsmål om å delta med norske bombefly. Fredag 18. mars klarerte Folketinget i Danmark dansk deltakelse etter en slik henvendelse. I Danmark varte Folketingsmøtet utover kvelden og natten og endte med et Folketingsvedtak for deltakelse, slik dansk Grunnlov forutsetter før Danmark går inn i krigshandlinger i utlandet. Norsk Grunnlov krever også dette (§ 25), men her ble det ingen formell Stortingsbehandling. 18. mars (en fredag) var det som vanlig Statsråd i Norge, men Stoltenberg tok ikke opp norsk medvirkning i krigshandlinger mot Libya. Fredag 18. mars kl. 17 innkalte han sine nærmeste i APs toppledelse til et møte i Statsministerboligen. Det var utenriksminister Støre, forsvarsminister Faremo og statssekretær Barth Eide. Samt forsvarssjef Harald Sunde.
    På dette tidspunktet må Stoltenberg ha visst at Støre i mange uker allerede hadde drevet et diplomati overfor Gaddafi og opprørerne for å få til en fredsløsning. Støre hadde da til og med to norske diplomater i Tripoli. Enda 16. mars var Støre motstander av militære aksjoner i Libya. Men på ettermiddagsmøtet 18. mars kunne Stoltenberg vise til «FN-mandatet» dvs. Sikkerhetsrådets resolusjon 1975 fra dagen før. Den åpnet for «flyforbudssone» over Libya – dvs. bombing av flyplasser osv. Denne ettermiddagen bestemte de fire toppolitikerne fra AP raskt at Norge skulle gå inn med 6 norske F-16 fly mot Libya. Utover kvelden og neste morgen presset så Stoltenberg sine små koalisjons-partnere i den rød-grønne regjeringen, SP v/Navarsete og SV v/Halvorsen, til også å si ja – gjennom de i ettertid så berømte mobiltelefonsamtalene og sms’ene fredag kveld og lørdag morgen.
    Lørdag 19. mars reiset Stoltenberg til Sarkozy-møtet i Paris med bl.a Clinton, der han kunne love 6 norske F-16 fly til aksjonen mot Libya.
    Da var Frankrike allerede i gang med å bombe Libya. Gaddafi gikk inn i våpenhvile med opprørerne, men det stoppet ikke den franske bombingen. 23. mars meldte Frankrike at «flyforbudssone» over Libya var etablert ved at libyske flyplasser, radarer, antiluftskyts osv. var ødelagt. Først deretter, etter at flyforbudssonen var opprettet (i samsvar med Sikkerhetsrådets resolusjon), startet den norske bombingen. Hvorfor var det nødvendig å for Norge å bombe etter at flyforbudssonen var etablert ? 31. mars overtok NATO ledelsen av Libya-krigen, dvs. Norge deltok i en NATO-aksjon mot et land som aldri hadde gjort oss noe og på det tidspunktet heller ikke angrep noe NATO-land.
    Norsk bombing omfattet også sivile mål og infrastrukturer. I april ble bl.a. Gaddafis boligkvarter i Tripoli bombet av norske fly. 588 avanserte bomber ble sluppet fra norske fly over Libya helt fram til 31. juli. Hvorfor fortsatte norsk bombing så lenge etter at flyforbudssonen var opprettet 23. mars, altså langt ut over «FN-mandatet», dvs. Sikkerhetsrådets resolusjon om å beskytte Libya’s befolkning ?
    NATO-ledet bombing rammet og Libyas enorme vannforsyningsanlegg «Great Man Made River», som hadde gitt gratis vann til Libyas storbybefolkninger og irrigasjonsvann i dette ørkenlandet. 70 % av Libyas befolkning mistet vannforsyningen.
    Det er ikke i samsvar med «FN-mandatet» Stoltenberg påberoper seg (om å beskytte sivilbefolkningen). NATO fortsatte bombingen i september-oktober, bl.a ødela dette byen Sirte. 20. oktober ble Gaddafi funnet av opprørerne og lynsjet. 31. oktober trakk NATO-styrkene seg ut av Libyas luftrom.
    Den sterkt kritiske britiske rapporten til Underhuset om Libya-krigen kritiserer grunnlaget for at Storbritannina gikk inn i Libya-krigen, etterlyser analyser av hvem opprørerne var og hvem som ville tjene på en krig i Libya, og en analyse av konsekvensene av en krig før man gikk inn i den.
    Vi ser nå at NATO’s bombing av Libya ødela landet helt. Fra å være et fungerende land, med en levestandard tilsvarende Italia, har det etter NATOs bombing vært en «failed state» med konkurrerende krigsherrer, IS-dødsskvadroner, bandekriger, fritt frem for menneske-smuglere, dvs. store lidelser for det libyske folk.
    Den norske bombingen pågikk som altså var med på å forårsake dette, pågikk fra 24. mars til 31. juli. Hvorfor ? Når flyforbudssone var opprettet gjennom fransk bombing av flyplasser osv. allerede den 23. mars ?
    Det ble mer og mer åpenbart at NATO-bombingens mål var regimeskifte i Libya. Gaddafi hadde vært smart da olje ble oppdaget i Libya, klart å spille utenlandske oljeselskaper ut mot hverandre, og sikret Libya gode inntekter fra oljen. Han var og i ferd med å etablere en afrikansk internasjonal valuta som alternativ til å handle i dollar. Det var sterke krefter som ønsket ham fjernet og å få åpnet Libyas oljekilder i større grad for utenlandske interesser. (Når det gjelder Sarkozy, så hadde han mottatt 500 mill dollar fra Gaddafi i Libya til sin presidentvalgkampanje i Frankrike som takk for ulike tjenester, hvilket er ulovlig. Sarkozy hadde derfor personlige grunner til å stå sånn på for å få i gang krigmot Libya og fjerne Gaddafi, slik at de transaksjonene han hadde hatt med Gaddafi lettere kunne forbli skjult. Sarkozy har nå helt frem ti 2018 blitt tiltalt i flere ulike korrupsjonssaker i Frankrike).
    I 2003 førte statsminister Fogh Rasmussen Danmark inn i krigen mot oljelandet Irak, og Danmark hadde et omfattende engasjement.
    I 2008 ble Fogh Rasmussen generalsekretær i NATO.
    I 2011 førte statsminister Stoltenberg Norge inn i krigen mot oljelandet Libya, hvor Norge foretok meget omfattende bombinger.
    I 2014 ble Stoltenberg generalsekretær i NATO.

    22. juli 2011 ble det åpenbart for alle her i Norge at sikkerheten her hjemme hadde blitt forsømt av Stoltenberg-regjeringen. F.eks var stenging av Grubbegata for å sikre regjeringsbyggene mot attentat, ikke blitt utført til tross for saksbehandling gjennom 12 år. Det var bla. utsettelser av slik stenging v/ Statsministerens kontor, til tross for at scenarioer med bil-bomber var fremlagt.
    22. juli 2011 detonerte som kjent ABB sin hjemmelagete kunstgjødsel-bombe i regjeringskvartalet, pluss massakre på Utøya.
    Stoltenberg kunne være en samlende figur i «rosetoget» her hjemme etter denne ene bomben i Oslo, mens hans egne 588 bomber fortsatte å falle over i Libya.
    Libya-krigen burde ført til reaksjoner overfor Stoltenberg. Sannsynligheten er stor for at han slipper unna. I følge sin pressetalsmann har Stoltenberg selv bidratt som informant til Petersen-utvalgets rapport. Petersenutvalgets medlem oberst Gjert Lage Dyndal er en ambisiøs offiser fra Luftkrigsskolen, p.t. engasjert i NATO’s Strategic Analysis Capability team, som holder foredrag og skriver bøker om avansert luftkrig og som aspirerer til karriere i Luftforsvaret og i NATO. Jeg har selv sett et «like» fra Stoltenberg på Dyndals FaceBook-side. Altså har NATO’s og Stoltenberg sin egen mann i Petersen-utvalget.
    Det er all grunn til å stille forventningene ned for dem som mener at Petersen-utvalget bør ta et oppgjør med måten Norge kom med i Libya-krigen og hvorfor bombingen fikk pågå så lenge.
    Men det blir i hvert fall noen runder i Stortinget når rapporten fremlegges. Kanskje kan det være mulig å få enda en runde i Stortinget også om Grunnlovens § 25, der det den 8. mai 2018 ble votert over et forslag fra SP v/ Navarsete, KrF o.a. for å få skjerpe ordlyden og styrket Stortingets kontroll med hvor i verden regjeringen kan sende norske styrker i militære utenlandsoppdrag. 8. mai AP stemte sammen med Erna-regjeringen (H,FrP,V) – imot dette Grunnlovstekstendringsforslaget – AP sa riktignok at «denne saken vil vi uansett komme tilbake til».
    Lærdommen fra denne skitne krigen Norge deltok i, som ødela Libya – et afrikansk land som fungerte – burde i det minste føre til at kravet som Grunnlovens § 25 setter til Stortingsbehandling og Stortingsvedtak før Norge går inn i krigshandlinger og militære oppdrag i utlandet, blir skjerpet.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.