Av Ivar Austbø.
Ifølge The Washington Post, var det Hillary Clinton-kampanjen og Demokratenes Nasjonale Komité (DNC) som finansierte firmaet bak en rapport der det påstås at Trump har forbindelser med Russland som ikke tåler dagens lys. Ifølge rapporten satt også russerne på videoopptak av Trump i en kompromitterende situasjon, noe som kunne bli brukt til utpressing av den amerikanske presidenten.
Associated Press har av en kilde fått bekreftet historien om Clinton-kampanjen og DNCs rolle i finansieringen av Trump-rapporten.
Fusion GPS, et firma i Washington som driver «opposition research», ble i april 2016 ansatt av Clinton-kampanjen og DNC-advokaten Mark Elias for å koordinere undersøkelsen, ifølge Washington Posts kilder. Fusion GPS hyret så en tidligere britisk etterretningsoffiser ved navn Christopher Steele, som skrev rapporten.
Nyhetssiden Buzzfeed offentliggjorde rapporten 10. januar 2017.
Støtten fra de demokratiske partiet skal ha pågått til i slutten av oktober 2016. Christopher Steele skal da ha fortsatt med undersøkelser på eget initiativ, og han var frustrert over FBIs manglende respons på informasjonen de hadde mottatt av Steele og andre.
Fusion GPS hadde allerede gjort undersøkelser om Trump under det republikanske primærvalget, da på oppdrag av ukjente klienter tilknyttet det republikanske partiet.
Clinton-tilhengere vil med en viss rett kunne hevde at det ikke er noe spesielt oppsiktsvekkende at et firma som driver graving på politiske kandidater viser seg å være finansiert av motparten, og det var allerede rapportert i mediene at finansiering kom fra det demokratiske partiet.
Men dersom finansieringen av Fusion GPS’ arbeid på Trump er en helt uproblematisk «nothingburger» av en ikke-nyhet, så er det rart at folk som var involvert ikke erkjente forholdet da de ble spurt om det av journalistene Vogel og Haberman i New York Times.
Og det at Clinton-kampanjen og DNC selv finansierte rapporten vil bli et større politisk problem for demokratene dersom spesialetterforsker Robert Mueller, som nylig intervjuet Christopher Steele om rapporten, ikke finner noe som styrker de alvorlige anklagene.
Nyheten om denne finansieringen skjer dessuten samtidig med at Clinton på nytt er under kritisk søkelys for egne forbindelser til Russland, om hvorvidt det er en sammenheng mellom gigantiske donasjoner til Clinton-stiftelsen og salget av amerikansk uran til russiske interesser.
Et naturlig spørsmål i lys av det som kommer fram vil være om Clinton-kampanjens forsøk på å bruke Russland mot Trump til en betydelig grad har handlet om å angripe motstanderen for svakheter en selv har.
Det kan også hende at begge parter har hatt utilbørlig kontakt med Russland, men at dette ikke må sees som ensbetydende med forrædersk samarbeid med «fienden», der Russisk innblanding er ensbetydende med «krigføring». Når Russland blir et innenrikspolitisk våpen som brukes til å skade motparten med, så vil dette våpenet være mer effektivt jo større demon man kan skape av Russland. En slik eskalering, og klimaet av mistenksomhet, uforsonlighet den medfører, vil i den amerikanske politiske debatt kunne stå i veien for andre og viktige saker, og er også åpenbart farlig for verdensfreden.