Hva betyr folkeavstemningene i Veneto og Lombardia?

8

Som en gjenklang av folkeavstemninga om uavhengighet i Catalonia har de to regionene Veneto og Lombardia hatt hver sin folkeavstemning om mer uavhengighet av Roma. Avstemningene var ikke bindende. I Lombardia, som har Milano som hovedstad, ble ikke resultatet gyldig, siden mindre enn 50% av de stemmeberettigede deltok, nemlig 39%. Men av de som avga stemme svarte 95,3% ja på spørsmålet om mer sjølstyre. I Veneto, som har Venezia som hovedstad, var derimot resultatet gyldig, siden 57% av velgerne deltok. Der svarte 98% ja.

De røde pilene viser Lombardia og Veneto

Det er det EU-skeptiske høyrepartiet Lega Nord som styrer disse to provinsene, og dette partiet er grunnlagt for å bryte løs Nord-Italia fra resten av støvelen. I 1996 gikk partiet så langt at de erklærte opprettelsen av «den uavhengige republikken Padania» med hovedstad i Mantova.

Det ble ikke noe annet enn en italiensk «opera buffa», men det er likevel typisk både for Lega Nord og regionen. Folkeavstemningene i 2017 går ikke på noen måte så langt, men de viser de underliggende splittelsene i Italia.

Il campanilismo

Da Italia oppnådde uavhengighet i 1860, sa en av uavhengighetslederne at “Vi har skapt Italia, nå må vi skape italienere.” Det er mye i dette. Ved uavhengigheten var det bare et lite mindretall av innbyggerne som snakket italiensk, og landet hadde vært delt i tallrike bystater i mange århundre. I Italia snakker man om en form for patriotisme som kalles Il campanilismo. Kampanile er kirketårnet, og ideen er at man holder sammen så langt man kan se kirketårnet eller høre kirkeklokkene. I Veneto har separatistene til og med opprettet noe de kaller «Veneto Serenissimo Governo».

Hvor mye realitet er det i “Republikken Veneto”?

Republikken Veneto har røtter tilbake i byen Venezias gullalder på 1300-tallet og La Serenissima Repubblica Venezia.  Den gangen var Venezia en stormakt med kolonier langs Dalmatia-kysten, i det nåværende Hellas, på Krim og på Kypros. Det var en stor sjømakt og handelsveiene gikk helt til Kina (husk Marco Polo). Dagens Veneto er en av de rikere regionene i Italia med et BNP som er det dobbelte av hva fattige regioner som Calabria og Campania har, men det er ikke på topp i Italia. Det populistene i Veneto mobiliserer på er motstanden mot å la skattepengene går til Roma og til Sør-Italia.

Men «Serenissimo Governo di Veneto» er det ikke mange som tar alvorlig. Og verken Lombardia eller Veneto blir noe nytt Catalonia.

Det som er alvorlig er at Italia har mindre og mindre av det limet som binder landet sammen. Tjue år med stagnasjon tar på. Og politikerne i Roma er akkurat like korrupte og udugelige som det separatistene i nord sier at de er.

Noen av separatistbevegelsene i Europa

EU og regionalismen

I et forsøk på å knekke nasjonalstatene og nasjonalfølelsen har EU-ledelsen subsidiert regionalisme over hele Europa. Regionale språk er blitt oppmuntret. Penger er sendt til regioner for å dyrke deres egenart. Og det har de gjort. Som de herretenkende byråkratene de er, har EU-kommisjonen tenkt at de kan ta fra folk nasjonalfølelsen slik at de lettere lar seg integrere i et EU basert på de fire frihetene. Og de nasjonale parlamentene er langt på vei redusert til gummistempelutøvere. Men nasjonalismen har gjenoppstått i en langt sterkere regionalisme.

KampanjeStøtt oss

8 KOMMENTARER

  1. Det bør være klart for alle at EU ønsker å fjerne nasjonalstatene for slik å sikre seg mer makt. Og hva er vel bedre enn kapitalismens velkjente «splitt og hersk»?

  2. Husk på at seinmiddelalderens bystater var et absolutt høydepunkt i Europeisk historie, med lokale økonomier og bærekraft integrert i den lokale biosfæren og høyt funksjonelle byer som knyttet sammen borgerne på en unik måte: http://hilobrow.com/2011/11/04/douglas-rushkoff/

    Selv ser jeg for meg en ny verdensorden hvor EU avvikles og hver region har sin likeverdige stemme i en verdensregjering, etter Alexanders første mønster: Independent Regions.

    • «Wherever possible, work toward the evolution of independent regions in the worId; each with a population between 2 and 10 million; each with its own natural and geographic boundaries; each with its own economy; each one autonomous and self-governing; each with a seat in a world government, without the intervening power of larger states or countries.» – Christopher Alexander

      Forøvrig hentet fra verdens mest solgte bok om arkitektur, «A Pattern Language», som har 40-års jubileum i år. Et jubileum som forbigås i stillhet av arkitektstanden, som nærmest ser på denne boka som en satanistbibel. At den år ut og år inn ligger på bestselgertoppen innenfor deres genre, gjør nok så de river seg i håret. Samtidig som de gjør alt for å underlegge verden under en arkitektur, modernismen.

      «Norway’s Land Reform of 1859 was like America’s Land Ordinance of 1785 — planning based on surveys and private property, not around the land itself and community. Its a good time to revisit!» – Ross Chapin

    • Det er videre en løgn at vi ikke i dag har råd til å bygge like vakkert som i seinmiddelalderens byer: http://www.arkitekturupproret.se/svensk-forskning-inte-dyrare-att-bygga-vackert/

      Dessverre er dette et falskt meme som er implementert av arkitektstanden i hodene til beslutningstakere, planleggere og økonomer. Av denne grunn er Hurdal økolandsby verdens styggeste økolandsby, da lederen der er hellig overbevist om dette memets substans. Han er fullstendig hjernevasket av arkitektstanden, hvilket jeg fikk bekreftet under en samtale med ham for nøyaktig ett år siden. Av denne grunn bor ikke jeg i Hurdals økolandsby i dag!

      Selvsagt, får vi avviklet kapitalismen blir det enda enklere å bygge vakkert, da kostnadsspørsmålet knyttet til tid blir irrelevant. Vi vil kunne ta oss all verdens tid til å finpusse på de vidunderligste detaljer. I tillegg til at vi kan ta oss tid til dybdeintervjuer av og lange samtaler med brukerne, for slik å bygge de mest fantasirike og drømmeaktige mønsterspråk i bunn av våre prosjekter.

      Innenfor Christopher Alexanders verden eksisterer ikke arkitektkonkurranser. Disse ser han som en rein forbannelse. I en alexandrinsk verden utformes byene bed basis i mønsterspråk, som er borgernes poesi, utformet i fellesskap.

      Arkitektkonkurranser er kapitalistisk tankegods fundamentert i en kapitalistisk konkurransementalitet, ikke i borgernes drømmer og lengsler. Derfor er den nylig utlyste arkitektkonkurransen for Huntonstranda på Gjøvik dømt til å mislykkes.

      Fordømte arkitekter som ikke tar «A Pattern Language» på alvor!

  3. «de nasjonale parlamentene er langt på vei redusert til gummistempelutøvere. Men nasjonalismen har gjenoppstått i en langt sterkere regionalisme.»

    Nasjonal eller regional selvråderett er to sider av samme sak, men når det ikke finnes et parlamentarisk alternativ med politisk slagside som fremmer den nasjonale, så får den regionale vind i seilene. Mange av disse «utbryter-regionene» er av gammel dato, men det er først nå vi ser dem vokse over sine bredder. Dette er vel et folkelig svar på hovedsakelig økonomisk og politisk inkompetanse og korrupsjon i maktsentrene. Det sier seg selv at et samfunn der systemet bare gavner en liten prosentandel av befolkningen i lengden ikke er bærekraftig og vil feile.

    Jeg leste en artikkel (i går?) der fenomenet Catalonia var definert som «desentralisering», og at dette bare var et tegn i tiden som vi vil se mere av i årene som kommer.

  4. Lega Nord var representert i Berlusconis regjering – for øvrig sammen med fascistpartiet. En kan derfor ikke si at dette «lausrivingspartiet» har noe å klage over når det gjelder å bli holdt utafor «maktens korridorer»! Derimot har de gjort alt de har kunna for utdjupe kløfta mellom det rike Nord og det fattige Sør-Italia den tida de har sitti ved makta. Lega Nord kan heller ikke skryte av at de kjemper for rettene til noen språklig eller kulturell minoritet. Det fins en språklig minoritet i nord-aust, med sentrum i byen Udine, som omfatter ca. 500 000 friulansk-talende og som kjemper for retten til å bruke friulansk i skole og administrasjon (- de har til nå fått kjempa igjennom at gatenamna skal være både på friulansk og italiensk i denne delen av landet), men Lega Nord står på ingen måte på barrikadene i denne kampen – heller tvert i mot (- friulansk hører for øvrig til den retoromanske språkgruppa, som er et av de fire offisielle språka i Sveits). Italia kan såleis være et skoleeksempel på at kampen for økonomisk hegemoni på ingen måte trenger noen legitimering i form av språklig-kulturelle retter. I Katalonia kompliseres dette forholdet noe ved at den økonomiske og kulturelle dimensjonen faller sammen, men her er jo kravet om språklig-kulturell autonomi, sammen med regionalt sjølvsyre, blitt innfridd. At EU støtter rettene til språklige minoriteter må vi bare hilse velkommen, fordi det styrker folkegrupper som lenge har vært undertrykt av majoritetsbefolkninga i flere europeiske land (- samene i Norge burde såleis vært sjølvskrivne mottakerer av slik støtte!) Mer betenkelig er den markedsliberalismen som ligger nedfelt i både Roma- og Maastricht-traktatene, og som graver vekk det økonomiske grunnlaget nettopp i de distrikta mange av disse folkegruppene holder til.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.